Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Rauma kommune, Møre og Romsdal

DatoFOR-2014-06-04-755
PublisertII 2014 hefte 3
Ikrafttredelse19.06.2014
Sist endret
Endrer
Gjelder forRauma kommune, Møre og Romsdal
HjemmelLOV-2005-06-17-101-§21
Kunngjort19.06.2014   kl. 15.00
KorttittelAdresseforskrift for Rauma

Hjemmel: Fastsatt av Utvalg for plan og forvaltning i Rauma 4. juni 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkellova) § 21.

§ 1.Formål og omfang

Formålet med forskriften er å legge til rette for rask og entydig lokalisering av offisielle adresser i kommunen. Dette er viktig for virksomheter som gir tjenester mot boligmarkedet, hente og bringe tjenester, og kan være avgjørende for nødetater som politi, brannvesen og helse.

Det er en målsetting at alle utbygde eiendommer skal ha en offisiell vegadresse i form av et adressevegnavn med adressenummer og eventuell bokstav.

Til offisiell adresse kan og et nummer og/eller et adressetilleggsnavn høre med.

§ 2.Adressemyndighet

Rådmannen er kommunens adressemyndighet, og har ansvar for kommunens adresseforvaltning, og skal adressere iht. lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnavn. Rådmannen tildeler også adressetilleggsnavn, etter søknad fra hjemmelshaver.

§ 3.Navnemyndighet

Utvalg for plan og forvaltning er kommunen si navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten av steds- og adressenavn etter reglene i lov om stadnavn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å gi uttale på kommunens vegne om skrivemåten av stadnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksrett for. Aktuelle lag/foreninger, virksomheter og privatpersoner i kommunen kan komme med forslag til navn. Krysser vegen kommunegrenser skal nabokommunen ha mulighet til å komme med uttalelse.

En lokal navnekomite på 5 medlemmer m/vara skal være kommunens rådgivende organ i saker etter stadnavnlova der kommunen har vedtaksrett og uttalerett.

Eksempel på dette er navn på veger, kommunale og private utbyggingsområde, offentlige bygninger og plasser, kommunale bruer, kommunale landemerke.

Navnekomiteen velges av Utvalg for plan og forvaltning.

Administrasjonen har sekretærfunksjonen under arbeidet og foretar nødvendig saksbehandling og ekspedisjon fram til endelig godkjenning.

§ 4.Offisiell adresse

Med offisiell adresse menes:

a)Vegadresse angitt av vegnavn, adressenummer (husnummer) og ev. bokstav.
b)Områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer).
c)Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og ev. festenummer og/eller undernummer.
§ 5.Ansvarsfordeling

Adressemyndigheten lager kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med fastsatt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de går fram av matrikkelforskriften kapittel 12 og adresserettleieren utgitt av Statens kartverk.

Dersom det er bygg, byggefelt, plasser eller offentlig landemerke som skal ha navn, skal også disse avmerkes på kartet, med eventuell avgrensing.

Adressemyndigheten kaller inn navnekomiteen til møte og har sekretærfunksjon under møtene.

Navnekomiteen foreslår navn på de enkelte adresseparseller og/eller område/bygg.

Forslag til navn skal sendes på høring og offentliggjøres i lokalavisen og på kommunen sine hjemmesider, slik at aktuelle foreninger/lag, virksomheter og enkeltpersoner i kommunen/området får anledning til å komme med merknader.

Stadnavntjenesten for Midt-Norge og Kartverket skal ha forslaga til høring.

Navnemyndigheten vedtar navn og skrivemåte for de enkelte adresseparsellene, og kan ikke endre adresseparsellene som adressemyndigheten har satt.

Eventuelle nye forslag til navn, må sendes til Stadnavntjenesten i Midt-Norge for ny høring før endelig vedtak.

For nye område/boligfelt skal adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at tilfeldige navn ikke blir tatt i varig bruk.

Adressemyndigheten kan endre og slette tidligere tildelte adressenummer der det er nødvendig for å få en klarere og mer entydig adresse i samsvar med forskriften.

Adressemyndigheten skal forhåndsvarsle hjemmelshaver og eventuell fester ved tildeling og endring av adresse. Før endelig vedtak skal de som vedtaket får betydning for, ha mulighet til å uttale seg. Saksbehandlingen følger reglene i forvaltningsloven.

§ 6.Retningslinjer for valg av og skrivemåte for adressenavn
6.1 Som hovedregel skal vegnavn velges ut i fra vegens endepunkt.
6.2 Adressenavn skal følge reglene i stadnavnlova.
6.3 Adressenavnet må passe inn i et samordnet system for adressering. Navna bør være lette å oppfatte, skrive og uttale. De skal være slik at de ikke blir forvekslet med andre eksisterende adressenavn eller mye brukte og allment kjente stedsnavn i adresseområdet.
6.4. Adressenavnet bør passe på stedet, virke lokaliserende og bygge på lokal navnetradisjon.
6.5 Navnet bør ikke virke støtende eller komisk.
6.6 Gjennom navnesettingen skal en verne om og ta vare på lokal kulturarv.
6.7 Navn på personer som er i live bør ikke brukes som adressenavn.

Navn på avdøde personer skal bare brukes når det er særlige grunner for det.

6.8 Skrivemåten skal være i tråd med det lokale målføret og elles følge normer for rettskriving på stadnavn. Der rettskrivingen gir rom for varierende normering, skal en bruke den målformen som ligger nærmest opp til talemåten i området.
6.9 Unngå i størst mulig grad like navn i nabokommuner/samme utrykningsområder.
§ 7.Retningslinjer for utforming av adressesystemet og nummerering av adressene
7.1 Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eget adressenavn, er normalt der vegen, eller tilkomst til området, tar av fra overordna veg. Der en adresseparsell (veg/område) har to eller flere tilknytningspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanlig være det som ligger nærmest utgangspunktet regnet etter ferdselsåren (i hovedsak fra sentrum og ut).
7.2 Sideveger til en overordna veg bør gis eget adressenavn dersom sidevegen er:
a.kortere enn 200 m og har minst 10 adresseenheter.
b.lengre enn 200 m og har minst 5 adresseenheter.
7.3 Der adresseenhetene mest tjenlig kan knyttes til et naturlig avgrenset område bør området ha eget adressenavn dersom det i området er minst 20 adresseenheter (områdeadressering). Områdeadressering brukes i områder uten klart vegsystem.
7.4 For å gjøre det lettere å finne fram, kan kommunen gjøre unntak fra grensene som er sette i § 7 nr. 2 og 3.

Unntak kan også gjøres for å unngå større endringer i det etablerte adressesystemet.

7.5 Det skal nyttes partall på høyre og oddetall på venstre side av vegen sett fra startpunktet av vegen.
7.6 Nummereringen langs sidene til en veg skal gå mest mulig parallelt og det bør reserveres ledige nummer i tilfelle utbygging.
7.7 Avstandsprinsippet nyttes i område med spredt bebyggelse.

Her blir nummertildelingen regnet ut fra startpunktet til vegen regnet i 10-meter.

For eksempel en adresseenhet som ligger på høyre side 400 m fra der vegen starter, gir nummer 40.

7.8 En kan også benytte seg av kombinert tradisjonell adressering og adressering ut fra avstandsprinsippet.
§ 8.Skilting
8.1 Kommunalteknikk setter opp og vedlikeholder vegnavnskilt og tilvisningsskilt for adresser med tilkomst fra fellesveger som ikke har egne adressenavn. I tillegg skal adressemyndigheten i nødvendig omfang sette opp og holde ved like kryssorienteringsskilt og andre opplysnings- og tilvisningsskilt som skal hjelpe ukjente fram til rett adresse.

Kommunalteknikk er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt for kommunale og private veger.

For riks- og fylkesveger har Statens vegvesen dette ansvaret.

8.2 Eier/fester av eiendom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen, plikter og koste, sette opp og vedlikeholde husnummerskilt iht. § 57 nr. 2 i forskriftene til matrikkellova, og etter nærmere regler gitt i denne forskrift § 9.
8.3 For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt settes opp innen 6 mnd. etter at adressetildelinga er gjort kjent.

For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget blir tatt i bruk.

8.4 Adressemyndigheten skal føre kontroll med at reglene over blir fulgt og gi de nødvendige pålegg.
8.5 Nummerskilta skal plasseres slik at de tydelig viser hvilken bygning/eiendom de er knyttet til, og være plassert slik at de er lett synlige fra veg/gate. Som hovedregel skal de være plassert ca. 2,5 m over bakken, og om mulig til høyre for inngangsdører og innkjøring fra veg.

Skilta skal holdes hele og rene, med tydelige tall og eventuell bokstav(stor).

Der skilt vanskelig kan ses fra vegen, skal nummerskiltet plasseres på port, inngjerding, stolpe eller annet egnet sted, og som regel til høyre for inngang/innkjøring.

8.6 Materiale og utforming av skilt:
a)Som adresseskilt skal nyttes skilt i samsvar med Statens vegvesen sin skiltnorm.
b)Husnummerskilt og tilvisningsskilt skal være av bestandig materiale, ha svarte tall og ev. bokstaver, på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn.
c)Husnummerskilta skal ha tydelige, lesbare tegn med en teksthøyde på minimum 105 millimeter. Ev. bokstav bak adresse skal være stor.
8.7 Kommunen kan pålegge huseier/fester å skifte eller utbedre skilt som er mangelfulle eller feilaktige.
§ 9.Klagerett

Ved klage over tildeling eller endring av offisiell adresse, er klageretten begrenset til:

a)hvilken gate, veg eller lignende en bygning eller eiendom skal ha adresse til
b)hvilket adressetilleggsnavn eller matrikkeladressenavn som er tildelt adressen
c)feil tildelt adressenummer eller bruksenhetsnummer.

Vedtatte vegnavn kan ikke påklages.

Enkeltvedtak kan klages på etter reglene i forvaltningslova.

§ 10.Iverksettelse

Forskriften gjelder fra den ble vedtatt i Utvalg for plan og forvaltning, sak 46/16, 4. juni 2014 og lovlig kunngjort.