📥
Original tekst

AL HUSIN v. BOSNIA and HERZEGOVINA (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (4. avdeling) - Dom
Dato2012-02-07
PublisertEMDN-2008-3727.
Saksgang3727/08
Viktighetsnivå2
KlagerMr Imad Al Husin
InnklagetBosnia og Herzegovina
KonklusjonRemainder inadmissible
Violation of Article 3 - Prohibition of torture (Article 3 - Expulsion) (Conditional) (Syria)
Violation of Article 5 - Right to liberty and security (Article 5-1 - Lawful arrest or detention
Article 5-1-c - Reasonably necessary to prevent offence)
No violation of Article 5 - Right to liberty and security (Article 5-1 - Lawful arrest or detention
Article 5-1-f - Expulsion)
Pecuniary damage - claim dismissed
Non-pecuniary damage - award.
/
Resterende avvist
Krenkelse av artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Utvisning) (Betinget) (Syria)
Krenkelse av artikkel 5 - Retten til frihet og sikkerhet (Artikkel 5-1 - Lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse
Artikkel 5-1-c - Rimelig nødvendig for å hindre straffbar handling)
Ingen krenkelse av artikkel 5 - Retten til frihet og sikkerhet (Artikkel 5-1 - Lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse
Artikkel 5-1-f - Utvisning)
Ikke-økonomisk skade - kompensasjon tilkjent
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 5
EMK art 5 -1
EMK art 5 -1-c
EMK art 5 -1-f
EMK art 35
EMK art 41 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) expulsion
(art. 5) right to liberty and security
(art. 5-1) lawful arrest or detention
(art. 5-1-c) reasonably necessary to prevent offence
(art. 5-1-f) expulsion
(art. 35) admissibility criteria
(art. 41) just satisfaction-{general}
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) utvisning
(art. 5) retten til frihet og sikkerhet
(art. 5-1) lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse
(art. 5-1-c) rimelig nødvendig for å hindre straffbar handling
(art. 5-1-f) utvisning
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
Rettspraksis
A. and Others v. the United Kingdom [GC], no. 3455/05, ECHR 2009
Abdolkhani and Karimnia v. Turkey, no. 30471/08, § 134, ECHR 2009-. .
Chahal v. the United Kingdom, 15 November 1996 no. 22414/93, Reports of Judgments and Decisions 1996-V
Ciulla v. Italy, 22 February 1989 no. 11152/84, § 38, Series A no. 148
Gebremedhin [Gaberamadhien] v. France, no. 25389/05, § 74, ECHR 2007-II
Guzzardi v. Italy, 6 November 1980 no. 7367/76, § 102, Series A no. 39
Lawless v. Ireland (no. 3), 1 July 1961 no. 332/57, 14, Series A no. 3
M. v. Germany, no. 19359/04, §§ 89 and 102, 17 December 2009
Maaouia v. France [GC], no. 39652/98, §§ 36-40, ECHR 2000-X
Mamatkulov and Askarov v. Turkey [GC], nos. 46827/99 and 46951/99, §§ 99-129, ECHR 2005-I
N. v. Finland, no. 38885/02, § 167, 26 July 2005
NA. v. the United Kingdom, no. 25904/07, § 119, 17 July 2008
Ryabikin v. Russia, no. 8320/04, § 132, 19 June 2008
S.P. v. Belgium (dec.), no. 12572/08, 14 June 2011
Saadi v. Italy [GC], no. 37201/06, 28 February 2008
Saadi v. the United Kingdom [GC], no. 13229/03, §§ 67-74, 29 January 2008
Salah Sheekh v. the Netherlands, no. 1948/04, §§ 135-136, 11 January 2007
Schwabe and M.G. v. Germany, nos. 8080/08 and 8577/08, § 72, 1 December 2011
Shimovolos v. Russia, no. 30194/09, § 54, 21 June 2011
Tokic and Others v. Bosnia and Herzegovina, nos. 12455/04, 14140/05, 12906/06 and 26028/06, § 70, 8 July 2008
Üner v. the Netherlands [GC], no. 46410/99, § 54, ECHR 2006-XII
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A5, EMKN A35, EMKN A41

Al Husin v. Bosnia Herzegovina (art. 3 og art. 5)

1. Saken gjelder

-Bosnia-Hercegovinas utvisning av en syrisk statsborger, tidligere mujahedin-medlem, til Syria. Relevant bestemmelse: EMK artikkel 3 (Forbud mot tortur).
-Konklusjon: krenkelse av EMK artikkel 3. Avgjørelsen ble avsagt i kammer bestående av syv dommere.
-Dommen er særlig relevant for behandlingen av utvisningssaker og saker der vern mot retur er eneste oppholdsgrunnlag.
-EMD avgjørelsen i sin helhet [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.].

2. Hovedpunkter i dommen

I lys av menneskerettighetssituasjonen i Syria og det faktum at situasjonen i Syria ble forverret siden de politiske protestene i mars 2011, forelå det en reell risiko for klageren for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 dersom han skulle bli sendt til Syria på nåværende tidspunkt. Utsendelse av klageren til Syria på nåværende tidspunktville krenke EMK artikkel 3.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren er statsborger av Syria. Han kom til det tidligere Jugoslavia i 1983 for å studere. Siste gangen han besøkte Syria var i 1983. Han oppholdt seg der i ca. en måned og han fikk utstedt syrisk pass. Klageren giftet seg med en kroatisk flyktning i 1993. Paret fikk tre barn sammen. Klageren har vært mujahedin-medlem. Det var uklart om hvorvidt klageren ble gitt bosnisk statsborgerskap. Klageren opplyste at han ikke ble innvilget statsborgerskap i Bosnia-Hercegovina, mens utlendingsmyndighetene argumenterte for at klageren hadde fått bosnisk statsborgerskap i vedtak av mars 1992. Etter krigen hadde klageren opptrådt som leder for utenlandske mujahedin-medlemmer i Bočinja. Som leder for mujahedinbevegelsen hadde klageren ulovlig avhørt to serbere. Som følge av dette ble klageren dømt til fengsel for ulovlig frihetsberøvelse. Fengselsstraffen ble gjort betinget.

Vedtaket om innvilget statsborgerskap ble kjent ugyldig av bosniske utlendingsmyndigheter i 2001. Det ble vist til at klageren hadde gitt falske opplysninger og skjult forhold av avgjørende betydning for søknaden om statsborgerskap. Hans opphold i Bosnia var derfor ulovlig. Vedtaket ble opprettholdt av domstolene. Klageren søkte asyl 1. juni 2007. Han anførte at han risikerte å bli forfulgt av syriske myndigheter på grunn av at han var islamist og medlem i Det muslimske brorskapet. Han hadde uttalt seg på TV og i aviser (Al Jazeera og avisen Asharq Alawsa). Han risikerte forfølgelse fordi han hadde unndratt seg militærtjeneste. Han viste til den generelle situasjonen i Syria. Hans utsendelse ville krenke EMK artikkel 8 siden hans familie oppholdt seg i Bosnia-Hercegovina. Asylsøknaden ble avslått. Han søkte om oppholdstillatelse, men søknaden ble avslått. Midlertidig forføyning ble gitt av EMD den 28. januar 2008. Bosniske utlendingsmyndigheter besluttet 1. februar 2011 å utvise klageren med fem års innreiseforbud. Klageren ble satt i arrest av sikkerhetshensyn fra 6. oktober 2008 til 31. januar 2011.

3.2 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 3

Domstolen bemerket innledningsvis at klageren opprettholdt anførslene han hadde gitt i asylsaken. Bosniske myndigheter argumenterte for at klageren ikke hadde etablert at det forelå en reell risiko for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Syria. Domstolen viste først til dokumentasjon av 2. mars 2011 fremlagt av Human Rights Watch som «third part intervener» (jf. Artikkel 36 § 2 i EMK og regel Rule 44 § 3 (a) «Rules of the Court), som bekreftet at personer anklaget for å være islamister ikke gis en rettferdig rettergang og utsettes for tortur i Syria, se punkt 48.

Domstolen minnet om at stater har en ubestridelig rett i henhold til etablert folkerett og traktatforpliktelser, inkludert nevnte konvensjon, til å kontrollere utlendingens adgang til, opphold i og utvisning fra statens territorium, jf. Üner-saken [no. 46410/99]. EMK og dens protokoller inneholder ikke bestemmelser som garanterer en rett til å søke asyl, jf. Salah Sheelh-saken [no. 1948/04]. Utvisning kunne føre til ansvar for den aktuelle stat dersom det forelå vektige grunner til å tro at en utlending som utvises ville bli utsatt for en reell risiko for behandling i strid med artikkel 3, og staten er da forpliktet til ikke å utvise vedkommende, jf. Saadi-saken. EMK artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur eller umenneskelig behandling eller straff, uavhengig av vedkommendes egne handlinger. Risikovurderingen må være grundig. Det var klagerens plikt å fremskaffe opplysninger og materiell egnet til å bevise at det forelå vektige grunner til å tro at han ved retur ville risikere å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. N. v. Finland [no. 38885/02].

Domstolen vil legge vekt på all tilgjengelig fremlagt materiell og, hvis nødvendig, på materiell fremskaffet på eget initiativ. Det vil særlig være aktuelt med slikt materiell i saker der klageren eller en tredje part i saken, reiser gode grunner om uriktigheten av de opplysninger som staten har lagt til grunn. Opplysninger fremskaffet/fremlagt av staten må være av adekvat kvalitet og i tilstrekkelig grad underbygget av andre troverdige og objektive kilder, herunder av kontraherende og ikke-kontraherende stater, FN-organisasjoner og anerkjente ikke-statlige organisasjoner, jf. NA. v. the United Kingdom.

Opplysninger om forhold i mottakerlandet på det tidspunktet domstolen vurderer spørsmålet vil være av avgjørende betydning, jf. Salah Sheekh-saken.

Klagerens omstendigheter

Domstolen var av den oppfatning at bosniske myndigheter ikke tilstrekkelig hadde tatt hensyn mujahedin-bevegelsen formål, en organisasjon som klageren utvilsomt tilhørte. Selv om noen utenlandske mujahediner hadde kommet til Bosnia-Hercegovina for å yte humanitær bistand og/eller drive med misjonering, jf. punkt 9, hadde noen av disse kommet for å utføre jihad. De hadde tilknytning til fundamentalister i hele verden, særlig til «Islamic Cultural Institute i Milano» og andre hjelpeorganisasjoner som er på FNs liste over organisasjoner som er knyttet til al-Qaida (som Al Haramain & Al Masjed Al Aqsa Charity Foundation, the Al Haramain Islamic Foundation, Taibah International, Igasa, Al Furqan og Benevolence International Foundation). Det var videre velkjent at noen mujahediner var al-Qaida-medlemmer, og noen av dem var i Osama bin Ladens innerste sirkel, se punkt 52.

Etter krigen hadde klageren gitt flere intervjuer til arabiske medier, som Al-Jazeera (TV) og avisen Asharq Alawsat, og fortalte at han var tilknyttet mujahedin-bevegelsen som promoterte en Saudi-inspirert Wahhabi-/Salafi-versjon av Islam. Selv om det antas at klagerens medieopptreden ikke ble oppdaget av syriske myndigheter, var klageren i fokus på nytt på grunn av US Departements rapport om terrorisme i Bosnia-Hercegovina, som feilaktig identifiserte ham som den dømte terroristen Abu Hamza al-Masri. Det var derfor sannsynlig at klageren var av interesse for syriske myndigheter tatt i betraktning ovennevnte forhold. Det ble videre vist til at klageren hadde levert et dokument utstedt av syriske sikkerhetstjenester som indikerte at han skulle arresteres ved retur til Syria. Bosniske myndigheter har ikke bestridt dokumentets ekthet.

I lys av menneskerettighetssituasjonen i Syria (se punkt 40–41 i dommen) og det faktum at situasjonen i Syria ble forverret siden de politiske protestene i mars 2011, konkluderte domstolen enstemmig med at det forelå en reell risiko for klageren for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 dersom han skulle bli sendt til Syria på nåværende tidspunkt. Utsendelse av klageren til Syria på nåværende tidspunkt ville krenke EMK artikkel 3.

3.3 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 5 (1)

Domstolen fant enstemmig en krenkelse av EMK artikkel 5 (1) vedrørende klagerens frihetsberøvelse i perioden fra 6. oktober 2008 til 31. januar 2011.