Vedtekter til bygningsloven for Gausdal kommune.

DatoFOR-0000-00-00-99
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endretFOR-1996-10-03-936
Endrer
Gjelder forGausdal kommune, Oppland.
HjemmelLOV-1985-06-14-77-§4
Kunngjort
KorttittelVedtekter til bygningsloven, Gausdal

Kapitteloversikt:

Endret 3 juli 1986 nr. 1529, 13 juni 1989 nr. 480, 3 jan 1996 nr. 34, 3 okt 1996 nr. 936.

28. aug. 1979
Til § 21 1. ledd bokstav a.

I.

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Gausdal kommune, vedtatt av Gausdal kommunestyre den 31. januar 1977, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet i dag.

II.

Vedtekten omfatter hele Gausdal kommune, med unntak for de områder som er holdt utenfor departementets godkjenning av generalplan, og vist med sort skravur på kart.

III.

De områder som undergis vedtekt er vist på oversiktskart i målestokk 1:50.000 og soneplankart i målestokk 1:5.000, og gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 28. august 1979.

Arealbruken for de enkelte områdene er vist på disse kartene.

IV.

Innenfor de områder hvor denne vedtekt gjelder som beskrevet under pkt. II, kan grunn ikke tas i bruk til formål som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre den utnytting som er forutsatt i generalplanen.

Innenfor de områder som i generalplanen er forutsatt nyttet som jord-, skog- og naturområder er det således forbudt å sette i verk bygg- eller anleggsarbeider som ikke har direkte tilknytning til tradisjonelt jordbruk, skogbruk, jakt og fiske.

(II 1979 s 370)

28. aug. 1979
Til § 21 1. ledd bokstav b.

I.

Denne generalplanvedtekt knytter seg til generalplan for Gausdal kommune, vedtatt av Gausdal kommunestyre den 31. januar 1977, og slik den er godkjent av Miljøverndepartementet den 28. august 1979.

Vedtekten gjelder for de arealer hvor kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene for tiden ikke er tilfredsstillende ordnet, jfr. pkt. II.

II.

Vedtekten gjelder byggeområder som vist med farge på kart i målestokk 1:50.000 og soneplankart i målestokk 1:5.000.

Kartene er datert henholdsvis januar 1975 og januar 1977 og gitt Miljøverndepartementets påtegning datert 28. august 1979.

III.

I de planlagte byggeområder som er beskrevet under pkt. II ovenfor kan grunnen for tiden ikke bebygges. Når særlige grunner foreligger, og tiltaket ikke vil vanskeliggjøre arbeidet med å gjøre vedkommende område byggeklart i sin helhet, kan bygningsrådet gjøre unntak fra vedtekten.

IV.

Denne generalplan trer i kraft fra stadfestingsdato og gjelder inntil kommunikasjons-, vannforsynings-, kloakk- eller elektrisitetsforholdene etter kommunestyrets skjønn er tilfredsstillende ordnet for vedkommende byggeområde, dog ikke utover 10 år.

(II 1979 s 371)

3. oktober 1996 nr. 936.
Til § 78 nr. 1 tredje ledd:

Innenfor kommunens område må det ikke føres opp bedrifter og anlegg m.v. eller drives virksomhet som etter kommunens skjønn vil være til vesentlig ulempe for beboerne i område.

Forskriften trer i kraft 25. oktober 1996.

(II 1996 338)

17. juni 1986 nr. 1343.
Til § 82.
1.Oppføring av fritidsbebyggelse og lignende bygninger som bare er beregnet på å bebos i kortere tidsrom, samt tilhørende uthus og fradeling og bortfesting av tomter til slikt formål, kan bare skje i områder som er avsatt til dette i kommunens generalplan som er godkjent av Miljøverndepartementet 28. august 1979. Områdene har følgende grensebeskrivelse:

Sone 1. Gausdal Nordfjell, 85 km². Området ligger i sin helhet innenfor tidligere Østre Gausdal kommune og grensene for området samsvarer med grensene for Gausdal Nordfjell grunneierlags grenser. Området grenser i nord mot Sør-Fron og Ringebu. I øst mot Rødumslia, Slåsetra og Høgkjølenområde. I sør og vest faller grensa sammen med den tidligere kommunegrensa mot Vestre.

Sone 2. Olstad østside, 18 km². Området samsvarer med utskiftningene som er foretatt for «Heimkjølen i Olstad» og «Gammelsetermarka». Mot nord og øst følger grensa den tidligere kommunegrensa mellom Østre og Vestre og følger videre kretsgrensa mellom Bødal og Olstad. Mot sør følger grensa omtrent skille mellom innmark og utmark i Olstad og mot vest faller grensa omtrent sammen med Dørja.

Sone 3. Nyseterkjølen, 30 km². Området består av «Skåndalen», «Snertingdalen og Surnflødt» og en del av «kjølen i Nedre Svatsum». Området grenser mot nord og øst til tidligere kommunegrense mot Østre. Grensa følger videre Dørja sørover et stykke og fortsetter innover noenlunde i skille mellom utmark og innmark til grensa mot Nedre Svatsum og følger denne nordover til utgangspunktet.

Sone 4. Nedre Svatsum, 60 km². Denne sone består av områder på begge sider av hoveddalføret. Området nord for Jøra begrenses i nord av tidligere kommunegrense mot Østre. Mot øst grenser området mot Nyseterkjølen og mot sør mot skille mellom innmark og utmark i Nedre Svatsum. Mot vest grenser området mot Øvre Svatsum. Området sør for Jøra grenser i nord mot innmark langs Jøra. Mot øst grenser området mot Helleberg skog, i sør mot Gausdal Vestfjell statsalmenning og i vest mot Øvre Svatsum.

Sone 5. Øvre Svatsum østside, 36 km². Området grenser i nord mot Sør-Fron, i øst mot Nedre Svatsum, i sør mot innmark i Øvre Svatsum og i vest er elvene Jøra og Gryta grense for området.

Sone 6. Ellanhuslia og Nesset, 18 km². Området grenser i nord mot Sør-Fron, i øst mot elvene Gryta og Jøra, i sør mot Dritua og i vest mot høgdedraget mot Storhøa.

Sone 7. Espedalen østside, 13 km². Området grenser i nord mot Sør-Fron, i øst mot høgdedraget Storhøa - Slettfjellet, i sør mot Espedalsvannet og i vest mot Sør-Fron.

Sone 8. Øvre Svatsum vestside, 36 km². Området grenser i nord mot Dritua og mot innmark ovenfor Jøra. Mot øst grenser området mot Nedre Svatsum, mot sør mot Gausdal Vestfjell statsalmenning og mot vest mot Espedalen vestside litt vest for Vassenden.

Sone 9. Viknekjølen og Helleberg skog, 96 km². Området grenser i nord mot innmark langs Jøra, i øst mot Haukåa, i sør mot Gausdal Vestfjell statsalmenning og i vest mot Nedre Svatsum.

Sone 10. Gausdal Vestfjell statsalmennings søndre del, 77 km². Området grenser i nord mot fylkesveg nr. E-204, mot øst gjelder almenningsgrensa mot Auggedal. Mot sør grenser området mot Lillehammer og Nordre Land og i vest mot fylkesveg E-204.

2.For tiltak som nevnt under nr. 1 kreves endelig reguleringsplan.
3.I kommunen tillates ikke bygning som nevnt i nr. 1 oppført nærmere vassdrag enn 50 m målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand.
4.For bygninger som nevnt i nr. 1 skal foruten bygningslovens kapitler III og IV også gjelde kapitlene VIII, XIII, XIV, XV og XVI, og forøvrig §§ 14, 17, 65, 66, 68, 70, 74, 75, 87, 88, 91 og 91 a, samt byggeforskriftenes kap. 14, 30:3, 49, 51 og 53.
5.Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere vedtekt til § 82 i bygningsloven for Gausdal kommune, stadfestet 14. september 1979.

(II 1986 s 445)

3 jan 1996 nr. 34
Til § 93 første ledd bokstav g:
g.Oppsetting og endring av skilt og reklame m.v. som nevnt i vedtekt til § 107, og som er større enn 0,1 m².

Forskriften trer i kraft 1. mars 1996.

(II 1996 7)

3. febr. 1981
Til § 93, 3. ledd.

Reglene i bygningslovens § 93, 1. ledd skal ikke gjelde for:

Hobbyveksthus, pumpehus, overbygg over brønner, lekehus og hundehus dersom bygningen

a)ikke har større grunnflate enn 10 m².
b)ikke har større mønehøyde enn 2,5 m.
c)ikke oppføres nærmere nabogrense enn 4 m.

Dersom de forannevnte byggverk medfører vesentlige ulemper eller sjenanse for nabo kan bygningsrådet kreve bygget flyttet eller fjernet.

Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato.

(II 1981 s 104)

3. jan. 1996 nr. 34
Til § 107:
1.Innen kommunen må skilt, reklameinnretninger o.l. ikke settes opp uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for et bestemt tidsrom. Skilt under 0,1 m² kan settes opp uten samtykke under forutsetning av at de er utformet i tråd med vedtekten. Skilt og reklameinnretninger skal ikke virke skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virke sjenerende.
2.Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse, utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og miljøet for øvrig. Blinkende eller bevegelige skilt/reklameinnretninger tillates ikke.
3.Lyskasser kan tillates i områder regulert til industri- og forretningsbebyggelse, dersom de er utført med lukket front slik at bare tekst eller symboler er gjennomlyst.
4.Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 m, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer. Uthengsskilt skal ikke ha større bredde enn 1 m. På fredede eller bevaringsverdige bygninger eller miljøer skal maksimal størrelse være 0,6 m².
5.I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal firmaenes skilt samles i en oppslagstavle. Denne kan være frittstående. Virksomheter med fasade langs fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt. Antallet skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og der det er naturlig at det settes opp skilt også mot disse. Skiltene skal som hovedregel plasseres ved innganger.
6.Skilt og reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater. De tillates ikke plassert på mønet, takflater eller gesims. Skilt og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper eller gjerder.
7.Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt:
-Løsfotreklame.
-Reklame på markiser (Etter en helhetsvurdering kan likevel et firmanavn/logo aksepteres).
8.Stedsskilt utenfor tettbygd strøk krever ikke samtykke, og kan plasseres på gjerder og portstolper. Vedtekten for øvrig gjelder.
9.Reklameinnretninger m.v. som er oppsatt uten tillatelse eller for et bestemt tidsrom og som omfattes av denne vedtekt kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre dersom de etter kommunens skjønn virker skjemmende i forhold til seg selv eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretning som antas å medføre fare kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen. 

Forskriften trer i kraft 1. mars 1996.

(II 1996 7)

3. juli 1986 nr. 1529.
Til § 117.

I Gausdal kommune kan det i 3 år fra ikrafttreden av lov nr. 77 plan- og bygningslov av 14. juni 1985, ikke settes i verk arbeid eller tiltak som nevnt i samme lovs §§ 84 og 93 uten etter samtykke fra bygningsrådet før området inngår i arealdelen av kommuneplanen eller reguleringsplan. Det samme gjelder andre tiltak, herunder fradeling som vesentlig kan vanskeliggjøre planleggingen.

Anlegg som fremmes etter godkjent vegplan etter vegloven er unntatt fra disse bestemmelsene.

Det midlertidige plankravet trer i kraft samtidig med den nye plan- og bygningsloven.

(II 1986 s 534)

13. juni 1989 nr. 480
Til § 117.

Gausdal kommunestyre har 23. mai 1989 vedtatt å forlenge forskrift av 3. juli 1986 nr. 1529 om midlertidig plankrav etter plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 117 første ledd.

Fylkesmannen i Oppdal har 13. juni 1989 med hjemmel i loven og delegering i Miljøverndepartementets rundskriv av 3. februar 1989 samtykket i at ovennevnte forskrift forlenges f.o.m. 1. juli 1989 t.o.m. 1. juli 1991.

(II 1989 146)