📥
Original tekst

MENGESHA KIMFE v. SWITZERLAND (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Dom
Dato2010-07-29
PublisertEMDN-2005-24404.
Saksgang24404/05
Viktighetsnivå2
KlagerRahel Mengesha Kimfe
InnklagetSveits
KonklusjonViolation of Art. 8
Pecuniary and non-pecuniary damage - award.
/
Krenkelse av artikkel 8
Økonomisk og ikke-økonomisk skade - tilkjent.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 8 -2
EMK art 41 -
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8-1) respect for family life
(art. 8-2) necessary in a democratic society
(art. 8-2) economic well-being of the country
proportionality
(art. 41) just satisfaction-{general}
/
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 8-1) respekt for sitt familieliv
(art. 8-2) nødvendig i et demokratisk samfunn
(art. 8-2) økonomisk velferd
forholdsmessighet
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
Rettspraksis
Abdulaziz, Cabales and Balkandali v. the United Kingdom, judgment of 28 May 1985 no. 9214/80, Series A no 94
Ahmut v. the Netherlands, judgment of 28 November 1996 no. 21702/93, Reports 1996 VI, § 63
Amuur v. France, judgment of 25 June 1996 no. 19776/92, Reports of Judgments and Decisions 1996-III, § 36
Association Ekin v. France (dec.), no 39288/98, 18 January 2000
Boultif v. Switzerland, no 54273/00, § 48, ECHR 2001 IX
Brumarescu c. Romania [GC], no 28342/95, § 50, ECHR 1999-VII
Dudgeon v. the United Kingdom, 22 October 1981 no. 7525/76, § 41, Series A no 45
Johansen c. Norway, judgment of 7 August 1996 no. 17383/90, Reports 1996 III, § 52
McMichael c. the United Kingdom, judgment du 24 February 1995 no. 16424/90, Series A no 307 B, § 86
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A41

Mengesha Kimfe v. Switzerland (art. 8)

1. Saken gjelder

-Retten til å utøve familieliv for asylsøkere som har fått endelig avslag. Sveitsiske myndigheter nektet to ektefeller fra Etiopia å få overflytting til samme mottak.
-Konklusjon: Krenkelse av EMK artikkel 8, enstemmig kammeravgjørelse
-Dommen er særlig relevant for UDIs Region- og mottaksavdeling, særlig for saksbehandlingen av saker der det besluttes at familiemedlemmer plasseres separat, og søknader om å flytte mellom mottak.
-EMD avgjørelsen i sin helhet. [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.]

2. Hovedpunkter i dommen

-Asylsøkere med endelig avslag har rettigheter etter EMK artikkel 8 på statens territorium. Private interesser skal veies opp mot statens interesser.
-Familiemedlemmer med endelig avslag på asylsøknaden har i utgangspunktet rett til å bo på samme sted/mottak, dersom ikke familielivet kan utøves på annen måte.
-Medlemmer av samme familie, som har fått endelig avslag på søknaden om asyl og som ikke kan returneres til hjemlandet, har rett til å utøve et familieliv og har derfor krav til innkvarteringstilbud på samme mottak. Det er første gang domstolen etablerer at asylsøkere med endelig avslag på søknaden om asyl har rett til å utøve et familieliv i utsendelsesstaten, til tross for at disse mangler lovlig opphold.
-En stat som ikke klarer å effektuere uttransportering av avslåtte asylsøkere, har en forpliktelse i henhold til EMK artikkel 1 om å sikre alle innen sitt myndighetsområde, inkludert asylsøkere, konvensjonsrettigheter.
-Det forelå et brudd på EMK artikkel 8, til tross for at staten i mellomtiden (etter fem år) innvilget asylsøkerens søknad om flytting.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum

Klageren var en etiopisk borger som oppholdt seg ulovlig i Sveits. Hun søkte asyl i Sveits i 1997 og fikk endelig avslag på asylsøknaden i 1998. Hun hadde plikt til å forlate landet. Klagerens ektefelle kom til Sveits i 1994 og fikk endelig avslag på asylsøknaden i 1999. Han hadde også plikt til å forlate landet. Paret giftet seg i 2003. Siden ektefellene bodde i separate asylmottak i forskjellige kantoner, fremmet klageren søknad om flytting til mannens mottak. Søknaden ble avslått og etterfølgende klager ble ikke tatt til følge. Fem år etter søknadens fremsettelse, ble klagerens flyttesøknad innvilget av folkeregisteret.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Klageren anførte at myndighetenes nektelse av å tillate henne å flytte til ektefellen og utvikle et familieliv sammen med ham, utgjorde et inngrep i hennes rett til respekt for sitt familieliv etter artikkel 8. Hun viste til at hun ble forhindret i å bo sammen med sin ektefelle i fem år. Hun viste til at hun, ved å besøke ektefellen, risikerte å bli straffeforfulgt av sveitsiske myndigheter for ulovlig opphold, og at hun mistet alle sine sosiale og økonomiske rettigheter.

3.3 Statens argumenter

Staten påpekte at klageren og ektefellen ikke hadde rett til opphold i Sveits da disse hadde fått endelig avslag på søknaden om asyl og hadde vedtak om utsendelse til Etiopia.

Myndighetene argumenterte for at artikkel 8 ikke kunne komme til anvendelse på denne saken, da klageren ikke hadde lovlig opphold i Sveits. Det ble anført at staten ikke hadde en generell forpliktelse til å sikre asylsøkere med endelig avslag på søknaden om asyl retten til å utvikle et familieliv i Sveits. Staten pekte på at klageren de facto bodde med ektefellen. Det ble også understreket av staten at tap av økonomiske ytelser ikke alene tilsa at det forelå brudd på EMK artikkel 8.

3.4 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 8

EMK artikkel 8 inneholder ikke noen generell forpliktelse for statene til å respektere innvandreres valg av bostedsland eller å tillate utenlandske ektefeller å etablere seg på deres territorium, se punkt 61 med henvisning til prinsippene i Abdulaziz, Cabales et Balkandali-saken [no. 9214/80].

Klageren hadde fått endelig avslag på søknaden om asyl, men befant seg fortsatt i landet, og det var lite sannsynlig at staten i nær fremtid ville kunne effektuere utsendelsen til hjemlandet. Parets opphold i Sveits ble ufrivillig forlenget uten at de selv kunne lastes for det. Domstolen konkluderte med at staten hadde en forpliktelse i henhold til EMK artikkel 1 om å sikre konvensjonsrettigheter for klageren og hennes ektefelle.

Det å nekte nære familiemedlemmer å bo sammen, kunne utgjøre et inngrep i retten til respekt for familieliv etter EMK artikkel 8(1), med mindre det oppfylte kravene i unntaksbestemmelsene i artikkel 8(2). Domstolen tok stilling til om inngrepet var:

-i samsvar med loven («prévue par la loi»)
-om det var iverksatt for å oppfylle et av de lovlige målene i bestemmelsen («but légitime»)
-om det var nødvendig i et demokratisk samfunn («nécessaire dans une société démocratique»)

Det var enighet om at myndighetene hadde grunnlag i nasjonal lov. Domstolen fant videre at inngrepet forfulgte et legitimt mål, da det ble brukt for å sikre lik fordeling av asylsøkere mellom alle sveitsiske kantoner. Et slikt inngrep som var ment å sikre statens økonomiske velvære, oppfylte formålskravet i EMK artikkel 8(2), se punkt 66.

Spørsmålet var om inngrepet var «nødvendig i et demokratisk samfunn». Domstolen vurderer om inngrepet kunne rettferdiggjøres ut fra et presserende sosialt behov, og spesielt om det var forholdsmessig i forhold til det målet staten søkte å oppnå. Domstolen tok derfor stilling til om myndighetenes nektelse av å tillate klageren å flytte til ektefellens mottak/kanton utgjorde en rimelig balanse mellom de relevante interessene, nemlig klagerens rett til respekt for sitt familieliv på den ene siden og statens/kantonens økonomiske interesser på den annen side (administrative kostnader ved en flytting), se punkt 67.

Nasjonale myndigheter har til en viss grad en berettiget interesse av å ikke endre asylsøkerens status med endelig avslag på søknaden om asyl. Men klageren ble forhindret fra å etablere et familieliv utenfor Sveits, da sveitsiske myndigheter ikke klarte å effektuere utsendelsesvedtaket på grunn av at etiopiske myndigheter systematisk motsetter seg repatriering av egne borgere.

Klageren, etter ankomst til Sveits, har hatt muligheten til å ha kontakt med sin ektefelle. Hun flyttet etter hvert til sin ektefelle og oppholdt seg på hans mottak. Politiet tvangstransporterte i et tilfelle klageren fra ektefellens mottak til hennes mottak. Hun mistet alle sosiale/økonomiske rettigheter, inkludert helseforsikringen, ved å ha flyttet til ektefellens mottak. Hun kunne ikke motta post på ektefellens asylmottak, da hun ikke hadde tillatelse å oppholde seg der. Etter å ha tatt i betraktning alle disse momentene, konkluderte domstolen med at myndighetenes inngrep medførte store konsekvenser for klagerens rett til familieliv.

En lik fordeling av asylsøkere mellom kantoner faller inn under statens økonomiske velvære og offentlig politikk. Men klagerens private interesser i denne saken veide mer enn statens administrative plikter og økonomiske skadevirkninger. På bakgrunn av sakens ekstraordinære omstendigheter samt det faktum at klageren hadde blitt forhindret i å bo sammen med ektefellen i flere år fant domstolen at klageren ble utsatt for en alvorlig hindring fra å etablere et familieliv siden det var tilnærmet umulig for henne å ha et familieliv utenfor Sveits. Inngrepet var etter domstolens syn ikke nødvendig i et demokratisk samfunn, se punkt 71 i dommen:

«Compte tenu du caractère exceptionnel des circonstances entourant la présente affaire et du nombre considérable d'années pendant lesquelles la requérante a été séparée formellement de son époux, Cour estime que la mesure litigieuse n'était pas « nécessaire, dans une société démocratique «, au sens de l'article 8 § 2.»

Domstolen fant at EMK artikkel 8 var krenket.