Vedtekter til bygningsloven for Fauske kommune

DatoFOR-0000-00-00-71
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-2000-06-27-615
Endrer
Gjelder forFauske kommune, Nordland
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Fauske

Kapitteloversikt:

Endret 3 juli 1986 nr. 1944, 27 juni 2000 nr. 615.

17. april 1986 nr. 952.
Til § 21, første ledd bokstav a.
I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 22. oktober 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 17. april 1986.

II

Vedtekten omfatter hele kommunen, med unntak for områder der det foreligger reguleringsplaner stadfestet etter 4. april 1952, eller godkjent av kommunestyret etter 1. mars 1984.

1.Byggeområder

Detaljert arealutnytting framgår av gjeldende reguleringsplaner, og ellers av følgende kart i målestokk 1:5.00 (soneplaner):

Fauske tettsted tegn nr. 03  datert 1. januar 1985

Nedre Valnesfjord tegn nr. 04 A datert 1. januar 1985

Øvre Valnesfjord tegn nr. 04 B datert 1. januar 1985.

Sulitjelma tegn nr. 06  datert 1. juni 1985

Leivset tegn nr. 07  datert 1. januar 1985.

Kartene er gitt Miljøverndepartementets påtegning 17. april 1986.

Det vises ellers til generalplankart (nr. 01) datert 10. januar 1985 og illustrasjonskart (nr. 02) datert 20. januar 1985, begge i målestokk 1: 50.000.

2.Jord-, skog- og naturområder

Disse omfatter hele kommunen, bortsett fra de byggeområder som er nevnt under pkt. 1.

III

Innenfor de områder som er beskrevet under nr. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er fastsatt i generalplanen.

IV

Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

V

Denne vedtekten trer i kraft straks og gjelder inntil 10 år fra stadfestingen.

(II 1986 s 307)

17. april 1986 nr. 953.
Til § 21 første ledd bokstav b.
I

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan vedtatt av kommunestyret 22. oktober 1985, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet 17. april 1986. Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II

Følgende byggeområder omfattes av vedtekten:

A.Boligområder
1.Sjåheia, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted,
2.Finneidlia, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted
3.Sjåheilia, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted
4.Furnes, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Valnesfjord
5.Leivsethøgda, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Leivset. 
B.Industriområder
1.Krokdalsmyra, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted
2.Stasjonsområdet, øst, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted
3.Nermarka, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Leivset
4.Skysselvik, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Leivset
5.Finneid, vist på kart i M 1:5.000, Soneplan for Fauske tettsted.
III

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under nr. II ovenfor, kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV

Denne vedtekt trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1986 s 308)

23. januar 1980
Til § 49 nr. 2.

I medhold av § 4 i bygningsloven av 18. juni 1965 stadfester Kommunal- og arbeidsdepartementet vedtak av Fauske kommunestyre 13. november 1979 om opphevelse av vedtekt til § 49 nr. 2 i bygningsloven for Fauske kommune, stadfestet av departementet 23. oktober 1967.

Vedtekten trer i kraft straks.

(II 1980 s 29)

23. oktober 1967.
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1 punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidd felles avskjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter.

Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av eiendommer som nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsetting av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betalingen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjon er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelsen i § 46 nr. 2, første punktum, gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 1719)

23. oktober 1967.
Til § 63 nr. 3.

Bygningsrådet kan forby at tomt i regulert strøk fraskilles før den har atkomst og kloakkforbindelse som nevnt i § 67.

(I 1967 s 1719)

4. november 1977
Til § 65.

Eiendom kan bare deles og bebygges dersom det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann.

(II 1977 s 444)

23. oktober 1967.
Til § 67.

Tomt i regulert strøk kan bare bebygges dersom:

a.opparbeidd og godkjent veg fører til og langs den side av tomta hvor den har sin atkomst.

Det kan ikke kreves at veggrunn blir utlagt og veg opparbeidd i større bredde enn fastsatt i § 47 nr. 1, første ledd, og

b.hovedkloakk, herunder i tilfelle også særskilt overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Bygningsrådet kan med samtykke av helserådet godta kloakkforbindelse til annen hovedkloakk.

Kommunen kan gi relger om utføringen. Veg og hovedkloakk som er lagt av grunneier (fester), holdes vedlike av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og tilfaller da kommunen uten vederlag. Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidd til full bredde etter første ledd, a.

(I 1967 s 1719)

2. oktober 1978
Til § 69 nr. 3.

I bebyggelsesplaner og reguleringsplaner skal gjøres rede for plassering av de anlegg som er nevnt i § 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sammenheng med kjøreveger, gangveger og friareal. Oppstillingsplasser for kjøretøyer skal etableres i samsvar med nedenstående bestemmelser:

1.Boligbebyggelse skal ha oppstillingsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter for 1 bil pr. bolig, pluss 0,25 bil pr. bolig for besøkende. For hybelbygg kreves tilsvarende for hver annen hybel.
2.Forretnings-, kontor-, industri- og lagerbebyggelse skal ha oppstilligsplass på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter, for 1 bil pr. 100 kvadratmeter i bebyggelsen. I tillegg kommer lasteareal for vare- og lastebiler.
3.Institusjoner, hoteller, restauranter, forsamlingslokaler, teatre, skoler, idrettsanlegg, sykehus og andre bygningsanlegg hvor spesille forhold gjør seg gjeldende, skal ha et rimelig antall oppstilligsplasser for biler og tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold.
4.Oppstilligsplass for motorsykler og sykler avsettes på egen tomt eller på fellesareal for flere tomter.
5.Oppstillingsplassene skal være opparbeidet innen vedkommende bygg er ferdig.
6.Bygningsrådet kan, når forholdene tilsier det, gjøre unntak fra bestemmelsene i nr. 1 - 5 og sette vilkår for slike unntak.

(II 1978 s 482)

2. oktober 1978
Til § 69 nr. 4.

bygningsrådet kan samtykke i at det i stedet for biloppstillignsplasser på egen grunn eller på felles areal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle.

Vedtektene trer i kraft straks.

(II 1978 s 482)

16. oktober 1980
Til § 74 nr. 1.

De til envher tid gjeldende bestemmelser om innretning, drift og kontroll av heisanlegg i Oslo skal gjelde i Fauske kommune.

(II 1980 s 795)

4. november 1977
Til § 76.

Ved søknad om byggetillatelse for bolighus utenfor regulert område skal garasjeplass være sikret inntegnet på situasjonskartet.

(II 1977 s 444)

23. oktober 1967.
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig og særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 1719)

23. oktober 1967.
Til § 81.
1.For driftsbygninger for jord- eler skogbruk skal foruten reglene i bygningslovens kapitler III,IV og § 65 også gjelde §§ 93 og 94.
2.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler om hyttebygging.

(I 1967 s 1719)

21. mai 1981
Til § 82.
1.Inntil generalplan med stadfestede vedtekter, eller stadfestet reguleringsplan foreligger, er det i Fauske kommune ikke tillatt å oppføre hytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygninger som bare er beregnet til å beboes i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus m.v. Det samme gjelder for fradeling og bortfesting av tomt til slikt formål.

Når generalplan m/vedtekter foreligger kan oppføring av bygninger som nevnt eller fradeling og bortfesting av tomt til slik formål, bare skje etter stadfestet reguleringsplan eller disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.

2.For bygninger som er nevnt under nr. 1, skal foruten bygningslovens kap. III, IV og § 65 første ledd og § 68 også gjelde §§ 62, 63, § 66 nr. 1, §§ 70, 71, 72, 73, § 74 nr. 2, §§ 93 og 109 og kap. XV og XVI
3.For hyttegrender, hyttekonsentrasjoner, skal § 66 nr. 2 og § 75 i bygningsloven gjelde. Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle om en samling av hytter er av slik størrelse at det foreligger hyttegrend, hyttekonsentrasjon, etter denne vedtekt.
4.Hytter, sommerhus m.v. må ikke oppføres nærmere vassdrag, (elver, vann eller insjøer) enn 100 meter. Avstanden måles i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
5.Når særlige grunner foreligger, kan bygningsrådet gjøre unntak fra bestemmelsene ovenfor.
6.Bygningsrådet kan utferdige nærmere regler for hyttebygging, jfr. bygnngslovens § 74 nr. 2.

(II 1981 s 412)

27. juni 2000 nr. 615.
Til § 107.
1. Søknad

Lysreklame, takreklame, gavlreklame, uthengsskilt, automater, reklame på støttemur eller innhegning, samt frittstående reklameskilt eller lignende må ikke oppsettes uten at kommunen på forhånd har gitt tillatelse etter søknad etter lovens kap. XVI. Tillatelse kan bare gis inntil videre eller for et begrenset tidsrom.

I boligstrøk er takreklame, lysreklame og større reklamearrangementer ikke tillatt. Mindre reklamer på forretninger som tjener strøket kan tillates. Reklame som sjenerer boliger kan forbys.

Forhåndstillatelse etter første ledd kreves ikke for skilt flatt på bygg og mindre reklame direkte på vegg, mindre enn 1 m² , samt for lykt eller reklameflagg. 

2. Reklameinnretninger - områdehensyn

I følgende områder bør det ikke oppføres frittstående reklameskilt og på bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende:

-I åpne naturlandskap eller friluftsområder (LNF-1), kulturlandskap (LNF-2), parker og friområder.
-Innenfor særpregede og historisk interessante miljøer må det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie.
-I sentrale byområder tillates ikke frittstående reklameinnretninger dersom de ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybilde. 
3. Formingskriterier
a.Skilt og reklameinnretninger må utformes slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til bakgrunn og omgivelser. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret.
b.Skilt og reklameinnretninger o.l. skal ikke være til hinder for ferdsel eller til fare for omgivelsene på annen måte.
c.Skilt må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims.
d.Uthengsskilt på bygninger o.l. skal ikke ha større bredde enn 1,0 m og skal ha fri høyde over fortau på minst 2,5 m.
e.Transparenter må ikke bryte med det arkitektoniske uttrykk på den bygning eller bakgrunn de tilhører. 
4. Fjerning av skilt, reklameinnretninger m.v.

Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretninger som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Denne vedtekt trer i kraft ved kunngjøring.

(II 2000 369).

3. juli 1986
Til § 117.

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 117 har Fauske kommunestyre 3. juli 1986 vedtatt følgende forskrift om midlertidig plankrav:

I Fauske kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985 ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling, som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

(II 1986 s 646)