Vedtekter til bygningsloven for Eide kommune, Møre og Romsdal

DatoFOR-0000-00-00-57
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1986-07-10-1541
Endrer
Gjelder forEide kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Eide

Kapitteloversikt:

Endret 10 juli 1986 nr. 1541, 18 jan 2000 nr. 79.

1. mars 1977
Til § 21 annet ledd.

I. Denne generalplanvedtekt gjelder for hele Eide kommune med unntak av de områder hvor det foreligger stadfestet reguleringsplan.

II. De arealer som omfattes av denne vedtekt kan ikke nyttes på annen måte enn vanlig der arealet ligger, og kan heller ikke tas i bruk på en måte som i vesentlig grad vil kunne vanskeliggjøre planleggingen eller gjenomføringen av generalplanen.

III. Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil 5 år fra stadfestelsen.

Miljøverndepartementet har 10. mars 1982 nr. 543 forlenget gyldighetstiden til med inntil 5 år fram til 1. mars 1987.

14. mars 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1, punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nemnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 608)

14. mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 608)

14. mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og
b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overa veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 608)

14. mars 1967
Til § 82.
1.Hyttebygging m.v. kan bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen. Fylkesmannen kan etter forslag fra bygningsrådet frita for eller gi utsettelse med disposisjonsplan for bestemte områder.
2.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2 og 94, jfr. § 93, samt kap. XV og XVI.
3.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1967 s 608)

Til § 107 første ledd.
1.0 Søknad
1.1 Innen hele kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter søknad etter plan- og bygningsloven § 93. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
1.2 Søknad om tillatelse til oppsetting av slik innretning som nevnt i punkt 1.1, skal inneholde opplysninger om farge og materialbruk på innretningen og bakgrunn som den plasseres på. Alle ytre mål på innretningen skal angis og utforming vises. Det skal også vises hvor innretningen skal plasseres, situasjonsplan for frittstående reklame og fasadetegninger, foto e.l. for veggmontert reklame. Søknadsmaterialet skal vise all eksisterende reklame på den eiendommen søknaden gjelder. 
2.0 Områdehensyn
2.1 Område regulert til industri:

I slike områder kan det tillates følgende type skilting/reklame:

a)Hovedtilførselsvei(er) skiltes med et skilt som angir navnet på industriområdet.
b)Inne på industriområdet benyttes felles oppslagstavle (1-3 stk avhengig av områdets størrelse og antall hovedtilførselsveier) som viser navn og evt. lokalisering av den enkelte bedrift.
c)Fasadeskilting med frittstående bokstaver og lysskilt kan godtas.
d)Det tillates ett frittstående reklameskilt per bedrift.

Størrelse og utforming må ikke være for dominerende og tilpasses det omkringliggende miljø. 

2.2 Områder med næringsvirksomhet som ikke er regulert til industri (eks. Eide sentrum):

Som hovedregel er det kun frittstående bokstaver/logoer (inkl. malte bokstaver/logoer) som kan godtas. 

2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljø:

Det må ikke oppføres frittstående reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maksimum skiltstørrelse være 0,6 m² . 

2.4 I rene boligområder:

Frittstående reklameinnretninger må ikke oppføres. Mindre reklameskilt (maks. 1,0 m² ) på forretninger, kiosker o.l., kan etter søknad oppføres i den grad de ikke sjenerer boligene. 

2.5 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l.:

Reklameinnretninger kan ikke oppføres dersom plasseringen ikke tar hensyn til forholdene på stedet. 

2.6 Næringsvirksomhet som inneholder flere virksomheter:

Firmaenes skilt skal samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomhet i lokaler med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt. 

2.7 I åpent landskap, parker og friområder:

Frittstående reklameskilt kan ikke oppføres. Reklameskilt tillates ikke plassert på stolper eller gjerder. 

3.0 Formingskriterier:
3.1 Størrelse, utforming og farge:

Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og miljøet forøvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.

3.2 Antall skilt:

For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter med flere fasader langs fortau eller gate. 

3.3 Frittstående bokstaver:

Reklame med frittstående bokstaver på fasade, kan eksempelvis utformes i materialer som plast, tre og metall. Reklamen kan belyses med spotlight (fortrinnsvis fra over eller undersiden).

Reklame med malte bokstaver skal fortrinnsvis males direkte på vegg (ikke på egen plate som festes på vegg). 

3.4 Lysskilt/lyskasser:

Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes. Lyskasser kan likevel tillates i områder regulert til industri, dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst. 

3.5 Eksponeringsflate:

Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter. Skilt skal ikke overskride et areal på 7,0 m² . Monteres flere skilt nær hverandre, regnes den samlede visuelle eksponeringsflaten som et skilt.

For særlig store bygninger og bygninger med stor avstand til trafikkareal, kan større skilt tillates. 

3.6 Uthengsskilt:

Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1,0 meter og skal ha en fri høyde over fortau på 2,5 meter. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri avstand til fortauskant/veikant. Største tillatte areal er 1,5 m² . 

3.7 Utarbeiding av skiltplan:

Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område. 

3.8 Plassering av reklame på bygg:

Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på møne, takflater eller gesims. 

3.9 Vise hensyn til ferdsel/omgivelser:

Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte. 

3.10 Løsfotreklame:

Løsfotreklame, som flyttbare innretninger for plakater, vimpler, flagg etc. er ikke tillatt. 

3.11 Markiser:

Markiser skal begrenses til vindusåpninger. Annen merking enn firmanavn eller logo skal ikke forekomme. 

3.12 Transparenter:

Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykket på den bygning eller bakgrunn det tilhører. 

3.13 Reklame i lufta:

Ballonger og andre reklameinnretninger i lufta, festet til bygning e.l, er ikke tillatt. 

4.0 Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.
4.1 Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre skilt, reklameinnretninger o.l., når det etter kommunens skjønn virker skjemmende eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for trafikken.

Innretninger som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

5.0 Unntak/overgangsordninger/dispensasjoner:
5.1 Landsomfattende/internasjonale kjeder (eks. Shell bensinstasjoner):

En del næringsvirksomhet er tilsluttet større landsomfattende og internasjonale kjeder/selskaper som har en felles standardisert profilering. Dette gjelder både utforming, størrelse og plassering av fasadeskilting/frittstående reklame.

Hvis profileringen er i strid med ovennevnte vedtekter, må næringsvirksomheten søke kommunen om en midlertidig dispensasjon fra skilt/reklamevedtektene. 

5.2 Generelt om dispensasjoner:

Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gjøre unntak fra vedtektens bestemmelser. 

5.3 Ikrafttredelse

Vedtekten trer i kraft ved kunngjøring.

(II 2000 18)

10. juli 1986 nr. 1541.
Til § 117.

I Eide kommune kan det i 3 år fra iverksetting av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

(II 1986 s 541)