📥
Original tekst

Case of BEDAT v. SWITZERLAND (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (Storkammer) - Dom
Dato2016-03-29
PublisertEMDN-2008-56925.
Saksgang56925/08
Viktighetsnivå1
KlagerArnaud Bédat
InnklagetSveits
Konklusjon
Ingen krenkelse av artikkel 10 - Ytringsfrihet -{Generell} (Artikkel 10-1 - Frihet til å meddele opplysninger
Frihet til å motta opplysninger).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 6
EMK art 6 -1
EMK art 6 -2
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 10
EMK art 10 -1
EMK art 10 -2 -
(art. 6) right to a fair trial
(art. 6-1) impartial tribunal
(art. 6-2) presumption of innocence
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8) positive obligations
(art. 8-1) respect for private life
(art. 10) freedom of expression -{general}
(art. 10-1) freedom to impart information
(art. 10-1) freedom to receive information
(art. 10-2) necessary in a democratic society more ...
(art. 10-2) maintaining the authority and impartiality of the judiciary
(art. 10-2) preventing the disclosure of information received in confidence
(art. 10-2) protection of the reputation of others
(art. 10-2) protection of the rights of others
proportionality
/
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
(art. 6-1) upartisk domstol
(art. 6-2) uskyldspresumsjon
(art. 8) retten til respekt for privatliv og familieliv
(art. 8) positive forpliktelser
(art. 8-1) respekt for sitt privatliv
(art. 10) ytringsfrihet -{generell}
(art. 10-1) frihet til å meddele opplysninger
(art. 10-1) frihet til å motta opplysninger
(art. 10-2) nødvendige i et demokratisk samfunn more ..
(art. 10-2) bevaring av domstolenes autoritet og upartiskhet
(art. 10-2) forebyggelse av at fortrolige opplysninger blir røpet
(art. 10-2) beskyttelse av andres omdømme
(art. 10-2) beskyttelse av andres rettigheter
forholdsmessighet
Rettspraksis
Ageyevy v. Russia, no. 7075/10, §§ 224-225, 18 April 2013
Armonienė v. Lithuania, no. 36919/02, § 36, 25 November 2008
Axel Springer AG v. Germany [GC], no. 39954/08, ECHR 2012
Bladet Tromsø and Stensaas v. Norway [GC], no. 21980/93, § 62, ECHR 1999 III
Campos Dâmaso v. Portugal, no. 17107/05, 24 April 2008
Castells v. Spain, 23 April 1992 no. 11798/85, § 46, Series A no. 236
Chauvy and Others v. France, no. 64915/01, § 70, ECHR 2004 VI
Couderc and Hachette Filipacchi Associés v. France [GC], no. 40454/07, § 91, 10 November 2015
Craxi v. Italy (no. 2), no. 25337/94, § 73, 17 July 2003
De Haes and Gijsels v. Belgium, 24 February 1997 no. 19983/92, § 37, Reports of Judgments and Decisions 1997-I
Dupuis and Others v. France, no. 1914/02, § 24, 7 June 2007
E.K. v. Turkey, no. 28496/95, §§ 79-80, 7 February 2002
Egeland and Hanseid v. Norway, no. 34438/04, § 62, 16 April 2009
Flinkkilä and Others v. Finland, no. 25576/04, § 75, 6 April 2010
Fressoz and Roire v. France [GC], no. 29183/95, ECHR 1999 I
Gouveia Gomes Fernandes and Freitas e Costa v. Portugal, no. 1529/08, § 47, 29 March 2011
Hachette Filipacchi Associés (ICI PARIS) v. France, no. 12268/03, 23 July 2009
Haldimann and Others v. Switzerland, no. 21830/09, §§ 54 and 55, ECHR 2015
Handyside v. the United Kingdom, 7 December 1976 no. 5493/72, Series A no. 24
Incal v. Turkey, 9 June 1998 no. 22678/93, § 54, Reports of Judgements and Decisions 1998-IV
Laranjeira Marques da Silva v. Portugal, no. 16983/06, § 51, 19 January 2010
Leempoel & S.A. ED. Ciné Revue v. Belgium, no. 64772/01, § 72, 9 November 2006
Lehideux and Isorni v. France, 23 September 1998 no. 24662/94, § 57, Reports of Judgements and Decisions 1998-VII
Lindon, Otchakovsky-Laurens and July v. France [GC], nos. 21279/02 and 36448/02, § 46, ECHR 2007-IV
MGN Limited v. the United Kingdom, no. 39401/04, 18 January 2011
Morice v. France ([GC], no. 29369/10, 23 April 2015
Mosley v. the United Kingdom, no. 48009/08, 10 May 2011
Ormanni v. Italy, no. 30278/04, § 59, 17 July 2007
Otegi Mondragon v. Spain, no. 2034/07, 15 March 2011, § 58, ECHR 2011
Öztürk v. Turkey [GC], no. 22479/93, 28 September 1999, § 66, ECHR 1999-VI
Palomo Sánchez and Others v. Spain [GC], nos. 28955/06, 28957/06, 28959/06 and 28964/06, ECHR 2011
Paturel v. France, no. 54968/00, § 42, 22 December 2005
Pentikäinen v. Finland [GC], no. 11882/10, § 87, ECHR 2015
Perna v. Italy [GC], no. 48898/99, § 39, ECHR 2003 V
Pinto Coelho v. Portugal, no. 28439/08, § 33, 28 June 2011
Polanco Torres and Movilla Polanco v. Spain, no. 34147/06 § 40, 21 September 2010
Prager and Oberschlick v. Austria, 26 April 1995 no. 15974/90, § 38, Series A no. 313
Reklos and Davourlis v. Greece, no. 1234/05, § 35, 15 January 2009
Roland Dumas v. France, no. 34875/07, § 43, 15 July 2010
S. and Marper v. the United Kingdom [GC], nos. 30562/04 and 30566/04, § 66, ECHR 2008
Saaristo and Others v. Finland, no. 184/06, § 61, 12 October 2010
Schüssel v. Austria (dec.), no. 42409/98, 21 February 2002
Société Prisma Presse v. France (dec.), nos. 66910/01 and 71612/01, 1 July 2003
Söderman v. Sweden [GC], no. 5786/08, § 78, ECHR 2013
Stoll v. Switzerland [GC], no. 69698/01, ECHR 2007-V
Sürek v. Turkey (no. 1) [GC], no. 26682/95, § 61, ECHR 1999-IV
Thoma v. Luxembourg, no. 38432/97, ECHR 2001-III
Timciuc v. Romania (dec.), no. 28999/03, § 144, 12 October 2010
Tourancheau and July v. France, no. 53886/00, 24 November 2005
Von Hannover v. Germany, no. 59320/00, ECHR 2004 VI
Von Hannover v. Germany (no. 2) [GC], nos. 40660/08 and 60641/08, ECHR 2012
Worm v. Austria, 29 August 1997 no. 22714/93, § 50, Reports of Judgments and Decisions 1997 V
X and Y v. the Netherlands, 26 March 1985 no. 8978/80, § 23, Series A no. 91
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A6, EMKN A8, EMKN A10

Saken omhandler:

Saken handler om hvorvidt straffeforfølgning av en journalist som publiserte en artikkel som inneholdt konfidensielle opplysninger krenket ytringsfriheten etter artikkel 10.

Fakta:

Klageren er en sveitsisk statsborger, og er journalist. I oktober 2003 publiserte han en artikkel om en hendelse hvor en bilist hadde kjørt inn i fotgjengere, før han kastet seg ut fra en bro. Tre personer døde, og åtte ble skadet. Bilisten ble varetektsfengslet og tiltalt, og saken fikk stor nasjonal oppmerksomhet. Artikkelen var delvis basert på opplysninger fra en kopi av saksdokumentene, som hadde blitt forlagt på et kjøpesenter og deretter blitt gitt til klageren av en ukjent person.

Den tiltalte anla ikke sak mot klageren, men det ble igangsatt en straffesak mot klageren. Klageren ble dømt til to måneder i fengsel, som ble senere omgjort til bot. Klageren anket til kassasjonsdomstolen, som ble avvist. Klageren anket videre til den føderale domstolen, som avviste anken i en avgjørelse fra april 2008.

Klageren brakte saken inn for Domstolen 7. november 2008, og i dom 1. juli 2014 [no. 56925/08], avsagt i kammer, konkluderte Domstolen med fire mot tre stemmer at det forelå krenkelse av artikkel 10. Saken ble 17. november 2014 besluttet henvist til avgjørelse i storkammer, etter anmodning fra staten.

Anførsler:

Klageren anførte at domfellelsen for å ha publisert hemmelige dokumenter krenket hans ytringsfrihet etter artikkel 10.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen vurderte først om saken gjaldt et inngrep i ytringsfriheten som var foreskrevet i lov og om inngrepet hadde sin bakgrunn i et saklig formål. Partene var enige om at domfellelsen av klageren utgjorde et inngrep, som var foreskrevet ved lov. Kammeret hadde i sin avgjørelse funnet at inngrepet hadde sin bakgrunn i saklige formål, nemlig å forhindre meddelelse av konfidensiell informasjon, bevare autoriteten og upartiskheten til domstolen og beskyttelse av andres omdømme og rettigheter. Storkammeret fant at det ikke var grunn til å fravike denne konklusjonen. Domstolen gikk deretter over til å vurdere om inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn. Domstolen bemerket at pressen spiller en uunnværlig rolle i et demokratisk samfunn, og at pressen har en forpliktelse til å meddele opplysninger og ideer om alle saker av offentlig interesse. Beskyttelsen av journalisters ytringsfrihet er avhengig av at de opptrer i god tro for å frambringe presis og pålitelig informasjon, i tråd med prinsippene for ansvarlig journalistikk. Domstolen bemerket at i denne saken stod klagerens rett til å informere offentligheten og offentlighetens rett til å motta opplysninger opp mot like viktige offentlige og private interesser, som er beskyttet av forbudet mot å meddele opplysninger som er hemmeligholdt under etterforskning. Disse interessene er autoriteten og upartiskheten til domstolen, effektiviteten til etterforskningen, og den tiltaltes rett til uskyldspresumsjon og beskyttelse av hans privatliv. Domstolen uttalte at hvordan en person får tilgang til opplysninger som er konfidensielle eller hemmelige kan være av en viss relevans når disse interessene skal balanseres. Det var ikke påstått at klageren hadde fått tilgang til informasjonen på ulovlig vis, men Domstolen kom til at klageren, som profesjonell journalist, måtte ha visst at opplysningene var av konfidensiell art. Domstolen bemerket at klagerens artikkel framstilte den tiltalte på en svært negativ måte, nærmest latterliggjøring. Domstolen fant derfor ingen grunn til å kritisere den føderale domstolens avgjørelse på dette punktet. Domstolen fant at temaet for artikkelen gjaldt et spørsmål av offentlig interesse, men spørsmålet var om innholdet, og særlig de konfidensielle opplysningene, var i stand til å bidra til den offentlige debatten om temaet. Domstolen viste til at den føderale domstolen hadde avsagt en grundig begrunnet avgjørelse, uten spor av vilkårlighet, som fant at artikkelen ikke bidro til den offentlige debatten. Domstolen fant at det ikke var noen grunn til å fravike den føderale domstolens vurdering. Domstolen gikk deretter over til å vurdere artikkelens påvirkning på straffesaken. Domstolen fant at publisering av en slik artikkel medførte en risiko for å påvirke straffeprosessen på en eller annen måte, og at staten ikke var nødt til å bevise at denne typen publisering faktisk påvirket den aktuelle straffeprosessen. Domstolen vurderte videre påvirkningen på den tiltaltes privatliv. Domstolen fant at staten ikke kunne klandres for å mene at de måtte innta en aktiv rolle i å beskytte den tiltaltes privatliv gjennom rettsforfølgelse av klageren, for å ivareta sine positive forpliktelser. Den tiltalte var særlig sårbar, ettersom han var fengslet og antageligvis psykisk syk. Domstolen fant videre at straffen klageren ble pålagt ikke var uforholdsmessig, og at den ikke var egnet til å ha en avskrekkende effektiv på andre journalisters utøvelse av ytringsfrihet i å informere offentligheten om pågående straffesaker. Domstolen konkluderte med femten mot to stemmer at det ikke forelå noen krenkelse av artikkel 10.