Vedtekter til bygningsloven for Enebakk kommune.

DatoFOR-0000-00-00-64
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2011-10-10-1539
Endrer
Gjelder forEnebakk kommune, Akershus fylke
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Enebakk

Kapitteloversikt:

Endret ved forskrifter 1 sep 1986 nr. 1945, 28 feb 1996 nr. 241. 10 okt 2011 nr. 1539.

15. feb. 1985 nr. 318
Til § 21 første ledd bokstav a.

I. Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Enebakk kommune, vedtatt av Enebakk kommunestyre 28. oktober 1982 og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 1. juli 1983.

II. Vedtekten omfatter hele kommunen med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner.

III. Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:20.000 og 1:50.000, og gitt Miljøverndepartementets påtegning 1. juli 1983.

Arealbruken er slik som vist på generalplankartet. Utbyggingsområdene har slik avgrensning: 

Område 1A Flateby.

Utgangspunkt der fylkesveien (Ødegårdsveien) tar av fra riksvei 120 ved eiendommen Bakken (gnr. 1 bnr. 7) (1). Herfra langs riksvei 120 nordvestover til nordre endre av gnr. 4 bnr. 14. Følger så den østlige eiendomsgrensen til gnr. 4 bnr. 10 fram til eiendomsgrensen til gnr. 5 bnr. 1, 2 og 5. Herfra langs eiendomsgrensen til gnr. 4 bnr. 10 fram til eiendomsgrensen til gnr. 3 bnr. 5. Herfra langs eiendomsgrensen til gnr. 3 bnr. 5 fram til Ødegårdsveien, og videre langs Ødegårsdveien fram til gammel gårdsvei til Bergskaug og videre langs denne vei fram til Bergskautjern, gnr. 3 bnr. 5. Fra Bergskaug sørover langs vestre eiendomsgrense til gnr. 5 bnr. 3 til den bryter østnordøstover ved Rompåsen og til skjæring med eiendomsgrensen til gnr. 7 bnr. 15. Følger så eiendomsgrensen til gnr. 7 til skjæring med Haugsbekken. Følger bekken ned til Haugdammen, videre Haugdammens østbredde til utløp. Herfra videre langs bekken til eiendomsgrensen til gnr. 6 bnr. 17 på eiendommens sør- og østside fram til adkomstvei. Herfra langs veien på sørøstsiden av bebyggelsen fram til skjæring med Haugsbekken. Bryter så sørøstover ned langs bekken på vestsiden av gnr. 6 bnr. 1 fram til vei til Sørli 6/31 (2), fortsetter langs samme vei fram til veien til Småtta, vinkler nordover langs denne vei fram til Olberg 6/26 sydvestre grense, videre langs den samme grense fram til eiendommen Veiby 1/21 (3), videre langs grensen til Veiby 1/21 fram til eiendomsgrensen med Bakken 1/8 (4), vinkler her mot nordøst langs eiendomsgrensen til Bakken fram til Ødeg.v. og videre sørøstover langs denne vei tilbake til utgangspunktet. 

Område 1B Flateby.

Området avgrenses av en grenselinje som begynner ved r.v. 120 på nordsiden av denne, og der kommunegrensen med Rælingen bryter østover i retning Øyeren (1). Fra dette pkt. følger grensen eiend.grensen til gnr. 2 bnr. 2, 3 og 4 østover til knekkpkt. i x = 204.600, y = 24.235. Herfra sørvestover til pkt. x = 204.465 y = 24.095, og videre nordvest langs nordøstre side av eldre vei fram til adkomstvei til Sofiedal (gamlevn.) fra dette pkt. bryter grensen mot sør og går på vestside av «gamlevn.» fram til r.v. 120. Herfra langs nordsiden av r.v. 120 fram til utgangspunkt. 

Område 2 Kirkebygda.

Utgangspunkt ved avkjørsel til Ekebergdalen (1), herfra nordover langs venstre side av r.v. 120 fram til avkjørsel til Enebakk herredshus, videre vestover langs søndre side av denne vei, videre nordover langs vestre side av veien inntil herredshuset, videre østover fram til r.v. 120, videre nordover langs r.v. 120 på vestre side, fram til eiendommen Løken gnr. 115 bnr. 4, videre herfra østover langs eiendommene «Ringsby», feste av gnr. 115 bnr. 1, og Emaus gnr. 115 bnr. 20, fram til vei til Lotterud, og videre langs nevnte vei sørover fram til der veien støter mot gnr. 115 bnr. 26 sin eiendomsgrense. Herfra langs eiendommen gnr. 115 bnr. 21 sørøstover ca. 250 m for så å bøye nordvestover fram til gnr. 115 bnr. 1 (ved idr.bane). Herfra langs gnr. 115 bnr. 1 sin grense vestover ca. 130 m for så å bryte sørover fram til fylkesveien til Hammeren. Fra skjæringspunktet med fylkesvei østover til nordøstre hjørne på gnr. 115 bnr. 27 (Ignarbakke). Herfra bryter den mot sør til Børterelva og deretter langs elva opp til bru på r.v. 120 for deretter å følge r.v. 120 til utgangspunktet. 

Område 2A Kirkebygda.

Utgangspunkt der Pikengbekken renner ut i Børterelva ved Sanitetens Hus (1). Herfra langs fylkesveien vestnordvestover til det nordvestre hjørnet på gnr. 115 bnr. 47 (ved fylkesvn.). Herfra langs eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 47 på nord- og østside til det nordvestre hjørnet på gnr. 115 bnr. 59. Følger så nordgrensen til gnr. 115 bnr. 59 og gnr. 115 bnr. 60 fram til sørvestre hjørnet av gnr. 115 bnr. 74. Herfra mot nord langs vestgrensen på gnr. 115 bnr. 74, 90, 75 og 89 fram til eldre vei i Klokkerudåsen.

Følger så eldre vei nordover til eiendomsgrense til gnr. 115 bnr. 85, bryter vestover langs eiendomsgrense til gnr. 115 bnr. 85 ca. 30 m for så å bryte nordover langs eiendomsgrense til gnr. 115 bnr. 85 og fortsetter langs vestgr. til gnr. 115 bnr. 7 fram til veiareal for gnr. 115 bnr. 52. Herfra langs vest- og nordgrensen for gnr. 115 bnr. 52 og fortsetter videre langs eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 120 til skjæring med eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 9. Følger så eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 9 nordøstover til Pikengbekken. Så ned langs Pikengbekken ned til eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 9. Derfra langs eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 9 fram til eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 3. Videre herfra langs eiendomsgrensen til gnr. 115 bnr. 3 til gammel bygdevei til Ekebergdalen, videre langs denne vei fram til Pikengbekken, videre langs denne bekk tilbake til utgangspunktet. 

Område 3 Ekebergdalen.

Utgangspunkt: Veikryss mellom kommunevei (Rakkestadveien) og privat vei til Linshus (1). Herfra langs kommunevei vestover til nordøstre hjørne på gnr. 118 bnr. 58. Herfra sørover langs østgrensen til gnr. 118 bnr. 58. Herfra sørover langs østgrensen til gnr. 118 bnr. 58, 80, 81, 75 og 74. Herfra vestover langs søndre eiendomsgrense til gnr. 118 bnr. 74 fram til eldre vei til Nyborg gnr. 118 bnr. 4. Deretter langs denne eldre vei fram til skjæring med fylkesvei. Herfra langs fylkesveien nordvestover fram til avkjørsel til gnr. 118 bnr. 9 (Haukås). Langs veien til Haukås gnr. 118 bnr. 9 fram til mindre hytteområde (2). Videre langs eiendomsgrensen til gnr. 118 bnr. 9 nordover ca. 140 m hvor den bryter østover i en lengde av ca. 70 m til nytt knekkpkt. (3). Fra dette knekkpkt. i rett linje til det nordvestre grensehjørne på gnr. 115 bnr. 4. Herfra langs nordgrensen på gnr. 115 bnr. 4 til skjæring med gårdsvei og videre sørover langs gårdsveien til utgangspunkt. 

Område 4 Ytre Enebakk.

Grensen tar til der bekk fra Bråtentjern munner ut i Mjær og følger bekken nordover via Bråtentjern til den sørøstre grensen på Øvre Kjepperud (1). Bryter her vestover langs Øvre Kjepperuds grense og følger denne til den kommer til skjæring med veien til I.L. Driv's baneanlegg. Følger herfra eiendomsgrensen til «Gjeversrud» gnr. 94 bnr. 2 fram til eiendomsgrensen til gnr. 93 bnr. 7. Herfra sørøstover langs «Gjeversrudveien» fram til eiendomsgrensen mot «Fossnes» gnr. 93 bnr. 17 langs denne eiendomsgrensen fram til eiendomsgrensen til Bråten gnr. 93 bnr. 4 videre langs denne grense til eiendomsgrensen mot «Haug» gnr. 93 bnr. 8, videre langs den grensen fram til eiendomsgrensen til «Mjærvang» gnr. 93 bnr. 33 og 39, videre langs denne eiendomsgrense fram til «Gjeversrudveien» og over denne til eiendomsgrensen til «Erland» gnr. 93 bnr. 27 videre langs denne grense til Fossbekken og bryter sørover langs denne bekk til eiendomsgrensen til «Foss» gnr. 93 bnr. 3, videre langs eiendomsgrensen til Foss, gnr. 93 bnr. 3 fram til eiendomsgrensen til «Gjeversrud» gnr. 94 bnr. 2 og 4. Grensen går videre langs den sørvestre grenselinjen til «Gjeversrud» gnr. 94 bnr. 2 og 4 fram til eiendomsgrensen til «Gjeversrud Mellom» gnr. 94 bnr. 5. Videre langs eiendomsgrensen til «Gjeversrud Mellom» gnr. 94 bnr. 5 fram til eiendomsgrensen til «Gjeversrud» gnr. 94 bnr. 6, videre langs eiendomsgrensen til «Gjeversrud» gnr. 94 bnr. 6 fram til skjæring med den foreslåtte Østmarkgrensa (2). Videre langs den foreslåtte Østmarksgrensa nordvestover 580 m til merket kolle (topp-punkt) (3). Herfra bryter grensen vestover og går rett linje mot høyspentmast rett øst for avkjørsel til Nordre Råken fra riksvei 155, og videre til skjæring med r.v. 155. Følger r.v. 155 nordover ca. 400 m til det nordøstre grensepkt. for Nordre Råken gnr. 91 bnr. 26. Bryter her vestover og følger eiendomsgrensene til Nordre Råken gnr. 91 bnr. 26 og søndre Råken gnr. 91 bnr. 10 fram til bekk som er dele mellom Søndre Råken gnr. 91 bnr. 10 og Vik gnr. 91 bnr. 28. Følger så bekken nordover til r.v. 155 og videre ca. 300 m langs r.v. 155 til eiendommen Viks nordvestre grensehjørne ved r.v. 155. Herfra sørøstover langs Vik gnr. 91 bnr. 28 sin grense fram til Våg. Herfra langs Vågs strandlinje til Tangenelvas utløp og videre ned langs Tangenelva til det nordvestre hjørnet av eiendommen Mari Kapell. Bryter så sørover og går langs eiendomsgrensen til Mari kapell for videre å gå østover langs Bjerkelys grenser (gnr. 90 bnr. 10) til skjæring med r.v. 120. Herfra sydover langs r.v. 120 fram til eiendomsgrensen til Hamborgsaga 89/3, bryter her østover og følger eiendomsgrensen til 89/3 fram til Mjær. Herfra går grensen i rett linje nordøstover tilbake til utgangspunktet. 

Område 5 Svenskerud.

Grensene er identiske med grenselinjene som omskriver eiendommene Svenskerud og Bjerklund gnr. 100 bnr. 5 på sørsiden av r.v. 120. 

Område 6 Tangen.

Grensene er identiske med de opprinnelige grensene for eiendommene Tangen og Nygård henholdsvis gnr. 91 bnr. 12 og gnr. 91 bnr. 15. 

Område 7 Gran.

Utgangspunkt der kommunegrensen mellom Ski og Enebakk tar av fra r.v. 155 (1) ca. 50 m nord for avkjørselen til Andersrud gnr. 91 bnr. 12. Følger kommunegrensen sørvestover 250 m til lite knekkpkt. i kommunegrensa (2). Fra nevnte knekkpkt. går grensen i rett linje østover 200 m til mastepkt. på topp kolle. Herfra går grensen nordøstover i rett vinkel på høyspentlinjen fram til skjæring med r.v. 155. Videre går den nordvestover langs r.v. 155 fram til utgangspunktet. 

Område 8 Nosa/Svines.

Grensene er identiske med de opprinnelige eiendomsgrensene for eiendommene Nosa gnr. 81 bnr. 3, Nosa gnr. 82 bnr. 10. Myrer gnr. 82 bnr. 4, Roligheten gnr. 82 bnr. 2, Skjeggelia gnr. 80 bnr. 6 og Svines gnr. 108 bnr. 4, smt gnr. 80 bnr. 3, eiend. til Pedersen og Hov. Eiendommene grenser mot hverandre og utgjør tilsammen et helt areal. 

Område 9 Sanner.

Grensen tar til på nordsiden av fylkesvei nr. C 151.1 der det vesentlige pkt. på gnr. 53 bnr. 6 ligger inn mot fylkesveien (1). Følger herfra grensen til gnr. 53 bnr. 6 nordøstover til sørvestre grensepkt. for gnr. 52 bnr. 1. Herfra 150 m i retning langs den vestre grensen for gnr. 52 bnr. 1 og gnr. 53 bnr. 6. Her bryter grensen mot sørøst 270 m mot knekkpkt. i østligste grensepkt. for gnr. 53 bnr. 6. Herfra langs eiendomsgrensen til gnr. 53 bnr. 4 sørsørvest 200 m til den bryter mot sørøst og følger sørøstre eiendomsgrense til allerede fradelte boligtomter, til den bryter sørvestover mot fylkesvei nr. C 151.1. Går så nordvestover ca. 100 m langs fylkesvei nr. C 151.1 til skjæring med eiendomsgrense for Burstad gnr. 53 bnr. 3 på vestsiden av fylkesveien. Følger så eiendomsgrensen til gnr. 53 bnr. 3 vestover og nordover fram til utgangspunktet. 

Område 10 Øvre Årsrud.

Grensen tar til på østsiden av kommunal vei Nordli - Nabben (1) og følger grensen mot Nedre Årsrud 72/3 i nordøstlig retning til eiendommen Heiås 65/1, følger herfra grensen til Heiås i sydøstlig retning til eiendommen Borud 66/1, følger herfra grensen til Nordre Borud 66/1 i sydvestlig retning, følger herfra grensen mot Nabben 66/4 i vestlig retning fram til kommunal vei, følger herfra kommunal vei Nordli - Nabben tilbake til utgangspunktet. 

Område 11 Nordre Borud.

Grensen tar til i sydvestre del av eiendommen Nordre Boruds grense mot eiendommen Øvre Årsrud 72/1 (1) og følger grensen til Øvre Årsrud og så til Heiås 65/1, følger herfra grensen til Heiås i sydlig retning fram til eiendommen Vassholen 66/3, herfra følger grensen for området dyrket mark tilbake til utgangspunktet. 

Område 12 Mellom Borud.

Grensen for området tar til ved fylkesvei C 151.1 (1) og går herfra i østlig retning til ca. 180 m, herfra går grensen for området i sydlig retning fram til grensen mot Søndre Borud 67/1, herfra langs den samme eiendom sydvestlig retning fram til eiendommen Granheim, herfra langs grensen til Granheim i nordvestlig retning, fram til gammel bygdevei. Herfra langs gammel fylkesvei på vestre side tilbake til fylkesvei C 151.1 og videre langs denne tilbake til utgangspunkt. 

Område 13 Einerstad.

Grensen tar til i eiendommen Granheims sydøstre grenselinje (1) og går herfra mot øst langs eiendommen Søndre Borud 67/1 til eiendommen Rånes 73/2, herfra langs denne eiendommen i sydlig retning fram til gårdsvei til Rånes, herfra langs denne vei fram til gammel fylkesvei, herfra langs den gamle fylkesvei på vestre side fram til utgangspunktet. 

Område 14 Landskaug.

Grensen tar til der kommunegrensen mellom Ski og Enebakk tar til i Langen. Følger kommunegrensen (langs bekk) fram til x = 196.329 y = 13.455 som ligger i gårdsveien til Landskaug gnr. 91 bnr. 13. Følger herfra veien sydøstover fram til x = 196.132 y = 13.715. Herfra i rett linje til pkt. x = 196.200 y = 13.855. Bryter så sørøstover fram til x = 195.866 y = 14.020. Herfra bryter grensen sørøstover til kommunegrensen i Langen x = 195.700 y = 13.665. Herfra nordvestover langs kommunegrensen fram til utgangspunktet.

IV. Innenfor de områder som er beskrevet under pkt. II og III kan grunn ikke tas til bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

V. Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

VI. Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

14. jan. 1983
Til § 48 nr. 3.

For bolig tomter fordeles utgiftene med en halvparten i fohold til eiendommenes grunnareal og en halvpart i forhold til eiendommenes tillatte utnyttelse (brutto golvareal).

(II 1983 s 19)

Til § 49 nr. 2

Ved utligning av refusjon for utgifter til utføring av tiltak som nevnt i § 46 nr. 1, 1. ledd, skal det legges til grunn utgiftsoverslag etter faste priser som fastsettes av departementet.

(II 1983 s 19)

1967?
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsene i § 46 nr. 2, første punkt, gjelder tilsvarende.
30.mars 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har adkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 682)

30.mars 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 682)

30. mars 1967
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. 

Retningslinjer for lekeplasser for barn i forbindelse med bebyggelsesplaner og reguleringsplaner for boliger.

1.Barnehager og daghjem forutsettes plassert sentralt i boligområder med 1.000 boliger eller mer.
2.Sentrale lekefelt forutsettes anlagt for boligområder med 600 boliger eller mer. Avstand til lekefelt skal ikke være mer enn 400 m. Feltet skal være 6 til 7 mål, ha variert terreng og gi muligheter for virksomhet som ikke innpasses i mindre lekeplasser som byggelekeplass, plaskedam, akebakker, toiletter og leskur.
3.Ballfelt for større barn forutsettes anlagt for minst hver 600 boliger. Det skal ikke ligge mer enn 400 m fra bolig og være opptil 6 mål med gress- og asfaltdekke.
4.Kvartalslekeplass for litt større barn skal anlegges for minst hver 200 boliger. Den skal ikke ligge mer enn 150 m fra bolig og være opptil 2 mål. Plassen skal være asfaltert og ha lekeredskap, sandkasse og bord med benker, og kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 25 leiligheter og mer.
5.Sandlekeplass for småbarn skal anlegges for mindre boliggrupper og minst for hver 25 boliger. Den skal være opptil 100 m² med god solbelysning og med sandkasse, bord og benker for barn og voksne. Plass kan avsettes på boligtomt eller som fellesareal for flere tomter med fra 4 boliger og mer.
6.I områder hvor det er regulert så stort antall boliger som anført under pkt. 1 til 5, men hvor disse ikke blir utbygget samlet, avgjør bygningsrådet når anlegget av lekeplasser m.m. skal gjennomføres. 

(I 1967 s 682, II 2012 hefte 1).

30. mars 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at det opparbeides oppstillingsplass for bil på egen tomt eller fellesareal med plass for minst 1,5 bil pr. leilighet i flerfamiliehus og for 2 biler pr. enebolig.

Bilplassen skal søkes anlagt slik i forhold til veger og bebyggelse at den kan nyttes som garasjeplass.

(I 1967 s 684)

30. mars 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 684)

30. mars 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kapittel III og IV og § 65 også § 94, jfr. 93.

(I 1967 s 684)

23. okt. 1979
Til § 82.
1.Inntil generalplan med tilhørende stadfestede vedtekter, eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Enebakk kommune ikke tillatt å fradele tomt for eller oppføre sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger samt tilhørende uthus, bare beregnet på å bebos i kortere tidsrom.

Enkelttomt i nedenfornevnte hytteområder (kfr. stadfestet generalplanvedtekt av 6. juni 1978 med tilhørende kart i målestokk 1:10.000) kan, når forholdene ellers ligger vel til rette for dette, etter bygningsrådets skjønn, fradeles og tillates bebygget med bygninger nevnt under pkt. 1,1. ledd:

Areal merket nr. 6 (Tangen)

Areal merket nr. 8 (Nosa/Svines)

Areal merket nr. 10 (Øvre Årsrud)

Areal merket nr. 11 (Nordre Borud)

Areal merket nr. 12 (Mellom Borud)

Areal merket nr. 13 (Einerstad)

Areal merket nr. 14 (Landskaug)

2.Bygningsrådet kan, før fradeling og bygging tillates, kreve utarbeidet forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for hele området, eller deler av området.
3.For bygninger nevnt under pkt. 1, skal foruten bygningslovens kap. III og IV og § 65 også gjelde §§ 17, 63, 66, 70, 71, 74 nr. 2, 75, 93, 94, 96, 97, 98, 99, 100 og 104 kap. XV og XVI.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging.

(II 1979 s.420)

28. februar 1996 nr. 241

Til § 93 første ledd bokstav g:

g.Oppsetting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 1 m².

(II 1996 s 80)

28. februar 1996 nr. 241

Til § 107:

1. Søknad

Innen hele kommunen kan skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Ved oppsetting av reklameinnretning over 1 m² får bestemmelsen om nabovarsel i plan- og bygningslovens § 94 nr. 3 tilsvarende anvendelse. Forhåndssamtykke kreves ikke for skilt, reklameinnretninger o.l. under 5 m² som settes opp på byggverk eller innhegning.

2. Reklaminnretninger - områdehensyn

2.1 Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett.
2.2 I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameskilt. På bygninger må det ikke oppføres reklame som er dominerende.
2.3 Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
2.4 I sentrale tettsteder tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i bildet.
2.5 I rene boligområder må det ikke føres opp reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene.
2.6 På parkeringsplasser, rivingstomter o.l. kan reklameinnretninger ikke føres opp dersom plasseringen ikke tar hensyn til stedlige forhold.
2.7 Lysreklame må ikke oppføres med unntak av områder regulert til forretninger og ellers i områder som kommunen har bestemt. Lysreklame som er til sjenanse for boliger tillates ikke.

3. Formingskriterier

3.1 Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. De illustrasjonene som følger denne vedtekten skal legges til grunn som norm ved vurdering av enkeltsøknader.
3.2 Skilt, reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
3.3 Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne lysrørskilt med frittstående bokstaver e.l. som plasseres på gesims.
3.4 Gesimser utformet som lysende kasser tillates ikke.
3.5 For hver virksomhet tillates ikke mer enn ett uthengsskilt og ett veggskilt. Kommunen kan gjøre unntak for virksomheter som disponerer flere fasader langs fortau eller gate.
3.6 Innen kommunen må det ikke oppføres skilt, reklameinnretninger med større sammenhengende areal enn for eksempel 15 m².
3.7 Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,50 m. Framspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant.
3.8 Markiser skal avgrenses til vindusåpninger.
3.9 Transparenter må ikke bryte ned det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører.

4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

4.1 Dersom det kan skje uten hinder av samtykke som er gitt for et bestemt tidsrom kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning som nevnt i første eller annet ledd, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Forskriften trer i kraft 15. april 1996.

(II 1996 s 80)

1. september
Til § 117.

Enebakk kommunestyre har 1. september 1986 med hjemmel i § 117 i lov av 14. juni 1985 nr. 77 vedtatt følgende forskrift om midlertidig plankrav i Enebakk kommune:

I Enebakk kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 - plan- og bygningslov av 14. juni 1985, d.v.s. fram til 30. juni 1989, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 646)