📥
Original tekst

Kolanis v. Storbritannia (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (4. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2004-05-04
PublisertEMDN-2002-517.
Saksgang517/02
Viktighetsnivå1
KlagerMaria Kolanis
InnklagetStorbritannia
KonklusjonTillatt fremmet.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 5
EMK art 5 -1
EMK art 5 -4
EMK art 13 -
(art. 5) right to liberty and security
(art. 5-1) liberty of person
(art. 5-4) speediness of review
(art. 13) right to an effective remedy
(art 13) effective remedy
/
(art. 5) retten til frihet og rettferdighet
(art. 5-1) personlig frihet
(art. 5-4) rask vurdering
(art. 13) retten til effektivt rettsmiddel
(art 13) effektivt rettsmiddel
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A5, EMKN A13

Fakta:

Klageren er en engelsk statsborger, som i februar 1998 ble dømt for grov legemsbeskadigelse. Hun ble erklært å lide av psykisk sykdom og innlagt på sykehus. Klageren søkte om å bli utskrevet i mai 1999, og det administrative tribunalet for psykisk helse konkluderte med at hun kvalifiserte til betinget løslatelse. Betingelsene innebar at klageren bosatte seg hos foreldrene og samtidig samarbeidet med institusjonen om tilsyn av en sosialarbeider. Utskrivningen ble imidlertid utsatt da de aktuelle betingelsene for løslatelsen ikke kunne oppfylles på avgjørelsestidspunktet. Dette medførte at klageren ble forhindret i å forlate sykehuset. I desember 2000 ble kvinnen utskrevet fra sykehuset, noe som var resultatet av overprøving av det første vedtaket.

Anførsler:

Klageren anførte krenkelse av artikkel 5(4) under henvisning til at utskrivningen fra sykehuset var urimelig forsinket og at hun ikke fikk adgang til rask vurdering av den opprettholdte frihetsberøvelsen da myndighetene ikke oppfylte sin forpliktelse om tilrettelegging av betinget løslatelse.

Klageren anførte videre at artikkel 13 var krenket da det ikke forelå et effektivt nasjonalt rettsmiddel for behandling av anførslene hennes.

Staten imøtegikk klagerens anførsler og anførte videre at det ikke forelå grunnlag for å konstatere krenkelse av de aktuelle bestemmelsene.

Domstolens vurderinger:

Et hovedspørsmål i saken er om kriteriene oppstilt i saken Winterwerp v. Netherlands fra 1979 [no. 6301/73]var oppfylt i denne saken. Disse omfatter at det må dreie seg om en reell psykisk forstyrrelse og denne må være av en slik karakter at frihetsberøvelse er nødvendig. Staten anførte at det er feil å anta at når tribunalet innvilger en betinget løslatelse innebærer dette at den psykiske forstyrrelsen ikke lenger berettiger innleggelse.

Domstolen fant at klagen under artikkel 5 og 13 reiste komplekse rettslige og faktiske spørsmål som burde avgjøres etter en materiell gjennomgang av saken. Domstolen konstaterte at det ikke var grunnlag for å avvise saken som åpenbart grunnløs i henhold til artikkel 35(3). Det forelå heller ingen annen grunn for avvisning av saken. Klagen kunne dermed ikke avvises.