Vedtekter til bygningsloven for Elverum kommune

DatoFOR-0000-00-00-63
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2004-10-18-1418
Endrer
Gjelder forElverum kommune, Hedmark
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Elverum

Kapitteloversikt:

Endret 15 juli 1987 nr. 645, 15 juni 1989 nr. 482, 29 sep 1995 nr. 844, 18 okt 2004 nr. 1359, 18 okt 2004 nr. 1418.

21 sept. 1966
Til § 49 nr. 1.
1.Fordeling av refusjonsbeløp for veg, vann og kloakk skal skje etter § 48 nr. 3 og 4, innenfor et område begrenset av:
A.Østsiden av Glomma.

Olav Schulstads veg fra Glomma til Strandbygdvegen, Korsbakkvegen fra Strandbygdvegen til Sandbakken, en rett linje fra krysset Korsbakkvegen - Trysilvegen - Sandbakken til det punkt hvor den nye brannstasjonstomts nordgrense skjærer Gamle Tryvilveg. Videre langs Gamle Trysilvei til krysset mellom denne og den prosjekterte forlengelse av Dammenvegen. Videre langs den prosjekterte forlengelse av Dammenvegen til krysset med Liavegen. Videre langs Liavegen til krysset mellom denne og Frydenlundsvegen og langs Frydenlundsvegen til krysset med Kirkevegen. Så følger linjen Kirkevegen til Storgata og videre i samme retning vestover til Glomma.

B.Vestsiden av Glomma.

Fra Glomma langs Elverum Dampsag & Høvleris nordgrense til Grindalsvegen og videre i samme retning vestover til gaten østenfor Elverum stasjon ved Il- og fraktgodsbygningen. Derfra sørover langs denne gate til sønnenfor stasjonsbygningen og videre i omtrent samme retning langs den prosjekterte gate under Hamarvegen og langs Solør-banen fram til Vindheiavegen. Derfra langs Vindheiavegen til Vestsivegen (fylkesveg D 505). Langs Vestsivegen til Museumsvegen og videre langs Museumsvegen fram til Glomma.

2.Utenfor disse områder fordeles utgiftene med en halvpart i forhold til eiendommens grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommens tillatte utnyttelse.

(I 1966 s 1435)

21. juni 1966
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 pkt. f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget, kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjon.
3.Bestemmelsene i § 46 nr 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1966 s 903)

18. oktober 2004 nr. 1359
Til § 66a.
1.Elverum kommune kan kreve at byggetiltak innenfor det området av Leiret og Vestad med nærliggende områder, som til enhver tid omfattes av områdekonsesjon gitt til Elverum Fjernvarme AS etter lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret.
2.Forslag til Retningslinjer for krav om tilknytning til fjernvarmeanlegg etter vedtekt til plan- og bygningslovens § 66a, legges til grunn ved kommunens behandling om fjernvarmetilknytning.
3.I områder hvor det foreligger fjernvarmekonsesjon trer tilknytningsplikten i kraft etter følgende vurdering:

Kommunen skal forelegge fjernvarmekonsesjonshaver (Elverum Fjernvarme AS) følgende saker for vurdering om tilknytningsplikten skal gjøres gjeldende for det konkrete byggetiltaket:

a.Nybygg av enhver kategori større enn 300 m² BRA (bruksareal). Ved rekkehus og lignende regnes summen av rekken/enhetene som ligger samlet.
b.Tilbygg og hovedombygning av større areal enn 300 m² BRA.

Fjernvarmekonsesjonshaver har to ukers svarfrist om tilknytningsplikten ønskes benyttet.

(II 2004 hefte 5)

5. nov. 1984 nr. 1841
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare deles eller bebygges dersom:

a.Opparbeidet og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst. Det kan ikke kreves at vegen blir utlagt og veg opparbeidet i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1 første ledd.
b.hovedavløp, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning fører til, langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan godta avløpsforbindelse til annet hovedavløp,
c.hovedvannledning fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. vannledning.

Kommunen kan gi regler om utføringen.

Veg, hovedavløp og hovedvannledning som er lagt av grunneier (fester) holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet til full bredde etter første ledd a.

(II 1984 s 512)

5. nov. 1984 nr. 1841, 15. juli 1987 nr. 645.
Til § 69 nr. 3.
1.I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i bygningslovens § 69. Bygningsrådet kan kreve at det som bilag til reguleringsplan eller bebyggelsesplan følger plan i bestemt målestokk for utforming av ubebygd areal og fellesareal. Det kan kreves at denne plan omfatter terrassering, planering, beplantning, forhager, lekeplasser, biloppstillingsplasser, tørkestativ, søppelkasser, sykkelstativ, private kjøre- og gangveger, avkjørsler til offentlig veg o.l. Når et areal som er større enn ca. 5 da. skal bebygges under ett, skal alltid slik plan innsendes. Det samme gjelder plan for småbarnlekeplasser når det bygges mer enn en boligtomt under ett. Rådet kan påby endringer i innsendte planer etter retningslinjer rådet trekker opp. Rådet kan herunder blant annet kreve at verdifullt landskap og vegetasjon bevares. Etter at planen er godkjent av bygningsrådet plikter eieren (festeren) å opparbeide arealet i overensstemmelse med planen uten unødig opphold. Bygningsrådet kan sette frist for fullføring av opparbeidelsen, slik at utenomhusanlegg blir ferdigstilt samtidig med bebyggelsen. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike.
2.Ved boligbebyggelse bør det for hver leilighet avsettes uteareal på minimum 30 m².
3.For lekeplasser i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner legges følgende norm til grunn:
a.Barnehager og daghjem skal plasseres sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
b.Sentrale lekefelt skal anlegges for boligområder med 600 boliger eller mer. Feltet skal være lett tilgjengelig for hele området med mest mulig trafikksikker atkomst. Feltet skal være ca. 6 dekar, ha variert terreng og gi mulighet for virsomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser. Det skal i feltet være mulighet for anlegg av toaletter og leskur. Det må legges vekt på muligheten for å bevare naturskapte forhold.
c.Ballfelt for større barn bør anlegges for minst hver 150 boliger. Feltet skal være lett tilgjengelig fra hele boligområdet med mest mulig trafikksikker atkomst innenfor en avstand av maksimalt 400 meter. Feltet skal være minst 2 da. og ha en form som kan gi plass for en bane på minst 20 x 40 meter med gras, eventuelt grus eller asfaltdekke.

Banen må ikke ligge så nær gate eller bebyggelse at dette hindrer fri utfoldelse. I tilknytning til ballfeltet kan det innpasses kvartalslekeplass, men de ulike lekearealene må ligge klart atskilt fra hverandre.

d.Kvartalslekeplass bør anlegges for hver boliggruppe med 150 boliger. Arealet skal være minst 1,5 da., ikke ligge lenger fra bolig enn 150 meter og ikke liggge til sterkt trafikkert gate. Arealet bør ha variert terreng, lun beliggenhet og det må etterstrebes å verne om naturlig trevegetasjon. Plassen skal være utstyrt med lekeredskap. Kvartalsplassen kan avsettes på boligtomter eller som fellesareal for flere tomter med 25 leiligheter eller mer.
e.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper i en avstand av maksimalt 50 meter fra boligen. Atkomsten til sandlekeplassen skal være trafikksikker og ikke finne sted mot gate med gjennomgående trafikk. Arealet skal være minst 100 m² og gi plass for sandkasse, bord og benker for barn og voksne.
f.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under punkt 1-5, men hvor disse ikke blir bygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplassen m.m. skal gjennomføres.
4.Bygningsrådet kan for det enkelte område eller i reguleringsbestemmelser for de enkelte planer fastsette skjerpelser eller lempninger i ovennevnte krav, hvor forholdene gjør det særlig nødvendig.
5.Parkeringsarealer:
a.Ved boligbebyggelse skal det være minimum 1 bilplass pr. leilighet. Det skal også være gjesteplass for hver annen leilighet. For hybelleilighet gjelder de samme krav.
b.Ved industri og lagerbebyggelse skal det være 1 bilplass pr. 100 m² bebygget gulvareal eller 1 bilplass pr. 2 ansatte.
c.Ved kontor- og forretningsbebyggelse, forsamlingslokaler, restaurantlokaler o.l. skal det være en bilplass pr. 50 m² bebygget gulvareal (egenparkering + korttidsparkering), i tillegg til dette kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
d.Institusjoner, hoteller, bensinstasjoner, teatre, kinoer, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha oppstillingsplasser for biler og tilfredstillende ut- og innkjøringsforhold etter bygningsrådets bestemmelse.
e.Bestemmelsene ovenfor om krav til antall oppstillingsplasser for biler bortfaller i den utstrekning garasjeplass trer i stedet, jfr. vedtekt til § 76. Bygningsrådet kan for sentrale bydeler i spesielle tilfelle godkjenne at biloppstillingsplassene helt eller delvis blir anordnet på annet sted i rimelig nærhet.
f.Dersom det etter bygningsrådets skjønn er påkrevd, kan det kreves avsatt og opparbeidet snuplass for biler på egen grunn.
g.Bygningsrådet kan for den enkelte tomt eller i reguleringsbestemmelsene for de enkelte planer fastsette skjerpelser eller lempninger i ovennevnte krav, hvor forholdene gjør det særlig nødvendig.

Vedtekten trer i kraft 1. august 1987.

Fra samme tid oppheves forskrift av 5. november 1984 nr. 1841 om vedtekt til § 69 nr. 3 punkt 5.

(II 1984 s 512, II 1987 s 330)

5. nov. 1984 nr. 1841
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfeller.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1984 s 512)

5. nov. 1984 nr. 1841.
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. Ved søknad om byggetillatelse skal det angis garasjeplass svarende til antall leiligheter.

(II 1984 s 512)

21. juni 1966
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1966 s 903)

2. juni 1977
Til § 81.
1)For driftsbygninger i jord- og skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og i § 65 første ledd og § 68 også gjelde bygningslovens §§ 87, 93, 94, 95, 96 og 97 samt kap. XV og XVI.
2)For husvær til seterbruk og skogsdrift skal foruten bestemmelser i første ledd også gjelde følgende bestemmelser:
a.Bygningslovens §§ 66, 70, 74, 81 første ledd (for så vidt angår avstandsbestemmelsene), 91 og 109. Bygningsrådet kan føre bygningsprotokoll, jfr. bygningslovens § 97.
b.Husvær til seterbruk og skogsdrift kan ikke oppføres nærmere vassdrag - som det etter bygningsrådets vurdering er knyttet almenne friluftsinteresser til - enn 100 meter. Avstanden fra vassdrag måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. I saker som vedrører bestemmelsene skal friluftsnemndas uttalelse innhentes før vedtak treffes.
c.Husvær til seterbruk og skogsdrift kan ikke oppføres nærmere offentlig veg enn vegloven bestemmer, for private veger skal minimumsavstanden være 12,5 meter fra midtlinje veg.
d.Tomt for husvær til seterbruk og skogsdrift tillates ikke fradelt.
e.Før bygningsrådet tar standpunkt til søknad om byggetillatelse for husvær til seterbruk og skogsdrift skal søknaden være forelagt landbruksnemnda (jordbruksetaten/skogbruksetaten) til uttalelse om behovet for slik bygning på eiendommen.
3.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne vedtekt. Denne unntaksadgang gjelder dog ikke fra bestemmelsene i kap. III og IV og i § 65 første ledd, § 68, samt § 81 første ledd for øvrig ut over det som følger direkte av denne bestemmelse.

(II 1977 s 209, II 1984 s 512)

16. feb. 1983
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter, eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Elverum kommune ikke tillatt å fradele, hereunder bortfeste tomter for eller å oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus.
2.Der generalplan med stadfeste vedtekter foreligger, kan fradeling av tomt og oppfering av bygning som nevnt under pkt. 1, bare foretas etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.
3.Bygninger som nevnt under puntkt 1 kan ikke oppgøres nærmere offentlig veg snn vegloven bestemmer, for private veger skal minimumsavstanden være 12,5 meter fra midtlinje veg.

Bygninger som nevnt under punkt 1 kan ikke oppføres nærmere vassdrag ann 100 meter. Avstanden måles fra strandlinjen i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomstand.

4.For fradeling og bygninger som nevnt under punt:kt 1. skal foruten bygningslovens kap. III og IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 63, 66, 70, 71, 72, 73, 74 nr 2, 87, 93, 94, og kap. XV og XVI, samt byggeforskriftenes kap. 49.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
6.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Elverum kommune, stadfestet den 18. januar 1979.

(II 1983 s 99)

1. nov. 1983
Til § 93, 3. og 4. ledd.

Reglene i § 93 første ledd skal ikke gjelde for bygninger som føres opp i tilknytning til eksisterende bebyggelse på eiendommen, som:

a.ikke har større grunnflste enn 10 m².
b.ikke har større mønehøyde enn 2.5 meter.
c.ikke skal nyttes til beboelse, næringsdrift eller garasje eller naust.
d.ikke plasseres nærmere naboeiendom enn 4 meter.

Vedtekten gjelder fra 1. januar 1983.

(II 1983 s 95)

18. oktober 2004 nr. 1418
Til § 107.

I

Alle skilt og reklameinnretninger i kommunen er underlagt plan- og bygningsloven (§ 107) og egen vedtekt til § 107, for de kommuner som har egen vedtekt stadfestet av departementet. I tillegg gjelder Veglovens § 33. Kommunen er ansvarlig myndighet og håndhever Veglovens krav i forhold til kommunale veier. Vegkontoret i fylket er ansvarlig myndighet for riksveier, europaveier og fylkesveier. Vegloven sier at alle skilt som henvender seg mot veien og de veifarende er søknadspliktig.

Se også tilhørende retningslinjer med bildeeksempler. 

1. Søknad - godkjenning
1.1 Innen Elverum kommune må ingen skilt, reklameinnretninger o.l. settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom.
1.2 Kommunen kan kreve utarbeidet en samlet skiltplan for hele bygningen eller et avgrenset område. Skiltplanen kan være frittstående.
1.3 Disse vedtektene gjelder ikke for skilt/transparenter med inntil 3 ukers varighet tilknyttet festivaler, idrettsarrangementer o.l. over eller langs veger/gater, så lenge skiltingen ikke er til fare eller ulempe for trafikken. 
2. Reklameinnretninger - utforming
2.1 Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. De skal ha moderat størrelse, utforming og farge og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig.
2.2 På fredede, bevaringsverdige eller andre bygninger med kulturhistorisk interesse skal det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset stedets karakter og historie. Skilt og reklameinnretninger skal utføres i materialer tilpasset bygget og miljøet.

Før godkjenning skal forslag forelegges antikvarisk myndighet.

2.3 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og ha en fri høyde over fortau på min. 2,5 m.
2.4 Løsfotreklame/fortausskilt/gatebukker kan tillates i åpningstiden, men kun 1 stk. pr. forretning.

Alle fortau skal ha uhindret, rettlinjet bevegelsessone på minimum 1,5 m.

For fortau som har møbleringssone kan denne benyttes. Løsfotreklamen kan også plasseres inntil fasadevegg og maksimalt stikke 1 m ut fra veggen.

Løsfotreklame utenfor kjøpesenter vurderes særskilt. Der tillates ikke 1 stk. pr. forretning.

For butikker med spesiell lang fasade mot gate kan det vurderes å tillate mer enn 1 stk. løsfotreklame pr. forretning.

2.5 Følgende skilt/reklameinnretninger er ikke tillatt:
-Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger.
-Frittstående reklameinnretninger.
2.6 Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes.

I områder regulert til industri kan lyskasser godkjennes, hvis de ikke vil virke dominerende i forhold til bygget og omgivelsene.

Med lyskasse menes andre former enn frittstående bokstaver og symboler som er/kan belyses innenfra.

2.7 Skilt, reklameinnretninger eller logofarger bør ikke dekke mer enn ¼-del av bygningens horisontale fasadelengde, men kan i spesielle tilfeller tillates, tilpasset bygningen.
2.8 Skilt og reklame på vindusflater bør ikke dekke mer enn ¼-del av vinduet.
2.9 Ved bruk av plateskilt, skal platens farge(r) være tilpasset byggets farger og materialer.
2.10 Fremmedreklame, dvs. reklame uten tilknytning til virksomheten, skal ikke tillates.
2.11 Bruk av neonlys på nye skilt godkjennes ikke.
2.12 Flagg/vimpler skal ikke tillates innenfor sentrumsområde (def. i kommuneplanens arealdel 2003-2014, delplan for Elverum byområde, 18. juni 2003) og ellers ikke dominere bebyggelse/miljø. 
3. Plassering
3.1 Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på husets hovedfasade eller annen fasade langs fortau/gate og i tilknytning til dør.
3.2 Følgende plassering av skilt/reklame er ikke tillatt:
-På møne, takflate eller gesims.
-På stolper, master, gjerder, støyskjermer e.l.
3.3 På baldakin og markiser tillates bare firmanavn/logo. Etter en helhetsvurdering kan likevel annen reklame tillates.

Markiser skal avgrenses til dør- og vindusåpninger og tilpasses bygget.

II

Forskriften opphever forskrift 29. september 1995 nr. 844 om vedtekt til plan- og bygningslovens § 107, Elverum kommune, Hedmark.

(II 2004 hefte 5)

30. juni 1986 nr. 1508.
Til § 117.

I områdene Svartholtmarka og Stavåsen i Elverum kommune, slik avgrensningen er beskrevet under og vist på kart datert 17. april 1986 kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 - plan- og bygningslov av 14. juni 1985, ikke settes igang arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Dette midlertidige plankrav gjøres gjeldende for de samme arealer slik de var begrenset i regionplanvedtekt, stadfestet av Kommunal- og arbeidsdepartementet 26. februar 1971 og som generalplanvedtekt stadfestet av Miljøverndepartementet 24. september 1980, dog med det unntak som er nevnt under. 

Området i Svartholtmarka har slik avgrensning:

Fra et punkt på tidligere fv. D-536, ved Odins veg der høgspent kraftlinje krysser vegen, punkt 1. Derfra langs fv. D-536 til Horna bru, punkt 2. Derfra langs Horna og Jømna til Nøtåsen bru på fv. D-530, Melåsbergvegen, punkt 3.

Videre i rette linjer fra punkt 3 gjennomløpende de påfølgende punkter:

Punkt 4: Trigonometrisk punkt på Furuknappen, høyde 318 m o.h.

Punkt 5: Kryss mellom Kvithammarsbergvegen og høgspentlinja.

Punkt 6: Kryss mellom høgspentlinje og Mastmovegen.

Punkt 7: Kryss mellom høgspentlinje og skogsbilveg, ca. 90 m vest for Løchtigdammen - og derfra tilbake til utgangspunktet. 

Området i Stavåsen har slik begrensning:

Fra punkt 1, kryss med rv. 25, Trysilvegen og fv. D-545, Hernesvegen.

Derfra i rette linjer gjennomløpende følgende punkter:

Punkt 2: Kryss mellom høgspentlinjer, Lutufallslinja og Stavåsen skogsbilveg.

Punkt 3: Kryss mellom kommunal veg over Svanåsen og tømmerveg til Rismyhrkoia mellom Otterstad og Svanheim.

Punkt 4: Sydspissen av Okstjern - og derfra tilbake til utgangspunktet.

Unntatt er del av reguleringsplan nr. 2/79, stadfestet 8. april 1980.

Områdene er vist på kart i M = 1:10.000.

(II 1986 s 521)

13. aug. 1986 nr. 1744
Til § 117.
1.Elverum formannskap vedtar med hjemmel i planloven av 1985 § 117 følgende forskrift:

I Elverum kommune kan det fram til 1. juli 1989 ikke fradeles, herunder bortfestes tomter for eller oppføres bygninger som er nevnt i plan- og bygningslovens § 82, dvs. fritidshus med tilhørende uthus, uten samtykke fra bygningsrådet.

2.Saken avgjøres av formannskapet med hjemmel i kommunelovens § 22.

(II 1986 s 589)

15. juni 1989 nr. 482
Til § 117.

Elverum kommunestyre har 5. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrifter av 30. juni 1986 nr. 1508 og 13. august 1986 nr. 1744 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Hedmark har 15. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 146)