Vedtekter til bygningsloven for Andøy kommune.

DatoFOR-0000-00-00-7
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1990-01-12-37
Endrer
Gjelder forAndøy kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Andøy

Kapitteloversikt:

Endret 26. juni 1986 nr. 1738, 12. januar 1990 nr. 37.

24. feb. 1983
Til § 21 første ledd bokstav b.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Andøy kommune, vedtatt av Andøy kommunestyre den 8. oktober 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 24. februar 1983.
II.Vedtekten gjelder for grunn som i generalplanen forutsetter bebygget, områdene U1 - U7, men hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet. Utbyggingsområdene U1 - U7 er vist på kart i målestokk 1:5.000, datert 1. mars 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 24. februar 1983.
III.I de planlagte områder som er beskrevet under punkt II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
IV.Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1983 s 175)

24. feb. 1983
Til § 21 første ledd bokstav a.
I.Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Andøy kommune, vedtatt av Andøy kommunestyre den 8. oktober 1981, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 24. februar 1983.
II.Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner stadfestet etter den 1. januar 1980.
III.Vedtektsområdet er vist på kart i målestokk 1:50.000 og 1:5.000, datert den 1. mars 1981 og gitt Miljøverndepartementets påtegning 24. februar 1983.
1)Byggeområder

Områdene U1 Andenes, U2 Skarstein/Fiskenes, U3 Bleik, U4 Nordmela, U5 Dvergberg, U6 Åse og U7 Risøyhamn, disponeres til byggeformål etter detaljert plan på kart i målestokk 1:5.000.

2)Jord- og naturområder.

Disse omfatter de arealer i kommunen som ikke er avgrenset av formål nevnt under punkt 1).

IV.Innenfor de områder som er beskrevet under punkt II og III kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.
V.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.
VI.Denne vedtekt trer i kraft straks og gjelder i inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1983 s 176)

26. mai 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelser i § 46, nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1108)

26. mai 1967
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1108)

26. mai 1967
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi regler om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1108)

28. okt. 1976
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal.

For bebyggelse stilles følgende krav til avkjørsel og parkering for biler, motorsykler og sykler:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende.
2.Forretnings/kontorbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. 50 m² golvflate i bebyggelsen. I tillegg kommer nødvendig lasteareal for vare- og lastbiler.
3.Industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m² golvflate i bebyggelsen. For øvrig gjelder samme bestemmelsene som i nr. 2.
4.Institusjoner, hoteller, restauranter, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha de oppstillingsplasser for biler og ut- og innkjøringsforhold som bygningsrådet i hvert enkelt tilfelle krever.
5.Oppstillingsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
6.Bygningsrådet kan, når forholdene tilsier det, gjøre unntak fra disse bestemmelser og sette vilkår for slike unntak.

(II 1976 s 384)

14. mai 1980
Til § 69 nr. 4.

Bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillingsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyre bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 411)

26. mai 1967
Til § 76.

Bygningsrådet kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov.

(I 1967 s 1108)

26. mai 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagere av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1108)

26. jan. 1979
Til § 82.
1.Oppføring av sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus, og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan i områder som er avsatt til dette i godkjent generalplan bare skje etter stadfestet reguleringsplan, eller etter disposisjonsplan behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.

Det samme gjelder der det er gitt unntak fra stadfestet generalplanvedtekt etter bygningslovens § 21 for 2 eller flere hytter.

2.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 meter målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvasstand eller nærmere veg åpen for allmenn ferdsel enn 20 meter, målt horisontalt fra vegens midtlinje.
3.For bygninger som nevnt i nr. 1 gjelder foruten bygningslovens bestemmelser i kap. III, IV og § 65, også §§ 63, 66 nr. 1. 70, 71, 72, 73, 74 nr. 2, 93, 94 og kap. XV og XVI.
4.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.
5.Når særlige grunner foreligger kan bygningsrådet gi dispensasjon fra bestemmelsene ovenfor.
6.Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1979 s 47)

21. des. 1979
Til § 93.

Reglene i første ledd skal ikke gjelde for:

1.bygning som føres opp i tilknytning til eksisterende bebygelse på eiendommen og som
a)ikke har større grunnflate enn 10 m²,
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 meter,
c)ikke skal nyttes til beboelse eller næringsdrift eller som garasje eller naust.
2.mindre forstøtningsmur og innhegning mot veg.

Denne vedtekt trer i kraft straks.

(II 1979 s 38)

26. juni 1986 nr. 1738
Til § 117.

I Andøy kommune kan det i 3 - tre - år fra ikrafttreden av plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet eller bygningssjefen i henhold til delegert myndighet, før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller i reguleringsplanen.

Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven, er unntatt fra disse bestemmelser.

Den nye plan- og bygningsloven er trådt i kraft 1. juli 1986, og kommunestyrets ovennevnte vedtak om forskrift er gyldig uten departementets godkjenning.

(II 1986 s 586)

12. januar 1990 nr. 37.
Til § 117.

Andøy kommunestyre har 27. april 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 31. mai 1989 nr. 837 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Nordland har 12. januar 1990 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juni 1991.

(II 1990 10)