Vedtekter til bygningsloven for Flå kommune

DatoFOR-0000-00-00-83
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1989-07-31-872
Endrer
Gjelder forFlå kommune, Buskerud
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Flå

Kapitteloversikt:

Endret 20. september 1972, 31. juli 1989 nr. 872.

19. april 1967
Til § 52.
1.Når kommunen i medhold av reguleringsplan (§ 26 nr. 1. punkt f) helt eller delvis har ervervet grunn til eller opparbeidet felles avkjørsel, felles gårdsplass eller annet felles areal for flere eiendommer, skal eierne (festerne) av de eiendommer som får nytte av anlegget, refundere kommunen dens utgifter. Kommunen fordeler utgiftene på eierne (festerne) av de eiendommer som er nevnt i første ledd i forhold til nytten for hver eiendom. Dersom kommunen eller en av eierne (festerne) krever det, skal fastsettingen av refusjonen og fordelingen foretas ved skjønn. Eierne (festerne) skal gjøres kjent med denne adgang og med adgangen til å få prøvd kommunens avgjerd ved skjønn og med fristen etter § 57.

Refusjonsbeløpet forfaller til betaling 3 måneder etter at det er endelig fastsatt. For eiendom som ikke straks får full nytte av anlegget kan det bestemmes at betaligen helt eller delvis skal utstå.

2.Når refusjonen er endelig fastsatt, skal kommunen overdra anlegget uten vederlag til eierne av de interesserte eiendommer, som blir sameiere i samme forhold som fastsatt for refusjonen.
3.Bestemmelser i § 46 nr. 2, første punktum gjelder tilsvarende.

(I 1967 s 808)

19. april 1967
Til § 76.

Nødvendig garasjeplass skal etter bygningsrådets skjønn være sikret for eiendommens behov.

(I 1967 s 808)

19. april 1967
Til § 78 nr. 1.

Bygningsrådet kan forby at bedrifter, anlegg, opplag og lagre av farlig eller særlig sjenerende art, blir lagt innenfor kommunens område eller del av dette.

(I 1967 s 808)

19. april 1967
Til § 81.

For driftsbygninger for jord- og skogbruk skal gjelde foruten reglene i bygningslovens kap. III og IV og § 65, følgende §§ 66 nr 1, 90, 91, 93, 94 og kap. XV og XVI.

(I 1967 s 808)

20. september 1972
Til § 82.
1.Sportshytter, sommerhus, kolonihagehus o.l. bygningner som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørend uthus, kan bare føres opp etter reguleringsplan stadfestet av departementet eller etter disposisjonsplan som er behandlet av bygningsrådet og godkjent av fylkesmannen.

Det samme skal gjelde for fradeling eller bortfesting, herunder punktfesting, av tomter til slike formål.

Når særlige grunner foreligger og det etter bygningsrådets skjønn finnes ubetenkelig, kan enkelthyttetomter tillates fradelt eller bortfestet og bebygd.

2.Bygninger som nevnt under nr. 1 kan ikke føres opp nærmere vassdrag (elv, bekk, innsjø) enn 50 meter fra strandlinjen. Avstanden måles i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.
3.For bygninger nevnt under nr. 1, skal bygningsloven gjelde i sin helhet, med unntak av §§ 66 nr. 1, 74 nr. 1, 77 nr. 1, 97 og 99, som bare skal gjelde i områder med sterk utnytting og i områder i tilknytning til helårsbebyggelse.

Etter at kommunen har hatt anledning til å uttale seg, avgjør fylkesmannen i tvilstilfelle når et område har sterk utnytting eller ligger i tilknytning til helårsbebyggelse.

4.Bygningsrådet kan utferdig nærmere regler om hyttebygging. Reglene må for å være gyldige, godkjennes av fylkesmannen.

(I 1972 s 1114)

31. juli 1989 nr. 872.
Til § 117.

Flå kommunestyre har 21. juni 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 10. juli 1986 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningslovens § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Buskerud har 31. juli 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 30. juni 1991. 

Forskriften1 lyder:

Arbeid eller tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven §§ 81, 84, 86a, 86b og 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke settes i verk uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen. Denne forskrift gjelder i 3 år frem til 1. juli 1989 med mulighet for forlengelse med inntil 2 år etter departementets samtykke.

Unntatt fra plankravet i første ledd er anlegg som fremmes i medhold av godkjent plan etter vegloven av 21. juni 1963 nr. 23 § 12.

Samtykke i medhold av første ledd gjelder også som unntak fra forbudet i plan- og bygningslovens § 17-2 første ledd. § 7 annet og tredje ledd og § 15 gjelder tilsvarende.

Bygningsrådet er dispensasjonsmyndighet.

1.Forskriften er ikke tidligere kunngjort i Norsk Lovtidend.

(II 1989 266)