📥
Original tekst

Case of D.P. v. FRANCE (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (2. avdeling) - Dom
Dato2004-02-10
PublisertEMDN-2000-53971.
Saksgang53971/00
ViktighetsnivåCase Reports
KlagerD.P.
InnklagetFrankrike
KonklusjonIngen krenkelse av artikkel 6-1.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 6
EMK art 6 -1 -
(art. 6) right to a fair trial
(art. 6-1) impartial tribunal
(art. 6) criminal proceedings
/
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
(art. 6-1) upartisk domstol
(art. 6) straffeprosess
Rettspraksis
Civet v. France [GC], no. 29340/95, § 43, ECHR 1999 VI
Gautrin and Others v. France, judgment of 20 May 1998 no. 21257/93, Reports 1998-III, pp. 1030-1031, § 58
Hauschildt v. Denmark, judgment of 24 May 1989 no. 10486/83, Series A no. 154, p. 22, § 50
Morel v. France, no. 34130/96, § 44, 45, 47, ECHR 2000-VI Nortier v. the Netherlands, judgment of 24 August 1993 no. 13924/88, Series A no. 267, p. 15, § 33
Padovani v. Italy, judgment of 26 February 1993 no. 13396/87, Series A no. 257-B, p. 20, § 26
Saraiva de Carvalho v. Portugal, judgment of 22 April 1994 no. 15651/89, Series A no. 286-B, p. 38, §§ 35, 38
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A6

Fakta:

Klageren var en fransk statsborger, som i september 1994 ble holdt i politiets varetekt, mistenkt for seksuelle overgrep mot stedøtrene sine. Han tilstod, og ble siktet for voldtekt og grove seksuelle overgrep. Klageren ble også varetektsfengslet.

I april 1995 trakk klageren tilståelsen tilbake, og benektet alle anklagene. I september 1995 ble varetektsfengslingen forlenget, og i desember samme år ble klagerens forespørsel om å bli løslatt avvist. Denne avgjørelsen ble opprettholdt av ankedomstolen, og 30. april 1996 avviste kassasjonsdomstolen en anke fra klageren.

I juli 1996 ble det bestemt at klageren skulle stilles for retten, og klageren klaget på denne avgjørelsen. Kassasjonsdomstolen avviste klagerens anke 12. februar 1997. I april 1998 ble klageren dømt til nitten år i fengsel. Klageren anket til kassasjonsdomstolen, som avviste anken 9. juni 1999. I avgjørelsen fra juni 1999 var kassasjonsdomstolen satt med to dommere som tidligere hadde vært dommere i klagerens sak. En dommer hadde vært med på å avgjøre anken den 30. april 1996, og en dommer hadde vært med på å avgjøre anken den 12. februar 1997.

Anførsler:

Klageren anførte at sammensetningen av kassasjonsdomstolen i klagerens siste anke ikke var upartisk, og at hans rett til en rettferdig rettergang etter artikkel 6 hadde blitt krenket.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen bemerket at det er to tester for å vurdere om en domstol er upartisk etter artikkel 6 (1). Den første testen er en subjektiv test, som krever at man vurderer den personlige overbevisningen til en spesifikk dommer i en gitt sak. Den andre testen går ut på å vurdere om dommeren tilstrekkelig godtgjør at det ikke er berettiget å trekke upartiskheten hans i tvil. I denne saken stilte klageren ikke spørsmål ved dommernes subjektive upartiskhet. Spørsmålet var derfor om det forelå objektive faktum som kunne trekke dommernes upartiskhet i tvil. Domstolen fant at de aktuelle dommerne ikke hadde vært nødt til å vurdere realitetene i anklagene mot klageren, og at spørsmålet som ble vurdert i den siste anken ikke var de samme som ble vurderte i de tidligere ankene. Domstolen bemerket at klageren nok kunne ha mistanker når det gjaldt kassasjonsdomstolen upartiskhet, med at disse mistankene ikke grunnet i objektive, berettigete grunner for at kassasjonsdomstolen ville opptre upartisk. Domstolen konkluderte derfor enstemmig med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 6 (1).