📥
Original tekst

VENKADAJALASARMA v. THE NETHERLANDS (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (2. avdeling) - Dom
Dato2004-02-17
PublisertEMDN-2000-58510.
Saksgang58510/00
Viktighetsnivå2
KlagerMr Ramachandraiyer Venkadajalasarma
InnklagetNederland
KonklusjonNo violation of Art. 3.
/
Ingen krenkelse av artikkel 3.
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) inhuman treatment
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) umenneskelig behandling
Rettspraksis
Ahmed v. Austria, judgment of 17 December 1996 no. 25964/94, Reports 1996-VI, p. 2206, §§ 38-39
Chahal v. the United Kingdom, judgment of 15 November 1996 no. 22414/93, Reports 1996-V, pp. 1856, 1859, §§ 86, 97, 106
H.L.R. v. France, 29 April 1997 no. 24573/94, Reports 1997-III, p. 758, § 37
Hilal v. the United Kingdom, no. 45276/99, § 59, ECHR 2001-II
Ireland v. the United Kingdom, judgment of 18 January 1978 no. 5310/71, Series A no. 25, p. 65, § 162
Vilvarajah and Others v. the United Kingdom, 30 October 1991 no. 13163/87, Series A no. 215, p. 36, §§ 107, 108
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3

Venkadajalasarma v. the Netherlands (art. 3)

1. Saken gjelder

-Utsendelse av asylsøker til Sri Lanka, der den generelle sikkerhetssituasjonen var ustabil.
-Konklusjon: Utsendelsen var ikke i strid med EMK artikkel 3, kammeravgjørelse med dissens 6-1
-Saken er relevant for risikovurderingen i asylsaker, og spesielt for saker hvor generelle forhold i hjemlandet har betydning.
-EMD avgjørelsen i sin helhet. [Se øverstf for originalfil, Lovdatas anm.]

2. Hovedpunkter i dommen

-Tidspunktet for den materielle vurderingen av saken må være EMDs domsavsigelse.
-Klageren hadde ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at myndighetene mistenkte ham for å være tilknyttet De tamilske tigrene (LTTE).
-Selv om den generelle situasjonen i landet ikke kunne karakteriseres som stabil, mente domstolen at en reell framgang (»very real progress») i situasjonen for tamiler ikke kunne ignoreres i risikovurderingen.
-På bakgrunn av klagerens spesielle omstendigheter, herunder LTTE-aktiviteter på lavt nivå utført under tvang og ikke politisk aktiv, konkluderte domstolen med at det ikke forelå vektige grunner (»substantial grounds») til å anta at han ved en eventuell retur til hjemlandet vil være i en reell risiko for å bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling i betydningen av EMK artikkel 3.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum

Klageren er en srilankisk statsborger som søkte asyl i Nederland. Han anførte i asylintervjuet at han ble tvunget til å transportere personer og matvarer for LTTE. Da LTTE beordret ham om å transportere bomber nektet han, noe som medførte at LTTE konfiskerte hans minibuss. Han viste videre til at han ble utsatt for tvangsarbeid som bestod av kjøkkenarbeid og graving av skyttergraver, og at han risikerte å bli utsatt for tvangsrekruttering til LTTE. Han underbygget dette med at han ble innkalt til LTTEs militærleir. Han viste til at han gikk i skjul etter innkallingen. Han anførte at to av hans venner, som nektet å la seg rekruttere, ble drept av LTTE. Han påpekte at vennene pleide å kjøre hans minibuss.

En måned etter at han ble innkalt til LTTEs leir, reiste han til myndighetenes militærleir i området for å få en reisetillatelse til Colombo. Han ble anholdt i militærleiren, mistenkt for å være LTTE-medlem. Myndighetenes informant som hadde i oppgave å peke ut personer som var knyttet til LTTE, klarte ikke å identifisere klageren under «line up»-konfrontasjonen. Under anholdelsen ble klageren slått med en jernstang og knivstukket. Sigaretter ble slukket på hans hud. Han ble bundet på hendene, heist opp og slått. Han ble løslatt etter to dager og fikk utstedt et reisedokument til Colombo på betingelse av at han skulle komme tilbake til leiren etter en uke. Etter å ha bodd i skjul i Colombo i en måned, bestemte han seg for å flykte fra hjemlandet.

De nederlandske asylmyndighetene avslo søknaden om asyl. Han hadde ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggjort at myndighetene hadde så sterk mistanke (»such grave presumptions») mot ham når det gjaldt hans tilknytning til LTTE at han hadde en velbegrunnet frykt for forfølgelse (»well-founded fear of persecution»). Det at hans anholdelse i militærleiren var kortvarig, og at han hadde forlatt hjemlandet på eget pass tydet på at han ikke risikerte å bli utsatt for forfølgelse. Klagen ble ikke tatt til følge. Han fremmet en ny søknad for opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Søknaden ble avslått. Etterfølgende klager og anker ble ikke tatt til følge.

Klageren ble undersøkt av en lege som jobbet for Amnesty Internationals medisinske undersøkelsesgruppe. Legen konkluderte med at klagerens arr skyldtes tortur, og at han var traumatisert på grunn av overgrepene.

3.2. Klagerens anførsler for domstolen

Klageren anførte at flere forhold kumulativt sett tilsa at utsendelse av ham til SriLanka ville krenke EMK artikkel 3. Han anførte at aktivitetene han utførte for LTTE gjorde at han utpekte seg i større grad sammenlignet med andre tamiler som hadde utført aktiviteter på et lavere nivå. Han anførte at han risikerte forfølgelse fra både myndighetene og LTTE. Han viste til at myndighetene hadde hans bilde og fingeravtrykk, og at han brøt betingelsene om løslatelse. Han viste videre til at hans arr vitnet om tilknytning til LTTE. Han risikerte å bli utsatt for forfølgelse av LTTE siden han nektet å utføre aktiviteter for organisasjonen. Han anførte at han ikke kunne henvises til internflukt i Colombo.

3.3. Statens argumenter

Staten mente at klageren ved retur til Sri Lanka ikke risikerte å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3. Det ble blant annet vist til at han ikke har vært politisk aktiv, og at han hadde utført aktiviteter av perifer karakter for LTTE under tvang. Det at han ble løslatt fra fangeleiren tilsa at han ikke var av interesse for myndighetene og at myndighetene ikke var kjent med hans aktiviteter. Klageren hadde også kunnet forlate Sri Lanka ved bruk av pass utstedt i eget navn. Staten argumenterte også med at risikoen for å bli arrestert var betydelig redusert, og viste blant annet til at srilankiske myndigheter ikke lenger arresterte tamiler som ble stoppet i «round-up»-aksjoner eller ved veisperringer.

3.4. Vurderinger EMK artikkel 3

Domstolen påpekte at den ville legge avgjørende vekt på alt fremlagt materiell, og hvis nødvendig, materiell skaffet på eget initiativ. Tidspunktet for den materielle vurderingen av saken var tidspunktet for EMDs domsavsigelse, siden klageren ikke var utsendt til hjemlandet. Under henvisning til tidligere praksis, uttalte domstolen i punkt 63 følgende om risikovurderingen:

« [ . . ] the existence of the risk must be assessed primarily with reference to those facts which were known or ought to have been known to the Contracting State at the time of the expulsion [ ... ] In the present case, given that the applicant has not yet been expelled, the material point in time is that of the Court's consideration of the case. Even though the historical position is of interest in so far as it may shed light on the current situation and its likely evolution, it is the present conditions which are decisive and it is therefore necessary to take into account information that has come to light after the final decision taken by the domestic authorities [ ... ]»

Bevisvurderinger og risikovurdering

Det var ubestridt i saken at klageren flyktet fra Sri Lanka som følge av at han nektet å tilslutte seg LTTE. Det var videre ubestridt at han ble anholdt av myndighetene i en militærleir under mistanke om at han hadde tilknytning til LTTE. Det faktum at klageren reiste til myndighetenes militærleir for å søke om pass tydet på at klageren ikke hadde grunn til å tro at myndighetene mistenkte ham for tilknytning til LTTE. Domstolen la til grunn at klageren ble utsatt for mishandling og tortur i leiren, men var av den oppfatning at klageren ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at myndighetene var kjent med at han hadde utført aktiviteter for LTTE. I vurderingen viste domstolen til at klageren ikke hadde blitt identifisert av myndighetenes informant da han ble stilt opp i en personkonfrontasjon. Klageren ble løslatt etter to dager og ble utstedt et reisedokument. Klagerens argument, om at han risikerte å havne i myndighetenes søkelys på grunn av at han brøt betingelsene om løslatelse, ble ikke tillagt vekt. I lys av disse momentene konkluderer domstolen med at klageren ikke hadde sannsynliggjort at han var kjent for myndighetene som LTTE-tilhenger, se punkt 65 i dommen.

Situasjonen i klagerens hjemland

Domstolen uttalte videre at selv om det legges til grunn at srilankiske myndigheter var blitt kjent med hans LTTE-aktiviteter i ettertid, ville det på bakgrunn av det aktuelle politiske klimaet i Sri Lanka være usannsynlig at han ville være i en reell risiko for å bli utsatt for mishandling. Det var blitt registrert betydelige forbedringer i sikkerhetssituasjonen i Sri Lanka i de seneste årene, jf. landrapporter utarbeidet av Det nederlandske utenriksdepartementet, Det amerikanske utenriksdepartementet, Det britiske innenriksdepartementet og Amnesty International. Rapportene bekreftet at personer som arresteres på bakgrunn av mistanke om medlemskap eller aktiviteter for LTTE, ikke blir utsatt for mishandling eller tortur, slik det har skjedd tidligere. Domstolen understreket i den forbindelse at srilankiske myndigheter sluttet å gjennomføre «line-ups/round-ups» og vilkårlig arrestere personer i massearrestasjoner. Domstolen fremhevet på bakgrunn av rapportene at det faktum at en person bærer arr i seg selv ikke ville skape en økt risiko for mistanke om LTTE-engasjement. Domstolen uttalte videre at tamilske personer ikke lenger trenger bevegelsestillatelse til visse områder. Dette fremgår av punkt 66 i dommen.

Til tross for at domstolen aksepterte klagerens argumentasjon om at situasjonen på Sri Lanka ikke kunne anses å være stabil, var domstolen av den oppfatning at den meget reelle framgangen (»the very real progress») når det gjaldt situasjonen for tamiler som ankom eller oppholdt seg i Colombo, ikke kunne ignoreres.

Domstolens oppgave i foreliggende sak var å etablere, i lys av nåværende situasjon på Sri Lanka, om klageren ved retur ville være i en reell risiko for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3. Klagerens individuelle omstendigheter måtte vurderes i lys av den nåværende generelle situasjonen i hjemlandet, se punkt 67:

« ... the Court has to assess whether at the present time and in the present situation there exists a real risk of the applicant being subjected to treatment proscribed by Article 3 if he was returned to his country of origin. Whilst stability and certainty are factors to be taken into account in the Court's assessment of the situation in the receiving country, the fact that peace negotiations have not yet been successfully concluded does not preclude the Court from examining the individual circumstances of the applicant in the light of the current general situation [ ... ]»

Klagerens spesielle omstendigheter/profil

Domstolen bemerket først i punkt 68 at aktivitetene som klageren hadde utført under tvang for LTTE, herunder transport av matvarer, kjøkkenarbeid og graving av skyttergraver, var aktiviteter av mindre omfang. Domstolen fant det usannsynlig at klagerens aktiviteter på relativt lavt nivå og utført under tvang, kunne føre til at han ville oppfattes av srilankiske myndigheter som et høyt profilert LTTE-medlem av særlig interesse.

Konklusjon

I lys av sakens spesielle omstendigheter fant domstolen at det ikke forelå sterke grunner «substantial grounds» til å anta at klageren ved en eventuell retur til hjemlandet ville være i en reell risiko for å bli utsatt for tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling i betydningen av EMK artikkel 3, se punkt 69. Domstolen konkluderte med at klagerens utsendelse til Sri Lanka ikke ville krenke EMK artikkel 3.