📥
Original tekst

A.A. v. GREECE (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Dom
Dato2010-07-22
PublisertEMDN-2008-12186.
Saksgang12186/08
Viktighetsnivå3
KlagerA.A.
InnklagetHellas
KonklusjonViolation of Art. 3
Violation of Art. 5-1
Violation of Art. 5-4.
/
Krenkelse av artikkel 3
Krenkelse av artikkel 5-1
Krenkelse av artikkel 5-4
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 5
EMK art 5 -1
EMK art 5 -4 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 5) right to liberty and security
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 5) retten til frihet og sikkerhet
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A5

A.A. v. Greece (art. 3 og 5)

1. Saken gjelder

-Internering av asylsøker i forvaringssenter i Hellas.
-Konklusjon: Forholdene i interneringssenteret og frihetsberøvelsens lengde nådde en alvorlighetsgrad som måtte kategoriseres som umenneskelig behandling i betydningen i EMK artikkel 3. Domstolen finner også brudd på EMK artikkel 5(4) og 5(1)(f). Enstemmig kammeravgjørelse
-Saken er særlig relevant for fastsettelse av standard ved asylmottak/interneringssentre, og for vurdering av situasjonen i mottakerland i Dublin-saker.
-EMD avgjørelsen i sin helhet [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.]

2. Hovedpunkter i dommen

-Staten hadde en forpliktelse til å sikre at internerings-/fengselsforholdene for alle personer som frihetsberøves, er forenlige med menneskelig verdighet.
-Livsforholdene i senteret, samt myndighetenes passivitet overfor klagerens krav om å få tilgang til medisinsk behandling, nådde en alvorlighetsgrad som må kategoriseres som umenneskelig behandling i betydningen i EMK artikkel 3.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren var en palestinsk statsborger (klageren) som oppholdt seg i Chania (Hellas). Han flyktet fra en flyktningleir i Libanon. Da han ankom gresk farvann, ble han pågrepet av det greske maritime politiet. Han anførte at greske myndigheter hadde nektet å registrere hans asylsøknad. Han ble deretter fengslet av politiet i Samos, og påtalemyndigheten besluttet at han skulle returneres til hjemlandet. Han satt fengslet i «Vathi detention centre».

Klageren anførte at han ble sparket av en gresk politibetjent under pågripelsen. Han viste til at han fikk pusteproblemer på grunn av mishandlingen, og at han ble nektet tilgang til lege. Klagerens advokat fremmet en ny søknad om asyl på vegne av sin klient. Myndighetene nektet å registrere søknaden på grunn av stor arbeidsmengde. Klageren fremmet enda en søknad om asyl som ble registrert ca. en måned etter hans ankomst til Hellas. Han ble løslatt etter tre måneder. Hans søknad om asyl ble avslått.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Behandlingen han ble utsatt for under pågripelsen og selve forholdene i interneringssenteret var i strid med EMK artikkel 3. Klageren viste til relevante rapporter fra internasjonale organisasjoner og medieartikler som påpeker at interneringsforholdene i senteret er fryktelige («épouvantables»).

Hellas krenket også EMK artikkel 5 på grunn av at han ikke ble informert om klagemuligheter i asylsaken, og ikke fikk tildelt advokat, tolk, eller annen rettshjelp. Frihetsberøvelsen av ham var også ulovlig, tatt i betraktning at han hadde en asylsøknad til behandling, og at hans utsendelse ble utsatt.

3.3 Statens argumenter

Forholdene i interneringssenteret var ikke ideelle, men lokale myndigheter i Samos prøvde konsekvent å forbedre dem. Greske myndigheter befant seg i en vanskelig og kompleks situasjon på grunn av ulovlige ankomster til Hellas. Klagerens helseanførsler og manglende tilgang til medisinsk behandling støttes ikke av bevisene i saken. Klageren ble undersøkt av en lege på Samos-sykehuset og to ganger på interneringssenteret.

3.4 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 3

En eventuell mishandling må overstige en viss minimum av intensitet for å være omfattet av forbudet i EMK artikkel 3, se punkt 54. Denne standarden er relativ og beror på en helhetsvurdering av alle omstendighetene i saken, herunder handlingens varighet og dens fysiske og psykiske virkninger, jf. Van der Ven-saken [no. 50901/99]. En handling anses å være nedverdigende dersom den brukes som ydmykende tiltak og er egnet til å skape en følelse av frykt og mindreverdighet, jf. Kudla-saken [no. 30210/96].

Staten har en forpliktelse til å sikre at internerings-/fengselsforholdene, for alle personer som frihetsberøves, er forenlige med menneskelig verdighet, se punkt 55 med henvisning til Kudla og Ramirez Sanchez-sakene [no. 59450/00]. Stater har adgang til å internere asylsøkere for å kunne kontrollere utlendingenes opphold og innreise til statens territorium, men statens rett til å internere/frihetsberøve må være i samsvar med bestemmelsene i EMK.

Det aktuelle senterets forfall var av en slik grad at det medførte livsfare for de internerte, jf. blant annet rapport fra LIBE-kommisjonen (Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs, Europaparlamentet), se punkt 57. I kommisjonens rapport understrekes det at fengselsforholdene på senteret kan karakteriseres som umenneskelige (»crasseuses, déplorables et inhumaines»). Senteret var overfylt og de hygieniske forhold var sørgelige. Senteret manglet fullstendig fritidsutstyr, og de innsatte sov i ekstremt skitne og trange rom. Toalettene manglet dører, var nesten ubrukelige, og menn og kvinner var nødt til å bruke samme toaletter. Det felles baderommet var oversvømt med skittent vann. For å kunne få tilgang til telefon måtte asylsøkerne bestikke vaktene. Ved sykdom, fikk alle innsatte forskrevet acetylsalisylsyre da medisinsk utstyr manglet fullstendig. Syke asylsøkere ble aldri sendt til sykehuset siden senteret hadde få vakter. UNHCRs kontor i Athen understreket at forholdene var så alvorlige at disse krenket asylsøkerens menneskeverd og menneskerettigheter, se punkt 59. Det ble også vist til rapport fra organisasjonen Proasyl og advokater som kjemper for flyktningers rettigheter, se pkt. 60.

Domstolen var av den oppfatning at forholdene i interneringssenteret, herunder senterets forfall, kombinert med det at klageren satt internert i tre måneder, måtte kategoriseres som behandling i strid med EMK artikkel 3, se punkt 61. Livsforholdene i senteret, samt myndighetenes passivitet overfor klagerens krav om å få tilgang til medisinsk behandling, nådde en alvorlighetsgrad som måtte kategoriseres som umenneskelig behandling i betydningen av EMK artikkel 3. Det forelå en krenkelse av EMK artikkel 3.

3.4. Vurderinger av EMK artikkel 5(4)

Staten burde ha tildelt klageren en advokat, da klageprosessene i forbindelse med utsendelser er meget kompliserte.

3.5. Vurderinger av EMK artikkel 5(1)(f)

Staten hadde ingen alvorlige grunner for å forlenge klagerens internering etter at hans søknad om asyl ble registrert. Klageren hadde ikke mulighet til å identifisere seg ved ankomsttidspunktet da han ikke var i besittelse av noen identitetsdokumenter. Greske myndigheter nektet å registrere klagerens asylsøknad ved ankomst og mens han var internert. Det forelå et brudd på EMK artikkel 5(1)(f).