📥
Original tekst

GUIGUE & SGEN-CFDT. v. FRANCE (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (4. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2004-01-06
PublisertEMDN-2000-59821.
Saksgang59821/00
ViktighetsnivåCase Reports
KlagerJeanine Guigue, Federation of Education Unions (SGEN-CFDT)
InnklagetFrankrike
KonklusjonAvvist.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 6
EMK art 6 -1 -
(art. 6) right to a fair trial
(art. 6) civil proceedings
(art. 6-1) fair hearing
(art. 6-1) equality of arms
/
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
(art. 6) sivilprosess
(art. 6-1) forsvarlig behandling
(art. 6-1) likhetsprinsippet
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A6

Fakta:

Klagerne er en fransk statsborger og en juridisk person. Førsteklageren er en regional skoleinspektør som i 1993 anmeldte en ukjent person for forsettlig truende oppførsel. Hun ønsket også å delta som sivil part i en sak mot vedkommende. Hun hevdet å ha mottatt flere anonyme postkort som inneholdt fornærmelser som var krenkende og stilte hennes privatliv og karriere i dårlig lys. Hun mottok postkortene etter å ha søkt på en stilling som overordnet skoleinspektør (»General inspector of schools»). En analyse av håndskriften førte til etterforskning av en overordnet skoleinspektør (»B») som hadde myndighet over førsteklageren. I 1996 ble B siktet for forsettlig legemsfornærmelse utført med overlegg.

Andreklageren sluttet seg til saken som sivil part.

Den 30. september 1997 ble B dømt til betinget fengsel i tre måneder samt en bot. Klagerne ble tilkjent erstatning for ikke-økonomisk skade og anket ikke dommen. Den 5. desember samme år ble det klart at påtalemyndigheten anket dommen innenfor den spesielle fristen på to måneder i den nasjonale straffeprosesslovgivningen. Kort tid etter dette anket også klagerne, og anmodet ankedomstolen prinsipalt om å avvise påtalemyndighetens anke, subsidiært å tillate klagernes anke fremmet i samsvar med likhetsprinsippet. I november 1998 ble påtalemyndighetens anke tillatt fremmet mens klagernes anke ble avvist. Klagerne anket avgjørelsen. Kassasjonsdomstolen avviste anken i februar 2000.

Anførsler:

Klagerne anførte krenkelse av retten til en rettferdig rettergang, under henvisning til at kun påtalemyndigheten hadde adgang til å anke i to måneder etter avgjørelsen, mens klagerne måtte anke i løpet av en kortere tidsperiode. De anførte videre at den manglende adgangen til aksessorisk motanke innebar en krenkelse av likhetsprinsippet.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først spørsmålet om artikkel 6 er anvendelig i dette tilfellet, og uttalte at da spørsmålet om straffesiktelse ikke er aktuelt i denne saken blir det en vurdering av hvorvidt saken innebærer en bestemmelse av borgerlige rettigheter og plikter. Domstolen konstaterte imidlertid at det ikke er nødvendig å ta stilling til dette, da saken i alle tilfeller må avvises. Domstolen viste til tidligere praksis og bemerket at likhetsprinsippet innebærer at partene må gis tilstrekkelig mulighet til å legge frem saken sin, slik at den ene parten ikke blir ufordelaktig stilt overfor motparten. Videre påpekte Domstolen at likhetsprinsippet skal opprettholde en rimelig balanse mellom partene i både sivile saker og straffesaker. Domstolen konstaterte at ankeadgangen i dette tilfellet var tilgjengelig for begge partene. Klagerne hadde en reell ankeadgang, men valgte å ikke benytte seg av denne innenfor tidsfristen. Domstolen påpekte videre at ti-dagers fristen riktignok er noe kort, men ikke så kort at den berøvde klagerne muligheten til å utnytte ankeadgangen. Forskjellen i ankefristen for henholdsvis private parter og påtalemyndigheten kan skyldes deres ulike roller, og er ikke tilstrekkelig til å konstatere en vesentlig ulempe for klagerne. Domstolen fant at klagerne ikke kunne opprettholde påstanden om brudd på likhetsprinsippet i kravet til en forsvarlig behandling, og konkluderte etter dette med at klagen måtte avvises som åpenbart grunnløs i henhold til artikkel 35(3) og (4).