Forskrift for gatenavn, adressering og adresseforvaltning, Stavanger kommune, Rogaland

DatoFOR-2014-12-11-1688
PublisertII 2014 hefte 5
Ikrafttredelse01.01.2015
Sist endret
Endrer
Gjelder forStavanger kommune, Rogaland
HjemmelLOV-2005-06-17-101-§21, FOR-2009-06-26-864-§59, LOV-1990-05-18-11, FOR-2007-06-01-592
Kunngjort18.12.2014   kl. 16.20
KorttittelAdresseforskrift, Stavanger

Hjemmel: Fastsatt av Stavanger Formannskap 11. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova), § 21 andre ledd forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59, lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn og forskrift 1. juni 2007 nr. 592 om skrivemåten av stadnamn.

§ 1.Formål og omfang

Formålet med forskriften er å sikre et godt og forutsigbart adressesystem i Stavanger kommune, som er viktig for at utrykningskjøretøy, hjemmehjelp og andre besøkende lettere skal kunne finne fram. Samtidig skal forskriften sørge for mer effektiv og lik saksbehandling innen adressering i kommunen. Alle godkjente boenheter og fritidsboliger skal ha egen adresse. I tillegg skal som hovedregel næringsbygg og andre bruksenheter som det er nødvendig å finne fram til få adresse.

Unntak fra lokal og sentral forskrift kan gjøres i spesielle tilfeller for å unngå større endringer i det etablerte adressesystemet.

§ 2.Offisiell adresse

Med offisiell adresse menes:

a)Veiadresse bestående av veinavn, adressenummer (husnummer) og ev. bokstav og bruksenhetsnummer.
b)Områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer).
c)Matrikkeladresse gitt med gårds- og bruksnummer, og ev. festenummer og/eller undernummer.
§ 3.Myndighet
3.1 Adressemyndighet

Geodatasjefen er kommunens adressemyndighet etter delegert myndighet fra rådmannen, og har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen. Geodatasjefen tildeler offisielle adresser etter reglene i matrikkelloven med tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av gatenavn/stedsnavn etter reglene i lov om stadnamn. Geodatasjefen tildeler også adressetilleggsnavn dersom det er aktuelt.

3.2 Navnemyndighet

Gatenavnutvalget er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting av gater og steder. Gatenavnutvalget gjør vedtak om navn og skrivemåte på gater og steder etter reglene i lov om stadnamn.

Publikum har anledning til å komme med forslag til gatenavn, både på spesifikke gateløp og generelle forslag til navn som kan brukes. Når en gatenavnsak er opprettet, skal denne som hovedregel først sendes til bydelsutvalget for uttalelse/høring. Berørte, det vil si hjemmelshavere som blir berørt av endring i gatenavn, varsles senest samtidig som saken sendes til bydelsutvalget. Berørte er ikke høringspart, men har rett til å uttale seg om saken gjennom bydelsutvalget. Dersom veien som skal navngis krysser kommunegrensen, bør det inngås et samarbeid med nabokommunen før den politiske prosessen settes i gang.

3.3 Navnekomitéen

Navnekomitéen er kommunens rådgivende organ i saker etter stedsnavnloven der kommunen har vedtaksmyndighet og uttalerett. Eksempler på dette er navn på gater, kommunale bygninger, plasser, bruer og lignende.

Navnekomitéen kommer blant annet med forslag til nye gatenavn som passer inn i området når geodatasjefen oppretter en ny gatenavnsak. Navnekomitéen tar også stilling til forslag til nye gatenavn mottatt fra publikum. Dette gjelder spesielt gatenavn oppkalt etter personer. Komitéen foretar en vurdering om personen oppfyller vilkårene vedtatt av gatenavnutvalget for å få oppkalt en gate etter seg. Geodatasjefen forbereder deretter en sak til gatenavnutvalget med anbefaling om navnet bør arkiveres til senere bruk eller ikke.

Navnekomitéen settes sammen av geodatasjefen, og skal bestå av 3-5 medlemmer. Geodatasjefen er leder av komitéen, og saksbehandler innen adressering skal alltid være representert. De øvrige medlemmene blir valgt for to år av gangen.

Navnekomitéen møtes i god tid før møtene i gatenavnutvalget hvor det skal tas opp saker som er aktuelle for komitéen. Saksbehandler innen adressering har ansvar for innkalling til møtene og forberedelse av aktuelle saker.

§ 4.Ansvarsfordeling
4.1 Adressemyndigheten fastsetter de enkelte adresseparsellene (veiene) med fastsatt start- og endepunkt etter reglene slik de framgår av matrikkelforskriften kapittel 12 og adresseveilederen utgitt av Statens kartverk.
4.2 Adressemyndigheten innkaller navnekomitéen til møte, og har leder- og sekretærfunksjon under møtet.
4.3 Navnekomitéen behandler innkomne forslag til navn og eventuelt foreslår navn på de enkelte adresseparsellene og/eller plasser og bygg. Navneforslag til spesifikke adresseparseller, plasser og bygg sendes til bydelsutvalget på høring. Berørte varsles per brev, og kan uttale seg gjennom bydelsutvalget. Den øvrige befolkningen varsles ved at saksliste til møtene i bydelsutvalget legges ut på kommunens hjemmesider i forkant av møtene. Kartverket og Stedsnavntjenesten på Vestlandet skal ha forslagene til høring hvis navnet er navn på institusjon, eller et stedsnavn som tidligere ikke er brukt som gatenavn i kommunen.
4.4 Gatenavnutvalget vedtar navn og skrivemåte for adresseparseller, kommunale bygg og plasser. Ved eventuelle nye forslag til navn fra gatenavnutvalget, må forslagene sendes til bydelsutvalget og eventuelt Kartverket og Stedsnavntjenesten på Vestlandet (hvis stedsnavn eller institusjonsnavn) til ny høring før endelig vedtak.
4.5 For nye områder/boligfelt bør gatenavntildeling skje så tidlig som mulig etter endelig vedtatt plan, slik at tilfeldige navn ikke kommer i varig bruk.
4.6 Adressemyndigheten kan endre tidligere tildelte adresser der det er nødvendig for å oppnå klarere og mer entydig adresse i samsvar med matrikkelforskriften og lokal adresseforskrift.
§ 5.Retningslinjer for valg og skrivemåte for gatenavn
5.1 Ved valg og utforming av gatenavn skal navnet i størst mulig grad:
-følge reglene i lov om stadnamn
-følge gjeldende rettskrivingsregler og retningslinjene i kommunens gjeldende språkprofil
-passe til stedet og virke lokaliserende
>- være lett å oppfatte, skrive og uttale
-bygge på lokal navnetradisjon
-ikke være støtende eller komisk
-ta vare på lokal kulturarv
-unngå navn som kan forveksles
-unngå like navn i nabokommuner
-oppkalling etter personer skal bare brukes når det er særlige grunner for dette.
5.2 Skrivemåten for nye gatenavn skal være i samsvar med den lokale målformen og ellers følge gjeldende normer for rettskriving av stedsnavn. Mange eksisterende gatenavn er basert på dialekt, som var vanlig i enkelte perioder. Eksempler er -vig, -bryggå, -myrå, bjerg-, -bergjet, og ulike skrivemåter slik som for eksempel Husabø/Husebø. Selv om disse gatenavnene ikke samsvarer med dagens skrivemåte, gjenspeiler disse rettskrivingshistorien gjennom 100 år. Eksisterende gatenavn, som er vedtatt før 1. juli 1991, skal derfor beholdes som de er og ikke rettes til dagens skrivemåte.
§ 6.Retningslinjer for utforming av adressesystem og nummerering av adressene
6.1 Hovedregelen er at husnumrene er lavest nærmest sentrum, eventuelt ved gatens kjøreadkomst fra overordnet vei.
-Der en adresseparsell (vei/område) har to eller flere tilknytningspunkt til overordnet vei, skal utgangspunktet for nummereringen til vanlig vei være fra den adkomsten som ligger nærmest sentrum.
-Dersom bare den ene adkomsten er fra overordnet vei, og den andre adkomsten er fra likestilt/underordnet vei, skal nummereringen starte fra overordnet vei, selv om denne ikke ligger nærmest sentrum.
-Hvis enden nærmest sentrum er stengt, er det mest logisk at numrene starter i andre enden, altså kjøreadkomst.
-Dersom adkomsten fra overordnet vei havner midt i adresseparsellen, bør nummereringen starte i den enden av adresseparsellen som er nærmest sentrum.
6.2 Hovedregelen for at en vei skal få eget navn, er at det bør være minst 5 adresseobjekt (bygninger/innganger) langs veien som skal adresseres, eller at veien bør være over 2 km lang.
6.3 Det skal brukes oddetall på høyre og partall på venstre side av veien sett fra veiens startpunkt.
6.4 Ved tildeling av nummer/bokstav brukes kantprinsippet. Det vil si at nummereringen følger kanten av veien inn i stikkveier, gårdsrom og åpne portrom. Unntak fra kantprinsippet kan gjøres når en faglig vurdering tilsier at andre løsninger fremstår som mer logiske i praksis.
6.5 Nummereringen langs sidene til en vei bør gå mest mulig parallelt, og det bør reserveres ledige nummer i tilfelle utbygging/fortetting.
6.6 Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt bebyggelse. Her blir nummertildelingen regnet i 10-meter fra startpunktet til veien. For eksempel vil en adresseenhet som ligger på venstre side 400 m fra der veien starter, få nummer 40.
6.7 Der veier krysser kommunegrenser og det ikke er et naturlig skille (for eksempel veikryss, bru e.l.), bør veiparsellene ha samme navn i begge kommuner og ha fortløpende nummerering. Nabokommunen må da kontaktes i god tid før navnet skal vedtas, og det bør på forhånd avklares med navnemyndighetene i hver kommune hva navnet skal være.
6.8 I tilfeller der omadressering er nødvendig, skal det som en hovedregel ikke ligge rent nummer igjen når bokstaver tas i bruk. Boenhetene kan få adresse til ulike gater dersom de har adkomst fra hver sin gate.
6.9 Det skal som en hovedregel ikke gis adresser til bygg bak låste porter. I slike tilfeller gis det adresse til porten/porthuset.
§ 7.Skilting
7.1 Kommunen er ansvarlig for å sette opp og vedlikeholde gatenavnskilt og henvisningsskilt for kommunale og private veier.

For riks- og fylkesveier har Statens vegvesen dette ansvaret.

Dersom utbyggere setter opp gatenavnskilt, skal skiltplan som viser tekst og plassering av skiltene sendes til geodatasjefen for godkjenning/orientering før skiltene settes opp.

7.2 Eier/fester av eiendom som har fått tildelt offisiell adresse av kommunen plikter å bekoste, montere og vedlikeholde husnummerskilt og eventuelle bolignummeretiketter i samsvar med § 57 i matrikkelforskriften og etter nærmere regler angitt i § 8 i lokal forskrift.
7.3 For eksisterende bygg som får tildelt nytt husnummer og/eller bolignummer, skal husnummerskilt/bolignummeretiketter være satt opp innen 3 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal husnummerskilt og ev. bolignummeretiketter være satt opp før bygget tas i bruk.
7.4 Manglende bolignummeretiketter, gatenavn- eller husnummerskilt, i samsvar med disse reglene, kan kreves satt opp innen rimelig frist. Dersom dette ikke er utført innen fristens utløp, kan kommunen sørge for at skiltet blir satt opp. Eier/fester/utbygger vil da bli fakturert for arbeidet, og eventuelle nye skilt og materiell.
§ 8.Skiltenes plassering, materiale og utforming
8.1 Husnummerskiltene skal plasseres slik at de tydelig viser hvilken bygning/inngang de er knyttet til, og slik at de er lett synlige fra veien. Skiltene skal holdes hele og rene, med tydelige tall og eventuelt bokstav (stor). Der skilt vanskelig kan ses fra veien, skal husnummerskilt plasseres i passe høyde på port, gjerde, stolpe eller annen egnet plass. Samtidig bør skiltet plasseres slik at det er lesbart i mørket.
8.2 Eier/fester plikter å sørge for at husnummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av tre, busker, andre skilt etc. Husnummerskilt skal som hovedregel stå ca 2,5 m over bakken, og hvis mulig til høyre for inngangsdør.
8.3 Materiale og utforming for skilt bør være slik:
a)Gatenavnskilt og henvisningsskilt iht. skiltforskriften kapittel 8 skilt 729. Gatenavn som er oppkalt etter personer kan i tillegg ha en linje med mindre tekst med kort informasjon om personen – se bildeeksempel. Underteksten skal følge retningslinjene fastsatt av gatenavnutvalget, og skal utarbeides av adressemyndigheten. 

lf-20141211-1688-01-01.png

b)Husnummerskilt bør være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og holdbart, samt godt synlig for besøkende som ikke er kjent i området.
c)Husnummerskiltene bør ha svarte tall og eventuell bokstav, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bakgrunn.
d)Størrelsen på husnummerskiltene bør være i samsvar med Kartverkets adresseveileder. Husnummerskilt kan være større enn standarden dersom bygningen er stor (for eksempel næringsbygg), eller bygningen ligger langt fra vei, og større tall er nødvendig for å kunne være lesbart. Størrelsen på gatenavnskilt vil variere etter lengden på navnet - dette er det skiltleverandøren som tar stilling til.
§ 9.Klagerett

Ved klage på tildeling eller endring av offisiell adresse er klageretten begrenset til:

a)Hvilken gate en bygning/inngang skal ha adresse til
b)Hvilket adressetilleggsnavn som er tildelt adressen
c)Feil tildelt husnummer eller bruksenhetsnummer (bolignummer).

Klage skal sendes skriftlig til Stavanger kommune ved geodatasjefen innen 3 uker etter at vedtak om adresse er gjort kjent for eier/fester.

Vedtatte gatenavn kan ikke påklages – jf. matrikkelforskriften § 22.

§ 10.Iverksetting

Den lokale adresseforskriften gjelder fra 1. januar 2015.