📥
Original tekst

FEDOTOVA v. RUSSIA (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2004-04-01
PublisertEMDN-2001-73225-1.
Saksgang73225/01. Etterfølgende dom, se EMD-2001-73225-2.
Viktighetsnivå1
KlagerYelena Yuryevna Fedotova
InnklagetRussland
Konklusjon
Delvis tillatt fremmet
Delvis avvist.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 6
EMK art 6 -1 -
(art. 6) right to a fair trial
/
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A6

Fakta:

Klageren var en russisk statsborger, som var part i et sivilt søksmål. Den 2. oktober 2000 omgjorde byretten en tidligere avgjørelse om midlertidige hjelpetiltak i forbindelse med klagerens søksmål. Byretten avsa 16. oktober 2000 en dom, hvor de avviste klagerens søksmål, og dømte henne til å betale saksomkostninger og avgifter. Klageren anket disse avgjørelsene, men ankene ble avvist.

Anførsler:

Klageren anførte at den nasjonale domstolen som avsa den midlertidige avgjørelsen 2. oktober 2000 og dommen fra 16. oktober 2000 var sammensatt i strid med nasjonal lov, og at dette utgjorde en krenkelse av artikkel 6 (1).

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først den midlertidige avgjørelsen fra 2. oktober 2000. Domstolen bemerket at avgjørelsen bare omfattet visse midlertidige forføyninger, som verken endelig eller midlertidig avgjorde klagerens borgerlige rettigheter og plikter. Avgjørelsen opphevet bare en forføyning som hadde blitt pålagt motparten tidligere. Domstolen fant derfor at klagerens anførsel angående den midlertidige avgjørelsen av 2. oktober 2000 falt utenfor virkeområdet til artikkel 6. Domstolen konkluderte enstemmig med at denne delen av klagen måtte avvises etter artikkel 35 (3) og (4).

Domstolen vurderte deretter anførselen angående dommen fra 16. oktober 2000. Domstolen fant i lys av partenes anførsler at klagen reiste alvorlige rettslige og faktiske spørsmål, som krevde en gjennomgang av realitetene i saken. Domstolen konkluderte derfor enstemmig med at anførselen ikke var åpenbart grunnløs etter artikkel 35 (3), og helles ikke kunne avvises på noe annet grunnlag.