📥
Original tekst

MOREIRA BARBOSA v. PORTUGAL (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (3. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2004-04-29
PublisertEMDN-2001-65681.
Saksgang65681/01
ViktighetsnivåCase Reports
KlagerJoaquim Moreira Barbosa
InnklagetPortugal
KonklusjonTillatt fremmet.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 6
EMK art 6 -1
EMK art 35
EMK art 35 -1 -
(art. 6) right to a fair trial
(art. 6) civil proceedings
(art. 6-1) reasonable time
(art. 35) admissibility criteria
(art. 35-1) exhaustion of domestic remedies
(art. 35-1) effective domestic remedy
/
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
(art. 6) sivilprosess
(art. 6-1) rimelig tid
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 35-1) uttømming av nasjonale rettsmidler
(art. 35-1) effektivt nasjonalt rettsmiddel
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, EMKN A35

Fakta:

Klageren er en portugisisk statsborger, som i januar 1996 anmeldte en person for å ha utstedt en sjekk uten dekning. I april 1996 reiste klageren erstatningssøksmål.

Det skulle avholdes en høring i saken i april 1997, men høringen ble utsatt til februar 1998 fordi den saksøkte ikke var til stede. Den saksøkte framla legeerklæring, som retten aksepterte. I februar 1998 ble høringen igjen utsatt på grunn av den saksøktes fravær, til mai. Saksøkte møtte ikke opp i mai 1998 heller, og retten utsatte høringen til oktober 1998. I oktober var saksøkte igjen fraværende, og høringen ble utsatt til januar 1999. Av samme grunn ble høringen utsatt på nytt til mars 1999, og deretter utsatt på ubestemt tid. I april 1999 bestemte dommeren at saken skulle prøves med saksøkte in absentia. I september avgjorde dommeren at saksøkte skulle gis seks måneder på å møte i retten frivillig.

I september 1999 søkte klageren til det øverste domstolsrådet om å få fremskyndet saken, men dette ble avvist.

I mai 2000 ble det fastsatt at en høring skulle finne sted i juni 2000, eventuelt oktober 2000. Saksøkte møtte ikke på høringene, og saken ble prøvd med saksøkte in absentia i desember 2000. Saksøkte ble funnet skyldig, og dømt til å betale erstatning. I januar 2001 anla klageren tvangsfullbyrdelsessøksmål, for å få utbetalt erstatningen, og i mai 2002 ble det bestemt tvangssalg av saksøktes eiendom.

Anførsler:

Klageren anførte at saksbehandlingstiden var så lang at den utgjorde en krenkelse av artikkel 6 (1).

Staten imøtegikk klagerens anførsler, og anførte i tillegg at saken måtte avvises som følge av manglende uttømming av nasjonale rettsmidler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet statens anførsel om manglende uttømming av nasjonale rettsmidler. Staten anførte at klageren burde ha benyttet seg av muligheten til søksmål for å fastslå ansvar utenfor kontraktsforhold. Domstolen slo fast at klageren hadde benyttet seg av muligheten til å søke om å få saken fremskyndet, men at dette ikke førte fram. Domstolen praksis har slått fram at et slikt rettsmiddel må brukes når det gjelder straffeprosessens lengde. Spørsmålet var om klageren var forpliktet til i tillegg å anlegge sak for å fastslå ansvar utenfor kontraktsforhold. I henhold til Domstolens praksis er slikt søksmål også et rettsmiddel som må benyttes når det gjelder saksbehandlingstiden. Domstolen bemerket at klageren må ha benyttet seg av de nasjonale rettsmidlene som er effektive og tilstrekkelige. Når et rettsmiddel er forsøkt benyttet, er det ikke noe krav om at klageren også må benytte et annet rettsmiddel som har hovedsakelig samme formål. Domstolen fant derfor at det var urimelig å kreve at klageren skulle reise søksmål for å fastslå ansvar utenfor kontraktsforhold, ettersom han benyttet muligheten til å søke om å få saken fremskyndet. Domstolen avviste derfor statens anførsel om avvisning som følge av manglende uttømming av nasjonale rettsmidler.