Vedtekter til bygningsloven for Eidsvoll kommune.

DatoFOR-0000-00-00-61
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1995-07-04-661
Endrer
Gjelder forEidsvoll kommune, Akershus fylke
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Eidsvoll

Kapitteloversikt:

Endret 30 juni 1986 nr. 1510, 4 juli 1995 nr. 661.

13. juli 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til, eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57. Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2, første punkt, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 1038)

13. juli 1966
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1966 1040)

13. juli 1966
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin adkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1966 1040)

13. juli 1966
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

(I 1966 1040)

13. juli 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 1040)

25. jan. 1972
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- eller skogbruk gjelder bygningsloven i sin helhet.

(I 1972 110)

27. juni 1969
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter foreligger, er det i kommunen ikke tillatt å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger samt tilhørede uthus bare beregnet på å bebos i kortere tidsrom.

Enkelttomt i allerede eksisterende hytteområde kan, når særlige grunner foreligger, etter bygningsrådets skjønn fradeles og tillates bebygget med hytte.

2.Bygninger som er nevnt i nr. 1, kan i områder hvor generalplan m/vedtekter foreligger, bare oppføres etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 også gjelde §§ 63, 66 nr. 1, 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.

For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal bygningslovens § 66 nr. 2 og § 75 gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om ansamling av hytter er av slik størrelsesorden at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon etter denne vedtekt.

4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1969 s 881)

4. juli 1995 nr. 661
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.oppretting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 0,6 m².

(II 1995 s 252)

4. juli 1995 nr. 661
Til § 107 første ledd:
1.Innenfor Eidsvoll kommune gjelder at skilt, reklameinnretninger o.l. over 0,6 m² ikke kan settes opp uten etter tillatelse fra kommunen. Ved behandling i kommunen gjelder §§ 94 og 95 tilsvarende. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
2.Skilt skal være samstemte med fasaden på bygget. Farger og hovedoppdeling av fasaden på bygget og nabobyggene skal respekteres.
3.Skilt bør plasseres på husets hovedfasade i tilknytning til dør eller vindu. Skilt bør plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med gesims eller annen fasadeutsmykning. Det skal ikke være sammenhengende skilt over hele bygnings-/forretningsfasaden.
4.Takskilt tillates ikke plassert på møne. Skilt på gesims eller takflate kan tillates dersom det lages av frittstående bokstaver.
5.Uthengsskilt skal maksimalt stikke 0,8 m ut fra fasaden og størrelsen skal ikke overstige 0,6 m². Av omsyn til sikt og ferdsel skal uthengsskilt plasseres tilstrekkelig høyt på fasaden.
6.For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
7.Dersom lysskilt skal brukes, skal de være i tråd med pkt. 1 og 2. Skiltene skal være slik at det er teksten og evt. firmasymbol som gir lys. Blinkende eller bevegelige skilt tillates ikke.
8.På fredede eller bevaringsverdige bygninger gjelder at skilt, reklameinnretninger o.l. ikke kan settes opp uten etter tillatelse fra kommunen. Skilt/reklame i form av lyskasser tillates ikke på denne typen bygninger. Størrelsen på uthengsskilt på slike bygninger må ikke overstige 0,6 m².
9.Markiser skal være avgrenset til vinduene. Utformingen og fargen må harmonere med bygningen og miljøet forøvrig. Av omsyn til sikt og ferdsel skal markiser plasseres tilstrekkelig høyt på fasaden.
10.Flagg/vimpler med reklameinnslag skal ikke dominere bebyggelse/miljø. Plasseringen skal ikke være til hinder for ferdselen.

Frittstående reklameinnretninger tillates ikke satt opp i gang-/kjøreareal.

11.I industriområder tillates det satt opp frittstående skilt. Størrelsen må tilpasses bebyggelsen.
12.I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.

(II 1995 s 252)

30. juni 1986 nr. 1510.
Til § 117.

I Eidsvoll kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77, plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs paragrafer 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 523)