Vedtekter til bygningsloven for Eidskog kommune.

DatoFOR-0000-00-00-60
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-05-24-429
Endrer
Gjelder forEidskog kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Eidskog

Kapitteloversikt:

30. september 1986 nr. 2263, 24. mai 1989 nr. 429.

25. okt. 1979.
Til § 21, 1. ledd bokstav a

I.

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Eidskog kommune, vedtatt av Eidskog kommunestyre den 20. februar 1978 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet idag. Vedtekten gjelder for arealer i Eidskog kommune som ifølge generalplanen skal utnyttes som jord-, skog- og naturområder og som er beskrevet under pkt. II.

Generalplanvedtekten omfatter ikke områder avsatt til hyttebygging i henhold til disposisjonsplaner godkjent av fylkesmannen.

II.

De områder som omfattes av vedtekten ligger innenfor en ytre avgrensing som dannes av kommunegrensen og av eksisterende og planlagte utbyggingsområder slik det er vist på vedlagte kart i målestokk 1:5.000 for Skotterud og Magnor, kart i målestokk 1:10.000 nr. 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, og 12, samt oversiktskart for hele kommunen i målestokk 1:100.000. Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

III.

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Innenfor de områder som i generalplanen er forutsatt nyttet som jord-, skog- og naturområde er det således forbudt å sette i verk bygge- eller anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til tradisjonelt jordbruk, skogbruk, jakt og fiske.

IV.

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V.

Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1979 s 424)

25. okt. 1979.
Til § 21, 1. ledd bokstav b

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Eidskog kommune, vedtatt av Eidskog kommunestyre den 20. februar 1978 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet idag. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II.

Vedtekten omfatter de planlagte byggeområder som er vist på kart i målestokk 1:5.000 for Skotterud og Magnor og kart i målestokk 1:10.000 nr. 5, 6, 7, 8, 9 og 10 og gitt Miljøverndepartementets påtegning i dag.

III.

I de planlagt byggeområder som er beskrevet under pkt. II, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV.

Denne generalplanvedtekt trer i kraft straks og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- og elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, likevel ikke utover 10 år.

(II 1979 s 425)

12. juli 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1400)

12. juli 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1400)

5. nov. 1984 nr. 1840
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a)Opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst. Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidet i større bredder enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd, og
b)hovedavløpsanlegg, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg, og
c)hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Bygningsrådet kan godta vannforsyning fra annen vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløpsanlegg og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd a.

(II 1984 s 510)

5. nov. 1984 nr. 1840
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal det gjøres rede for plassering av utendørsanlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må det dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal.

Etter at planen er godkjent av bygningsrådet, plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.

1.Boligenhet på over 60 m² brutto golvareal skal ha parkeringsplass på egen tomt for 2 biler, eller på fellesareal for 1,5 biler. Selvstendig boligenhet på under 60 m² skal ha parkeringsplass for 1 bil.
2.Kontor- og forretningsbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for minst 1 bil pr. 50 m² brutto golvflate i bebyggelsen. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Industribebyggelse skal ha oppstillingsplass for minst 1 bil pr. 100 m² brutto golvflate i bebyggelsen, eller minst 75 bilplasser pr. 100 ansatte - største antall benyttes. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
4.Lagerbygg skal ha 1 plass pr. 200 m² bebygget golvflate. Til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
5.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplasser for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
6.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.

Krav om oppstillingsplass for bil etter denne paragraf anses dekket i den utstrekning garasjer trer i stedet.

Bygningsrådet kan gjøre unntak fra disse krav.

Det kan settes vilkår for unntak.

(II 1984 s 510)

27. okt. 1983
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

(II 1983 s 621)

5. nov. 1984 nr. 1840
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

Ved søknad om oppføring av boligbygg skal garasjen være innpasset i planene selv om garasjen ikke blir bygget samtidig med boligen.

Vedtektene trer i kraft straks.

Fra samme tid oppheves vedtekter til bygningsloven §§ 67 og 69 nr. 3 for Eidskog kommune, stadfestet av departementet 12. juli 1967.

(II 1984 s 510)

12. juli 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1400)

12. juli 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapitler III og IV og i § 65 følgende §§ 93 a, 94, 95, 96 og 97.

(I 1967 s 1400)

13 sept. 1976.
Til § 81.
1.For skoghusvær skal - med unntak av §§ 74 nr. 1, 97 og 99 - bygningslovens bestemmelser gjelde fullt ut - herunder også bestemmelsene i § 81 første ledd.
2.Før byggetillatelse gis for skogshusvær skal det være fremlagt uttalelse fra skogrådet om det av hensyn til driften av skogeiendommen er behov for omsøkte skoghusvær.
3.Skoghusvær må ikke plasseres nærmere vassdrag (bekk, elv, tjern, sjø o.l.) enn 100 m, målt horisontalt fra strandlinjen ved gjennomsnittlig flomvannstand.
4.Bygningsrådet kan føre bygningskontroll.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt. Denne unntaksadgang gjelder dog ikke unntak fra bestemmelsene i kap. III og IV og i § 65 samt fra § 81 første ledd for øvrig utover det som følger direkte av denne bestemmelse.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1976 s 286)

26. sept. 1984 nr. 1709.
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan og på grunnlag av reguleringsplan.
2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 100 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand eller nærmere riksveg enn 30 m og veg åpen for allmenn ferdsel enn 12,5 m målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som er nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens bestemmelser i kap. III og IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, § 74 nr. 2, § 75 nr. 1, §§ 87, 91, 92, 93, 94, 95, 96, 97, 109, og kap. XV og XVI.
4.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene i denne vedtekt.
5.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Eidskog kommune, stadfestet 25. oktober 1979.

(II 1984 s 452)

27. okt. 1983
Til § 93, 3. og 4. ledd.

Bygningslovens § 93, 1. ledd (søknad om byggetillatelse) gjelder ikke for bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen og som

a.ikke har større grunnflate enn 10 m².
b.ikke har større mønehøyde enn 2,5 m.
c.ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.

Tilsvarende gjelder § 93, 1. ledd heller ikke for oppføring av innhegning mot veg.

(II 1983 s 621)

28 mai 1975
Til § 104.

Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av eiendom holdes i ryddig og ordentlig stand. Bygningsrådet kan i spesielle tilfelle gjøre unntak for områder utenfor tettbebygd strøk. Bygningsrådet kan forby lagring eller annen bruk av ubebygd del av eiendom, når den etter rådets skjønn vil virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre.

Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1975 s 201)

30. september 1986
Til § 117.

Eidskog kommune har 30. september 1986 fastsatt følgende forskrift:

I Eidskog kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 - plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 81, 84, 86 a, 86 b og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter veglov er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 746)

24. mai 1989 nr. 429
Til § 117.

Eidskog kommunestyre har 14. mars 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 21. januar 1987 nr. 2263 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Hedmark har 24. mai 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 125)