📥
Original tekst

Case of ARMANI DA SILVA v. THE UNITED KINGDOM (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (Storkammer) - Dom
Dato2016-03-30
PublisertEMDN-2008-5878.
Saksgang5878/08
Viktighetsnivå1
KlagerPatricia Armani Da Silva
InnklagetStorbritannia
Konklusjon
Resterende avvist
Ingen krenkelse av artikkel 2 - Retten til liv (Artikkel 2-1 - Effektiv etterforskning) (Prosessuelt aspekt).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 2
EMK art 2 -1
EMK art 35 -
(art. 2) right to life
(art. 2-1) effective investigation
(art. 35) admissibility criteria
margin of appreciation
/
(art. 2) retten til liv
(art. 2-1) effektiv etterforskning
(art. 35) saker som kan prøves
skjønnsmargin
Rettspraksis
A. v. Croatia, no. 55164/08, § 66, 14 October 2010
Akhmadov and Others v. Russia, no. 21586/02, § 101, 14 November 2008
Ali and Ayșe Duran v. Turkey, no. 42942/02, § 66, 8 April 2008
Andronicou and Constantinou v. Cyprus, 9 October 1997 no. 25052/94, § 192, Reports of Judgments and Decisions 1997 VI
Avșar v. Turkey, no. 25657/94, §§ 393-395, ECHR 2001 VII (extracts)
Brecknell v. the United Kingdom, no. 32457/04, 27 November 2007
Caraher v. the United Kingdom (dec.), no. 24520/94, ECHR 2000 I
Enukidze and Girgvliani v. Georgia, no. 25091/07, § 277, 26 April 2011
Ergi v. Turkey, 28 Julye 1998 no. 23818/94, § 82, Reports of Judgments and Decisions 1998 IV
Giuliani and Gaggio v. Italy [GC], no. 23458/02, ECHR 2011 (extracts)
Golubeva v. Russia, no. 1062/03, § 102, 17 December 2009
Gül v. Turkey, no. 22676/93, §§ 82-89, 14 December 2000
Güleç v. Turkey, 27 July 1998 no. 21593/93, §§ 81-82, Reports of Judgments and Decisions 1998 IV
Gürtekin and others v. Cyprus (dec.), nos. 60441/13, 68206/13 and 68667/13, 11 March 2014
Hugh Jordan v. the United Kingdom, no. 24746/94, 4 May 2001
Ilhan v. Turkey [GC], no. 22277/93, §§ 91-92, ECHR 2000-VII
Jaloud v. the Netherlands [GC], no. 47708/08, § 186, ECHR 2014
Kasap and Others v. Turkey, no. 8656/10, § 59, 14 January 2014
Kaya v. Turkey, 19 February 1998 no. 22729/93, Reports 1998-I
Kolevi v. Bulgaria, no. 1108/02, § 201, 5 November 2009
Makaratzis v. Greece [GC], no. 50385/99, §§ 65-66, ECHR 2004 XI
Mastromatteo v. Italy [GC], no. 37703/97, §§ 89-90, ECHR 2002 VIII
McCann and Others v. the United Kingdom, 27 September 1995 no. 18984/91, Series A no. 324
McKerr v. the United Kingdom, no. 28883/95, § 129, ECHR 2001-III
Mileusnić and Mileusnić-Espenheim v. Croatia, no. 66953/09, § 66, 19 February 2015
Mustafa Tunç and Fecire Tunç v. Turkey [GC], no. 24014/05, 14 April 2015
Nachova and Others v. Bulgaria [GC], nos. 43577/98 and 43579/98, § 160, ECHR 2005 VII
Oğur v. Turkey [GC], no. 21594/93, §§ 91-92, ECHR 1999 III
Oláh v. Hungary (dec.), 56558/00, 14 September 2004
Öneryildiz v. Turkey [GC], no. 48939/99, ECHR 2004 XII
Opuz v. Turkey, no. 33401/02, § 150, ECHR 2009
Perk v. Turkey, no. 50739/99, § 60, 28 March 2006
Ramsahai and Others v. the Netherlands [GC], no. 52391/99, ECHR 2007 II
Salman v. Turkey [GC], no. 21986/93, § 106, ECHR 2000-VII
Šilih v. Slovenia [GC], no. 71463/01, 9 April 2009
Suleymanova v. Russia, no. 9191/06, § 85, 12 May 2010
Tanrikulu v. Turkey [GC], no. 23763/94, § 109, ECHR 1999-IV
Velcea and Mazăre v. Romania, no. 64301/01, 1 December 2009
Wasilewska and Kałucka v. Poland, nos. 28975/04 and 33406/04, § 52, 23 February 2010
Yașa v. Turkey, 2 September 1998 no. 22495/93, §§ 102-104, Reports 1998-VI
Zavoloka v. Latvia, no. 58447/00, § 34, 7 July 2009
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A2, EMKN A35

Saken omhandler:

Saken handler om etterforskningen av en hendelse der en mann ble skutt og drept av politiet, og om etterforskningen var i strid med det prosessuelle kravet etter artikkel 2.

Fakta:

Klageren var en brasiliansk statsborger, som var søskenbarnet til en person som ble skutt og drept av politi 22. juli 2005.

Den 7. juli 2005 ble det gjennomført en selvmordsbombeaksjon mot transportsystemet i London. To uker senere ble det oppdaget bomber i ryggsekker som var lagt igjen på tre undergrunnsbaner og en buss. Dagen etter, 22. juli 2005, ble en av de mistenkte etter det mislykkete bombeangrepet indentifisert, og man trodde den identifiserte mistenkte og en annen mistenkt bodde i en leilighet i London. Det ble igangsatt overvåkning av leiligheten, med formål om å avklare om de mistenkte befant seg i leiligheten og arrestere dem dersom de kom ut. Offeret bodde i et av nabobyggene til de mistenktes leilighet, og forlot leilighetskomplekset sitt gjennom en fellesdør, for å dra på jobb. Overvåkningspersonell fulgte etter offeret, ettersom de trodde at han kunne være en av de mistenkte. Forklaringer fra de involverte var ikke samstemte om hvorvidt offeret ble positivt identifisert som den mistenkte. Etter å ha tatt buss et stykke, gikk offeret mot en undergrunnsstasjon, og gikk om bord på et undergrunnstog. Politi gikk på det tidspunktet til aksjon for å anholde offeret, og under arrestasjonen ble offeret skutt flere ganger, med døden til følge. Det ble raskt klart at offeret ikke hadde vært involvert i noen forsøk på terrorangrep, og myndighetene gikk ut og uttrykte sin beklagelse for at han hadde mistet livet.

Etter dødsfallet ble det igangsatt etterforskning av de involverte politimennene, og situasjonen som hadde ført til dødsfallet. Som følge av etterforskningen ble det avgjort at det ikke skulle reises tiltale mot noen av enkeltpersonene som hadde vært involvert. Det ble igangsatt sak mot politimyndigheten, som ble dømt til å betale bot. Offerets familie anla privat erstatningssak, som ble løst med forlik.

Klageren brakte saken inn for domstolen 21. januar 2008. Kammeret avstod jurisdiksjon til fordel for storkammeret 9. desember 2014.

Tredjepartsintervensjon fra the Equality and Human Rights Commission.

Anførsler:

Klageren anførte at avgjørelsen om ikke å reise tiltale mot noen enkeltpersoner i sammenheng med dødsfallet til klagerens søskenbarn krenket det prosessuelle aspektet ved artikkel 2. Klageren anførte også krenkelse av artikkel 3 og 13.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 2. Domstolen viste til artikkelens grunnleggende karakter, og at artikkelen innebærer en prosessuell forpliktelse til å gjennomføre en effektiv etterforskning av påståtte krenkelser av artikkelens materielle aspekt. Domstolen viste til tidligere rettspraksis og slo fast at en effektiv etterforskning må være adekvat, og at etterforskningens slutninger må være basert på grundige, objektive og upartiske vurderinger av alle relevante elementer. Etterforskningen må være tilstrekkelig tilgjengelig for offerets familie, åpen for offentlig ettersyn, og må utføres omgående og med rimelig hurtighet. De ansvarlige for etterforskningen må være uavhengig fra de som er involvert i hendelsene. Domstolen fant at etterforskningen i denne saken ble gjennomført av et uavhengig organ, og at etterforskningen som helhet ble gjennomført omgående og rimelig raskt. Domstolen måtte vurdere klagerens anførsler om hvorvidt etterforskningen var adekvat. Domstolen vurderte først om myndighetene var i stand til å vurdere om bruken av makt kunne rettferdiggjøres. Domstolen viste til McCann and Others v. the United Kingdom (no. 18984/91), og slo fast at det avgjørende spørsmålet er om den aktuelle personen hadde en ærlig og reell tro om at maktbruken var nødvendig. Domstolen måtte derfor vurdere om denne troen var subjektivt rimelig, etter omstendighetene som forelå på det aktuelle tidspunktet. Domstolen fant at statens fokus for vurderingen av selvforsvar var om det forelå en ærlig og reell tro om at bruken av makt var nødvendig, og at denne standarden ikke var betydelig annerledes enn Domstolens standard. I denne saken hadde uavhengige myndigheter vurdert den subjektive rimeligheten av de aktuelle politimennenes tro om at offeret var en selvmordsbomber, som hvert øyeblikk kunne detonere en bombe. Det kunne derfor ikke sies at nasjonale myndigheter ikke hadde vurdert om maktbruken var rettferdiggjort sett i lys av omstendighetene, og staten hadde derfor ikke opptrådt i strid med kravene etter artikkel 2 på dette punktet.

Domstolen gikk deretter over til å vurdere om etterforskningen var i stand til å identifisere, og eventuelt, straffe de ansvarlige. Domstolen bemerket at kravet til etterforskning etter artikkel 2 er et krav som retter seg mot midler, ikke resultat. Artikkel 2 medfører ingen rett til å få tredjepersoner straffeforfulgt eller dømt for en straffbar handling. Domstolen bemerket at det likevel kan foreligge institusjonelle mangler i straffesystemet som kan krenke artikkelen. Domstolen måtte derfor vurdere om klagerens anførsler gjaldt slike institusjonelle mangler. Domstolen fant at påtalemyndighetens rolle og organisasjon ikke inneholdt institusjonelle mangler som hindret myndighetene fra tilstrekkelig å sikre at de ansvarlige for offerets død ble holdt ansvarlig. Statens bevisterskel var heller ikke en institusjonell mangel eller en brist i straffesystemet som hindret staten i å holde de aktuelle personene ansvarlig. Det var heller ikke slik at den rettslige overprøvingen av påtalemyndighetenes avgjørelser utgjorde en institusjonell mangel. Domstolen konkluderte derfor med at klageren ikke hadde kunnet vise at det forelå institusjonelle mangler som medførte krenkelse av artikkel 2. Etter å ha vurdert den nasjonale prosessen i helhet, fant Domstolen at det ikke kunne sies at staten hadde mislykkes i å gjennomføre en effektiv etterforskning. Domstolen konkluderte med tretten mot fire stemmer at det ikke forelå en krenkelse av artikkel 2.

Domstolen behandlet deretter klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 3. Domstolen bemerket at det ikke forelå noen bevis for at offeret hadde blitt utsatt for mishandling etter artikkelen, og konkluderte enstemmig med at anførselen var åpenbart ugrunnet etter artikkel 35 (3)(a).

Domstolen vurderte til slutt klagerens anførsel om krenkelse av 13, sammenholdt med artikkel 2 eller 3. Domstolen fant at denne anførselen heller burde vurderes under det prosessuelle aspektet av artikkel 2, og konkluderte derfor enstemmig med at anførselen var åpenbart ugrunnet etter artikkel 35 (3)(a).