📥
Original tekst

OSMAN v. DENMARK (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Dom
Dato2011-06-14
PublisertEMDN-2009-38058.
Saksgang38058/09
Viktighetsnivå2
KlagerMrs Sahro Osman
InnklagetDanmark
KonklusjonRemainder inadmissible
Violation of Art. 8
Non-pecuniary damage - award.
/
Resterende avvist
Krenkelse av artikkel 8
Ikke-økonomisk skade - kompensasjon tilkjent
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 8 -2
EMK art 41 -
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8-1) respect for private life
(art. 8-1) respect for family life
(art. 8-2) necessary in a democratic society
margin of appreciation
positive obligations
proportionality
(art. 41) just satisfaction-{general}
/
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 8-1) respekt for sitt privatliv
(art. 8-1) respekt for sitt familieliv
(art. 8-2) nødvendig i et demokratisk samfunn
skjønnsmargin
positive forpliktelser
forholdsmessighet
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
Rettspraksis
Abdulaziz, Cabales and Balkandali v. the United Kingdom, judgment of 28 May 1985 no. 9214/80, Series A no. 94
Ahmut v. the Netherlands, judgment of 28 November 1996 no. 21702/93, Reports of Judgments and Decisions 1996-VI
Ebrahim and Ebrahim v. the Netherlands (dec.) of 18 March 2003 no. 59186/00
Gül v. Switzerland, judgment of 19 February 1996 no. 23218/94, Reports of Judgments and Decisions 1996-I, § 38
Maslov v. Austria [GC], no. 1638/03, §§ 62-63, 23 June 2008
Nielsen v. Denmark, 28 November 1988 no. 10929/84, § 61, Series A no. 144
Selmouni v. France [GC], no. 25803/94, § 74, ECHR 1999-V
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A41

Case of Osman v. Denmark (art. 3 og 8)

1. Saken gjelder

-Danske myndigheters avslag på en søknad om oppholdstillatelse på bakgrunn av at søkeren, en somalisk jente, hadde oppholdt seg i utlandet i mer enn to år. I perioden hun oppholdt seg i utlandet ble danske regler om familiegjenforening endret, noe som førte til at retten til familiegjenforening ble begrenset for barn under 15 år. Hensynet bak endringene i dansk utlendingslov var å sikre at mindreårige med utenlandsk bakgrunn som oppholder seg i Danmark vil tilbringe deres formative år i Danmark. Relevant bestemmelse: EMK artikkel 8 (Retten til privatliv og familieliv)
-Konklusjon: Krenkelse av EMK artikkel 8, enstemmig avgjørelse
-Dommen er relevant for familieinnvandringssaker, særlig saker der man vurderer å avslå søknader om fornyelse av oppholdstillatelse.
-EMD avgjørelsen i sin helhet [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.].

2. Hovedpunkter i dommen

-Utvisning (»expulsion») av en etablert utlending(»established immigrant») vil kunne utgjøre et inngrep i utlendingens rett til respekt for privatliv, uavhengig av om det foreligger familieliv i en gitt sak.
-Svært alvorlige grunner er påkrevd for å rettferdiggjøre en nektelse av å fornye en utløpt oppholdstillatelse.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren er en somalisk borger født i Somalia i 1987. Hun oppholder seg i Danmark i 1994. Da klageren var 7 år, ble hun innvilget oppholdstillatelse i Danmark for familiegjenforening med sin far og søster som hadde fått asyl i Danmark. Klagerens mor og søsken ble også innvilget oppholdstillatelse i Danmark. Noen år etter ble klagerens foreldre skilt, og klagerens far sendte henne til Hagadera-flyktningleir i Kenya for å ta seg av sin farmor. Klageren var 15 år da hun ble sendt til Kenya.

Etter å ha oppholdt seg i Kenya i ca to år søkte klageren, som var 17 år på dette tidspunktet, om å bli gjenforent med familien i Danmark. Danske myndigheter avslo søknaden om familiegjenforening under henvisning til at hun hadde oppholdt seg i utlandet i mer enn 12 måneder konsekutivt. Danske myndigheter la også til grunn at det ikke forelå spesielle forhold i hennes sak som tilsa at søknaden burde innvilges. Det ble vist til at foreldrene frivillig hadde sendt henne til Kenya, at klageren ikke hadde sett sin mor i over fire år samt at moren hadde samtykket til datterens utsendelse til Kenya. Danske myndigheter la til grunn at klageren kunne fortsette å oppholde seg i Kenya sammen med bestemor og onkler og tanter. Det ble videre vist til at klagerens far besøkte henne i Kenya og at hennes mor vil også ha mulighet til å besøke datteren i Kenya.

Kort tid etter at klagerens søknad ble avslått, reiste klageren ulovlig til Danmark. Hun oppholdt seg deretter ulovlig i Danmark. Danske utlendingsmyndigheters vedtak ble senere opprettholdt av «Ministeriet for flygtninge, indvandrere og integration». Klageren brakte saken inn for «The City Court of Copenhagen (Københavns Byret)» som konkluderte med at danske myndigheters vedtak ikke var i strid med EMK artikkel 8. Avgjørelsen ble opprettholdt av «the High Court of Eastern Denmark (Østre Landsret)». Klagerens anke til «the Supreme Court (Højesteret)» ble avvist i januar 2008.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Klageren anførte at danske myndigheters avslag på søknaden om oppholdstillatelse utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 3 og EMK artikkel 8. Klageren viste til at hun hadde tilbrakt sine formative år (7–15) i Danmark, snakket dansk og hadde gått på skole i Danmark. Hun viste videre til at hennes nære familiemedlemmer oppholdt seg i Danmark. Hun argumenterte for at «Denmark was the only place where she could develop aspects of her personality and relationships with others that were vital to private life.» Hun anførte videre at hun var offer for menneskehandel siden hun som mindreårig hadde blitt tvunget av faren å reise til Kenya for å ta vare på farmor.

3.3 Statens argumenter

Staten anførte at «a fair balance had been struck between the applicant's interest on the one hand and the State's interest in controlling immigration on the other hand.» Staten bemerket at klageren hadde oppholdt seg i Danmark i åtte år, fra klageren var syv år til hun var 15, at hun hadde visse danske ferdigheter, hadde gått på forskjellige skoler og at hun hadde blitt utvist fra noen av skolene. Staten påpekte at klagerens «educational problems» ikke kunne tilskrives andre enn seg selv og hennes foreldre. Staten argumenterte videre for at klageren hadde «strong ties with Kenya and Somalia.» Staten viste blant annet at hun hadde familie i Somalia, snakket somali flyttende, og at hun hadde oppholdt seg i Somalia i to omganger, herunder mellom 1991–1995 og 2003–2005.

3.4 Vurderinger av EMK artikkel 3 og EMK artikkel 8

Klagerens anførsler under EMK artikkel 3 ble avvist av domstolen i henhold til artikkel 35 (1) i EMK på bakgrunn av at klageren ikke hadde uttømt alle nasjonale klagemuligheter.

Vedrørende klagerens anførsler under EMK artikkel 8 bemerker domstolen i punkt 53 følgende:

«The Court does not find it necessary to determine whether in the present case the impugned decision, to refuse to reinstate the applicant's residence permit, constitutes an interference with her exercise of the right to respect for her private and family life or is to be seen as one involving an allegation of failure on the part of the respondent State to comply with a positive obligation. In the context of both positive and negative obligations the State must strike a fair balance between the competing interests of the individual and of the community as a whole.»

Domstolen bemerket først at klageren var fortsatt mindreårig på det tidspunktet hun søkte om familiegjenforening, og at hun ble myndig etter at beslutningen fra Den danske Høyesterettsdomstolen om å avvise hennes klage ble endelig. Domstolen minnet om at den i tidligere saker har konkludert med at familiebånd mellom unge voksne, som ikke har stiftet en egen familie (»young adults»), og deres foreldre eller andre familiemedlemmer, ville kunne defineres som familieliv, se dommens punkt 55.

EMK artikkel 8 også beskytter retten til å etablere og utvikle relasjoner med andre individer, og at den sosiale tilknytningen en etablert innvandrer (»settled migrant») har til det samfunnet der han eller hun bor, kan kategoriseres som privatliv i EMK artikkel 8 forstand. Uavhengig av om det forelå familieliv i en gitt sak, ville utvisning(»expulsion») av en etablert utlending(»established immigrant») kunne utgjøre et inngrep i utlendingens rett til respekt for privatliv, jf Maslov-saken [no. 1638/03], se punkt 55. Domstolen konkluderte deretter med at statens tiltak (»the measures complained») utgjorde et inngrep i både retten til respekt for privatliv og familieliv etter artikkel 8 (1), se punkt 56 i dommen.

Et slikt inngrep ville være i strid med konvensjonen med mindre det oppfylte kravene i EMK artikkel art 8 (2). Inngrepet måtte være i samsvar med loven (»prescribed by law»), iverksatt for å oppfylle et av de lovlige målene i bestemmelsen (»pursue a legitimate interest»), og nødvendig i et demokratisk samfunn (»necessary in a democratic society»). Det var ubestridt at inngrepet var i samsvar med loven og fulgte et legitimt formål da det ble brukt for innvandringskontroll, se punkt 58 i dommen.

Domstolens viktigste oppgave i foreliggende sak var å etablere hvorvidt inngrepet var «nødvendig i et demokratisk samfunn», og hvorvidt danske myndigheter var forpliktet til å gjenopprette (»reinstate») klagerens oppholdstillatelse etter at hun hadde oppholdt seg i Kenya i over to år, se punkt 59 i dommen. I vurderingen bemerket domstolen innledningsviss at klageren hadde tilbrakt sine formative år i Danmark, snakket dansk og hadde gått på skole i Danmark, samt at hennes nære familiemedlemmer oppholdt seg i Danmark. Domstolen bemerker videre at klageren også snakket somalisk og at hun hadde oppholdt seg i Kenya der hun hadde familiemedlemmer.

Domstolen konstaterte deretter at klageren hadde sin kulturelle, sosiale og familiære tilknytning til Kenya og Somalia, se punkt 60-61 i dommen. Svært alvorlige grunner (»very serious reasons») var påkrevd for å rettferdiggjøre en utvisning av en etablert innvandrer (»settled migrant») som lovlig hadde tilbrakt størstedelen av sin barndom og ungdom i utvisningsstaten, jf. prinsippene etablert i Maslov-saken, se punkt 65. Foreliggende sak gjaldt ikke utvisning av en etablert utlending på bakgrunn av kriminelle forhold, men en gjenopprettelse/fornyelse av en utløpt tillatelse. I lys av dette slo domstolen fast at svært alvorlige grunner var påkrevd for å rettferdiggjøre en nektelse av å fornye en utløpt oppholdstillatelse:

«very serious reasons were required to justify the authorities' refusal to restore the applicant's residence permit, when she applied from Kenya in August 2005.»

Domstolen aksepterte at hensynet bak endringene i dansk utlendingslov var å motvirke at innvandrerforeldre sendte sine barn på «gjenoppdragelsesreiser» til hjemlandet, men uttalte at et slikt hensyn ikke kunne føre til at hensynet til barnas rett til respekt for privat- og familieliv ignoreres av myndighetene, se punkt 69 i dommen.

Danske myndigheter hadde ignorert flere av klagerens anførsler, blant annet hennes argument om at oppholdet i Kenya var ufrivillig og ikke i hennes beste interesse, se punkt 73:

«The Court agrees that the exercise of parental rights constitutes a fundamental element of family life, and that the care and upbringing of children normally and necessarily require that the parents decide where the child must reside and also impose, or authorise others to impose, various restrictions on the child's liberty ... Nevertheless, in respecting parental rights, the authorities cannot ignore the child's interest including its own right to respect for private and family life.»

På bakgrunn av blant annet vurderingene ovenfor, konstaterte domstolen at staten ikke i tilstrekkelig grad hadde ivaretatt klagerens interesse, se punkt 76:

«[ ... ] it cannot be said that the applicant's interests have sufficiently been taken into account in the authorities' refusal to reinstate her residence permit in Denmark or that a fair balance was struck between the applicants' interests on the one hand and the State's interest in controlling immigration on the other.»

Domstolen fant en krenkelse av EMK artikkel 8.