📥
Original tekst

H.L.R. v. FRANCE (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (Storkammer) - Dom
Dato1997-04-29
PublisertEMDN-1994-24573.
Saksgang24573/94
Viktighetsnivå1
KlagerH.L.R.
InnklagetFrankrike
KonklusjonNo violation of Art. 3 (in case of expulsion to Colombia).
/
Ingen krenkelse av artikkel 3 (vedrørende utvisning til Colombia).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 3) expulsion
(art. 3) inhuman treatment
(art. 3) torture
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 3) utvisning
(art. 3) umenneskelig behandling
(art. 3) tortur
Rettspraksis
Ireland v. the United Kingdom judgment of 18 January 1978 no. 5310/71, Series A no. 25, p. 65, para. 163
Soering v. the United Kingdom judgment of 7 July 1989 no. 14038/88, Series A no. 161, p. 34, para. 88, p. 35, paras. 90-91
Cruz Varas and Others v. Sweden judgment of 20 March 1991 no. 15576/89, Series A no. 201, p. 28, paras. 69-70, p. 29, para. 74
Vilvarajah and Others v. the United Kingdom judgment of 30 October 1991 no. 13163/87, Series A no. 215, p. 34, paras. 102 and 103, p. 36, para. 107
Chahal v. the United Kingdom judgment of 15 November 1996 no. 22414/93, Reports of Judgments and Decisions 1996-V, p. 1853, paras. 73-74, p. 1855, paras. 79 and 80
Ahmed v. Austria judgment of 17 December 1996 no. 25964/94, Reports of Judgments and Decisions 1996-VI, pp. 2206-2207, paras. 39-41
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3

H.L.R. v. France (art. 3)

1. Saken gjelder

-Utvisning av en narkotikadømt colombianer fra Frankrike til Colombia. Han risikerte å bli utsatt for hevnaksjoner fra narkotikamiljøet i Colombia for å ha samarbeidet med fransk politi.
-Konklusjon: Ikke krenkelse av EMK artikkel 3 Forbud mot tortur, storkammeravgjørelse med dissens 15-6.
-Dommen er særlig relevant for asylsaker og utvisningssaker der vern mot retur er eneste oppholdsgrunnlag.
-EMD avgjørelsen i sin helhet. [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.]

2. Hovedpunkter i dommen

-EMK artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur eller umenneskelig behandling eller straff. Bestemmelsen i EMK artikkel 3 gjelder også i situasjoner hvor risikoen for behandling i strid med EMK artikkel 3 kommer fra private personer eller grupper som tilhører andre enn myndighetene.
-I saker der risikoen for overgrep kommer fra private personer må det bevises (it must be shown) at risikoen for overgrep er reell og at myndighetene i mottakerstaten er ute av stand til å gi vedkommende adekvat beskytelse mot overgriperne.
-Domstolen aksepterte at colombianske myndigheter hadde store vanskeligheter i kampen mot narkotika, men var av den oppfatning at klageren ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at colombianske myndigheter ville være ute av stand for å gi ham adekvat beskyttelse.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1. Faktum

Klageren er en colombiansk statsborger som ble anholdt av fransk politi på flyplassen i Roissy, Frankrike, mens han var i transitt fra Colombia til Italia. Han var i besittelse av 580 g kokain. Under politiavhøringene ga klageren etterforskerne informasjon om narkotikahandelens bakmenn og om personen som rekrutterte han som narkotikakurer. På bakgrunn av klagerens vitneforklaring lyktes INTERPOL i å identifisere og arrestere rekrutteringsmannen, mens han innførte 552 g kokain via Frankfurt flyplass. Rekrutteringsmannen ble idømt fengselsstraff i to år og åtte måneder og ble senere deportert til Colombia. Samtidig ble klageren dømt av en fransk domstol til fem års fengsling for narkotikaovertredelser, og han ble varig utvist fra Frankrike. Klagerens anke vedrørende dommen og utvisningsordren ble avvist av «Paris Court of Appeal». Ved endt soning ble klageren pålagt et bestemt oppholdssted i påvente av effektuering av utvisningsordren.

3.2. Klagerens anførsler for domstolen

-Effektuering av utvisningsordren ville medføre en krenkelse av EMK artikkel 3. Han risikerte å bli utsatt for hevnaksjoner fra kriminelle narkotikagrupperinger for å ha gitt INTERPOL opplysninger om personer involvert i narkotikakriminalitet.
-Klageren opplyste at hans tante som bodde i Colombia ved flere anledninger ble oppsøkt av mannen som hadde rekruttert ham som narkotikakurer. Klageren viste i den forbindelse til brev som han hadde fått tilsendt fra tanten i Colombia. Det fremgår av brevene at personer involvert i narkotikakriminalitet lette etter klageren.
-Klageren anførte at han ikke kunne få adekvat beskyttelse fra colombianske myndigheter siden rettssystemet var korrupt og ineffektivt og narkokartellene hadde infiltrert hele statsapparatet.

3.3. Statens argumenter

-Staten mente at foreliggende klage var uforenlig ratione materiae med bestemmelsen i EMK artikkel 3 siden klagerens risiko for å bli utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling ikke kom fra colombianske myndigheters opptreden/aksjoner. Staten viste hovedsakelig til artikkel 1 i FN Torturkonvensjonen og Flyktningkonvensjonen som krevde at behandlingen bevist blir påført av myndighetene.
-Staten argumenterte for at klageren ikke hadde sannsynliggjort at risikoen for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 var alvorlig og reell. Under henvisning til at utviklede stater ikke alltid er i stand til å garantere sikkerheten til egne høytstående medlemmer av rettsystemet, mente franske myndigheter at det ikke kunne kreves total sikkerhet ved retur. Staten argumenterte for at det ikke forelå informasjon i saken som skulle tilsi at colombianske myndigheter ikke kunne gi ham adekvat beskyttelse ved retur.

Saken ble først klaget inn for kommisjonen. Kommisjonen konkluderte med 19 stemmer mot 10 at det forelå en krenkelse av EMK artikkel 3. Kommisjonen konkluderte med at effektuering av klagerens utvisning vil medføre krenkelse av EMK artikkel 3. Kommisjonen mente at klageren ikke vil få adekvat beskyttelse mot overgriperne.

Både Kommisjonen og Staten henviste saken videre til domstolen.

3.4. Vurderinger av EMK artikkel 3

3.4.1 Generelle prinsipper
-Stater har en ubestridelig rett i henhold til etablert folkerett og traktatforpliktelser, inkludert nevnte konvensjon, til å kontrollere utlendingens adgang til, opphold i og utvisning fra statens territorium, jf. Vilvarajah-saken [no. 13163/87].
-Staten kan holdes ansvarlig under konvensjonen når det foreligger sterke grunner (»serious grounds») til å tro at personen som utsendes/utvises vil bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til hjemlandet/mottakerlandet. I slike tilfeller vil staten være forpliktet til ikke å utvise personen. EMK artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur eller umenneskelig behandling eller straff uavhengig av vedkommendes handlinger.
-I vurderingen av om klageren ved utsendelse vil løpe en reell risiko for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3, vil domstolen legge vekt på all tilgjengelig fremlagt materiell, og hvis nødvendig på materiell fremskaffet på eget initiativ. Det er viktig å ta hensyn til informasjon som var fremkommet etter kommisjonens behandling av saken.
3.4.2. Risiko for overgrep fra private personer/grupperinger

Domstolens oppgave i denne saken var å vurdere om konsekvensene som utvisningen vil få for klageren, kunne involvere EMK artikkel 3.

Domstolen bemerket at risikoen for overgrep ved retur kommer fra narkotikasmuglere, som vil hevne seg på klageren, samt det faktum at colombiansefmyndigheter ville være ute av stand til å beskytte ham mot overgrep fra slike personer.

I lys av at EMK artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur eller umenneskelig behandling eller straff, stadfestet domstolen at bestemmelsen i EMK artikkel 3 også gjaldt i situasjoner hvor risikoen for behandling i strid med EMK artikkel 3 kommer fra private personer eller grupper som tilhører andre enn myndighetene. I saker der risikoen for overgrep kommer fra private personer måtte det bevises (it must be shown) at risikoen for overgrep var reell og at myndighetene i mottakerstaten var ute av stand til å gi vedkommende adekvat beskytelse mot overgriperne. Se punkt 40 i dommen:

«Owing to the absolute character of the right guaranteed, the Court does not rule out the possibility that Article 3 of the Convention (art. 3) may also apply where the danger emanates from persons or groups of persons who are not public officials. However, it must be shown that the risk is real and that the authorities of the receiving State are not able to obviate the risk by providing appropriate protection.»

I likhet med kommisjonen la domstolen til grunn at den generelle situasjonen i Colombia var voldelig. Dette forholdet ikke i seg selv ville innebære en krenkelse av EMK artikkel 3 dersom klagerens utvisningsordre ville effektueres.

Bevis og dokumentasjon fra flere kilder fremlagt av klageren underbygget hans anførsler om at situasjonen i Colombia var anspent. Men fremlagte bevis og rapporter fra Amnesty International inneholdt ikke informasjon som kunne indikere «the existence of a situation comparable to his own». Det forelå ikke relevante opplysninger i saken som skulle tilsi at klageren ved retur ville være i en reell risiko for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3. Klagerens fremlagte brev kunne ikke anses som tilstrekkelig bevis på at han var av interesse for narkotikabakmennene. Fremlagt dokumentasjon i saken var ikke egnet til å sannsynliggjøre at klageren ved retur ville være mer utsatt enn andre colombianere. Dette til tross for at domstolen legger til grunn at «drug traffickers» i noen tilfeller hevner seg på informanter.

Domstolen aksepterte at colombianske myndigheter hadde store vanskeligheter i kampen mot narkotika, men var av den oppfatning at klageren ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at colombianske myndigheter ville være ute av stand for å gi ham adekvat beskyttelse, se punkt 43 i dommen.

Konklusjon

Domstolen konkluderte med at det ikke forelå vektige grunner til å anta at klageren ved retur til Colombia ville løpe en reel risiko for å bli utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. punkt 43 i dommen.

Domstolen fant med 15-6 at EMK artikkel 3 ikke vil krenkes dersom utvisningen effektueres.