📥
Original tekst

N. v. SWEDEN (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (3. avdeling) - Dom
Dato2010-07-20
PublisertEMDN-2009-23505.
Saksgang23505/09
Viktighetsnivå2
KlagerN
InnklagetSverige
KonklusjonViolation of Art. 3 (in case of expulsion to Afghanistan).
/
Krenkelse av artikkel 3 (vedrørende utvisning til Afghanistan).
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 41 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 3) expulsion
(art. 3) inhuman treatment
(art. 41) just satisfaction-{general}
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 3) utvisning
(art. 3) umenneskelig behandling
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
Rettspraksis
Collins and Akasiebie v. Sweden (dec.), no. 23944/05, 8 March 2007
F.H. v. Sweden, no. 32621/06, § 107, 20 January 2009
Matsiukhina and Matsiukhin v. Sweden (dec.), no. 31260/04, 21 June 2005
N. v. Finland, no. 38885/02, § 167, 26 July 2005
NA. v. the United Kingdom, no. 25904/07, § 111, 17 July 2008
Razaghi v. Sweden (dec.), no. 64599/01, 11 March 2003
Reza Mohammasi v. the Netherlands (dec.), no. 5140/06, 1 June 2006
S.A. v. The Netherlands (dec.), 3049/06, 12 December 2006
Saadi v. Italy [GC], no. 37201/06, § 125, ECHR 2008
Üner v. the Netherlands [GC], no. 46410/99, § 54, ECHR 2006-XII
Vilvarajah and Others v. the United Kingdom, judgment of 30 October 1991 no. 13163/87, Series A no. 215, § 108 in fine
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A41

N. v. Sweden (art. 3)

1. Saken gjelder

-Utsendelse av en kvinne til Afghanistan, som hadde forsøkt å skille seg fra sin afghanske ektefelle under oppholdet som asylsøker i Sverige.
-Konklusjon: Utsendelsen innebar et brudd med EMK artikkel 3, enstemmig kammeravgjørelse
-Dommen er særlig relevant for asylsaker og utvisningssaker der vern mot retur er eneste oppholdsgrunnlag. Domstolen behandler særlig spørsmål knyttet til troverdighet, bevisbyrde og landkunnskap.
-EMD avgjørelsen i sin helhet [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.]

2. Hovedpunkter i dommen

-Afghanske kvinner «are at particular risk of ill treatment in Afghanistan» dersom disse oppfattes som kvinner som bryter med samfunnets sosiale normer eller med afghansk lovgivning som definerer kvinnens rolle.
-Klagerens opphold i Sverige kunne i seg selv medføre risiko for overgrep da afghanske kvinner, som har oppholdt seg i utlandet, anses å bryte med samfunnets religiøse og sosiale normer.
-Den afghanske staten manglet vilje til å beskytte kvinner mot vold i hjemmet.
-Afghanske kvinner som vil skille seg, risikerer å bli anklaget for utroskap og bigami.

3. Nærmere om dommen og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren var en 40 år gammel afghansk kvinne som søkte asyl i Sverige i august 2004. Hun kom sammen med ektefellen. Hun hadde 12 år skolegang og universitetsutdanning fra Kabul og hadde jobbet som lærer. Hun hadde familie i hjemlandet. Paret fikk avslag på søknadene om asyl. De hadde ikke sannsynliggjort de anførte forholdene om forfølgelse.

Klageren fremmet en ny søknad om asyl og anførte at hun risikerte å bli utsatt for alvorlige overgrep ved retur, da hun hadde flyttet fra sin afghanske ektefelle og ønsket skilsmisse. Hennes valg om å skille seg fra ektefellen og bo sammen med en svensk mann ville oppfattes som brudd på afghanske sosiale normer. Hun fremhevet at hun ville mangle et sosialt/mannlig nettverk i Afghanistan, da familien kom til å utstøte henne på grunn av skilsmissen. Hun opplyste at hun ved å gå fra ektefellen hadde vanæret både ektefellens og sin egen familie.

Hun anførte videre at hun risikerte å bli steinet til døden i Afghanistan, at hun led av alvorlige psykiske problemer, og at hun trengte medisinsk behandling i Sverige.

Søknaden ble avslått, og påfølgende klager og anker ble avvist. Den svenske migrasjonsdomstolen bemerket i avgjørelsen at klageren ikke formelt var skilt fra sin ektefelle, at hun hadde mulighet til å skille seg i Afghanistan, og at hun ikke risikerte å bli utsatt for forfølgelse i hjemlandet for brudd på afghanske tradisjoner.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Klagerens foreldre visste om at hun hadde problemer med ektefellen; hun hadde ringt til foreldrene i Afghanistan og fortalt dem at hun hadde separert seg fra ektefellen. Faren anklaget henne for å ha vanæret familien. Hun ringte til onklene for å få deres støtte, men onklene avviste henne. Hun ville ikke ha mulighet til å skille seg i Afghanistan på grunn av at det ville være umulig for henne å finne to vitner i hennes favør. Klageren hadde videre innledet et forhold til en svensk mann og bodde sammen med ham. Disse forholdene gjorde at hun risikerte å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3.

3.3 Statens argumenter

Internasjonale rapporter bekreftet at den generelle situasjonen for kvinner i Afghanistan var meget vanskelig, og at kvinner som manglet sosial nettverk og beskyttelse fra en mannlig slektning vil være spesielt utsatt for menneskerettighetskrenkelser. Situasjonen for kvinner var imidlertid bedre i Kabul sammenlignet med situasjonen på landsbygda.

Staten viste videre til at klagerens identitet ikke var sannsynliggjort (»unsubstantiated»), og at det kunne stilles spørsmål ved hennes troverdighet. Klageren hadde unnlatt å gi konkrete opplysninger om mannen hun hadde innledet et forhold til i Sverige. Hennes utenomekteskapelige forhold var heller ikke kjent for afghanske myndigheter, hennes familie eller ektefellens familie. Klageren hadde på denne bakgrunn ikke sannsynliggjort at hun ville være i en reell og konkret fare for å bli utsatt for behandling i strid med EMK artikkel 3 av private eller statlige aktører ved retur til hjemlandet.

3.4 Domstolens vurderinger av EMK artikkel 3

Den generelle landinformasjonen alene tilsa ikke at hennes utsendelse til hjemlandet ville medføre et brudd på EMK artikkel 3.

Domstolen vurderte deretter om klagerens individuelle situasjon (»personal situation») tilsa at hennes utsendelse til Afghanistan ville innebære et brudd på EMK artikkel 3.

Generelle prinsipper vedrørende vurdering av asylsøkerens troverdighet

På grunn av den spesielle situasjonen som asylsøkere ofte befinner seg i, er det nødvendig å la tvilen komme asylsøkeren til gode («the benefit of the doubt») i vurderingen av troverdigheten av hans eller hennes asylforklaring og vedlagte dokumenter, jf. blant annet Collins and Akasiebie- [no. 23944/05] og Matsiukhina og Matsiukhin v. Sweden-sakene [no. 31260/04] se punkt 53. I saker der asylsøkerens opplysninger gir sterk grunn til å tvile på asylsøkerens troverdighet, er det asylsøkerens plikt å gi en tilfredsstillende forklaring vedrørende motstriden: «the individual must provide a satisfactory explanation for the alleged discrepancies».

Det er klageren selv som har et ansvar for å opplyse saken og fremlegge informasjon som kan bevise at han/hun vil bli utsatt for en reell risiko for behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. N. v. Finland [no. 38885/02] og NA v. UK-sakene [no. 25904/07].

Domstolens uttalelser vedrørende den generelle situasjonen for kvinner i Afghanistan

Afghanske kvinner «are at particular risk of ill treatment in Afghanistan» dersom disse oppfattes som kvinner som bryter med samfunnets sosiale normer eller med afghansk lovgivning som definerer kvinnens rolle, se punkt 55. Domstolen viser i den forbindelse til UNHCRs rapporter som understreker at afghanske kvinner som returnerer fra Iran eller Europa.

Klagerens opphold i Sverige kunne i seg selv medføre risiko for overgrep, da afghanske kvinner som har oppholdt seg i utlandet, anses å bryte med samfunnets religiøse og sosiale normer, se punkt 56. Domstolen viser blant annet til rapporter fra UNHCR. Klagerens opphold i Sverige kunne i seg selv medføre risiko for overgrep, da afghanske kvinner som har oppholdt seg i utlandet, anses å bryte med samfunnets religiøse og sosiale normer. se punkt 56. Domstolen viser blant annet rapporter fra UNHCR om at returnerte kvinner stigmatiseres og risikerer å bli utsatt for æresdrap eller andre alvorlige overgrep. Det å oppholde seg i utlandet anses ikke som akseptabel atferd for en afghansk kvinne.

Klageren hadde prøvd å skille seg i Sverige i 2008, uten å lykkes. Hun hadde utrykt en klar intensjon om ikke å gjenoppta ekteskapet. En slik intensjon kunne være motivert av svenske myndigheters avslag på tidligere asylsøknader. Det var derfor klageren som måtte bevise at hun hadde en reell intensjon om å skille seg (»must be expected that an applicant can demonstrate convincingly that the intention is real and genuine»). I vurderingen av klagerens intensjon viste domstolen til at klageren hadde separert seg fra ektefellen ca. ett år etter ankomst til Sverige. Det var videre ubestridt at klageren kun hadde hatt kontakt med ektefellen en gang etter at paret ble separert. Det var et etablert faktum at hun hadde prøvd å skille seg fra ektefellen i 2008. Domstolen la til grunn at kvinnen «has demonstrated a real and genuine intention of not living with her husband.»

Klagerens anførsler vurdert på bakgrunn av relevant landinformasjon

Domstolen bemerket at klageren fortsatt var formelt gift med sin afghanske ektefelle, og han motsatte seg skilsmissen. Dersom klageren ble returnert til Afghanistan alene eller sammen med sin mann, kunne klagerens ektefelle beslutte å gjenopprette familielivet mot hennes vilje. Domstolen viste i den forbindelse til at afghanske myndigheter vedtok en ny lov «The Shiite Personal Status Act of April 2009» som fastslår at kvinner må respektere ektefellens seksuelle krav. Loven stadfester også at kvinner ikke kan forlate hjemmet uten ektefellens tillatelse. Domstolen viste til en rekke menneskerettighetsapporter, der det angis at 80 prosent av afghanske kvinner utsettes for vold i hjemmet, og at staten tolerer slik mishandling, og konkluderte med at den afghanske staten mangler vilje til å beskytte kvinner mot vold i hjemmet.

Det forelå ikke konkrete forhold i foreliggende sak som tilsa at klageren vil utsettes for behandling i strid med EMK artikkel 3 av sin ektefelle, men den generelle risikoen kunne ikke ignoreres, se punkt 58:

«The Court points out that there are no specific circumstances in the present case substantiating that the applicant will be subjected to such treatment by X, but the Court cannot ignore the general risk indicated by statistic and international reports.»

Klageren hadde anført at hun risikerte å bli forfulgt og dømt til døden for å ha innledet et utenomekteskapelig forhold. Domstolen uttalte at klageren ikke hadde fremlagt relevant og detaljert informasjon om dette forholdet under saksbehandlingen i Sverige.

Klagerens situasjon som skilt kvinne i Afghanistan ble vurdert på bakgrunn av relevante rapporter, og domstolen fant at det forelå vektige grunner (»substantial grounds») i saken til å anta at det forelå en reell risiko for at klageren vil bli behandlet i strid med EMK artikkel 3.

Konklusjon

Det forelå en kumulativ risiko for at klageren vil bli utsatt for overgrep som faller inn under EMK artikkel 3; fra ektefellen, hans familie, hennes egen familie, og fra det afghanske samfunnet. Vedtaket om utsendelse av kvinnen ville være et brudd på EMK artikkel 3 i konvensjonen, se punkt 62:

«The applicant faces various cumulative risks of reprisals which fall under Article 3 of the Convention from her husband X, his family, her own family and from the Afghan society. Accordingly, the Court finds that the implementation of the deportation order against the applicant would give rise to a violation of Article 3 of the Convention.»