📥
Original tekst

Case of SAKIR v. GREECE (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Dom
Dato2016-03-24
PublisertEMDN-2009-48475.
Saksgang48475/09
Viktighetsnivå1
KlagerRafi Sakir
InnklagetHellas
Konklusjon
Krenkelse av artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling
Umenneskelig behandling) (Faktisk aspekt)
Krenkelse av artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Effektiv etterforskning) (Prosessuelt aspekt)
Krenkelse av artikkel 13 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel).
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 2
EMK art 2 -1
EMK art 3
EMK art 13
EMK art 35
EMK art 35 -1 -
(art. 2) right to life
(art. 2-1) life
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 3) effective investigation
(art. 3) inhuman treatment
(art. 13) right to an effective remedy
(art. 13) effective remedy
(art. 35) admissibility criteria
(art. 35-1) exhaustion of domestic remedies
/
(art. 2) retten til liv
(art. 2-1) liv
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 3) effektiv etterforskning
(art. 3) umenneskelig behandling
(art. 13) retten til et effektivt rettsmiddel
(art. 13) effektivt rettsmiddel
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 35-1) uttømming av nasjonale rettsmidler
Rettspraksis
A.A. v. Greece, no 12186/08, 22 July 2010
A.F. v. Greece, no 53709/11, 13 June 2013
Ahmade v. Greece, no 50520/09, 25 September 2012
Akdivar and Others v. Turkey, 16 September 1996 no. 21893/93, §§ 65-69, Reports 1996 IV
Aleksanyan v. Russia, no 46468/06, § 140, 22 December 2008
Bati and Others v. Turkey, nos.. 33097/96 and 57834/00, § 136, ECHR 2004 IV (extracts)
Beganović v. Croatia, no 46423/06, §§ 69 et seq., ECHR 2009 (extracts)
C.A.S. and C.S. v. Romania, no 26692/05, § 68, 20 March 2012
Çamdereli v. Turkey, no 28433/02, §§ 28-29, 17 July 2008
Cara-Damiani v. Italy, no 2447/05, § 66, 7 February 2012
De los Santos and de la Cruz v. Greece, nos. 2134/12 and 2161/12, 26 June 2014
Denis Vasilyev v. Russia, no 32704/04, §§ 98-99, 17 December 2009
Dimitar Shopov v. Bulgaria, no 17253/07, § 29, 16 April 2013
Ebcin v. Turkey, no 19506/05, § 39, 1er February 2011
Eugenia Lazăr v. Romania, no 32146/05, § 60, 16 February 2010
G.N. and Others v. Italy, no 43134/05, §§ 96-102, 1er December 2009
Guerra and Others v. Italy, 19 February 1998 no. 14967/89, § 44, Reports 1998-I
Ibrahim Demirtaș v. Turkey, no 25018/10, 28 October 2014
Iliya Petrov v. Bulgaria, no 19202/03, § 54, 24 April 2012
Kalashnikov v. Russia, no 47095/99, § 95, ECHR 2002 VI
Krastanov, v. Bulgaria, no 50222/99, § 48, 30 September 2004
Kudła v. Poland [GC], no 30210/96, ECHR 2000-XI
M.C. v. Bulgaria, no 39272/98, ECHR 2003 XII
McKerr v. the United Kingdom, no 28883/95, §§ 113-114
Members of the Gldani Congregation of Jehovah's Witnesses and Others v. Georgia, no 71156/01, 3 May 2007
Menson v. the United Kingdom (dec.), no 47916/99, ECHR 2003 V
Nachova and Others v. Bulgaria [GC], nos.. 43577/98 and 43579/98, § 160, ECHR 2005 VII
Opuz v. Turkey, no 33401/02, §§ 150-151, ECHR 2009
Peers v. Greece, no 28524/95, §§ 67-68, ECHR 2001 III
Pitalev v. Russia, no 34393/03, § 54, 30 July 2009
Price v. the United Kingdom, no 33394/96, § 24, ECHR 2001 VII
R.U. v. Greece, no 2237/08, 7 June 2011
Rahimi v. Greece, no. 8687/08, 5 April 2011
Riad and Idiab v. Belgium, nos. 29787/03 and 29810/03, § 97, 24 January 2008
S.D. v. Greece, no 53541/07, 11 June 2009
Salakhov and Islyamova v. Ukraine, no 28005/08, § 132, 14 March 2013
Scozzari and Giunta v. Italy [GC] no 39221/98 and 41963/98, ECHR 2000-VIII
Šečić v. Croatia, no 40116/02, 31 May 2007
T.M. and C.M. v. the Republic of Moldova, no 26608/11, §§ 35-39, 28 January 2014
Tabesh v. Greece, no 8256/07, 26 November 2009
Tahsin Acar v. Turkey [GC], no 26307/95, §§ 223-224, ECHR 2004 III
Vladimir Romanov v. Russia, no 41461/02, §§ 79 and 81, 24 July 2008
Vučković and Others v. Serbia [GC], no 17153/11, §§ 69-77, 25 March 2014
Zafranas v. Greece, no 4056/08, § 50, 4 October 2011
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A2, EMKN A3, EMKN A13, EMKN A35

Saken omhandler:

Saken reiser spørsmål om krenkelse av artikkel 3 grunnet forholdene i varetekt og politiets etterforskning av saken.

Fakta:

Klageren er en afghansk statsborger. Han kom til Hellas i frykt for å bli forfulgt på grunn av hans politiske ståsted. Den 27. august 2009 ble klageren banket opp og knivstukket av en maskert gjeng. Et vitne så hendelsen, politiet ble varslet og klageren ble brakt til sykehus. Det ble innledet en etterforskning, og vitnet identifiserte to av gjerningsmennene, men trakk tilbake forklaringen etter kort tid. Det ble da anlagt sak mot vitnet på grunn av falsk forklaring og fordi vitnet oppholdt seg ulovlig i landet. Vitnet ble frikjent for deler av tiltalen, resten ble frafalt. Etterforskningen av klagerens sak ble henlagt i september 2012 siden overfallsmennene ikke var identifisert. I mellomtiden ble klageren skrevet ut fra sykehuset 31. august 2009. Klageren ble da umiddelbart anholdt og plassert i varetekt med sikte på utvisning, da han ikke hadde oppholdstillatelse. Klageren søkte om asyl og anmodet om at han ikke skulle utvises samt at varetekten skulle opphøre. Klageren viste til sin dårlige helsetilstand og manglende medisinsk oppfølging. Klageren mottok ikke svar, og ble løslatt 19. september 2009 med ordre om å forlate landet innen tretti dager.

Anførsler:

Klageren anførte krenkelse av artikkel 2 under henvisning til at nasjonale myndigheter ikke hadde gjennomført en effektiv etterforskning av mishandlingen han ble utsatt for.

Klageren anførte videre at artikkel 3 var krenket grunnet forholdene i varetekt og manglende medisinsk behandling.

Klageren anførte deretter krenkelse av retten til et effektivt rettsmiddel etter artikkel 13.

Staten imøtegikk klagerens anførsler og anførte i tillegg at saken måtte avvises grunnet manglende uttømming av nasjonale rettsmidler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen slo innledningsvis fast at artikkel 2 ikke var anvendelig i denne saken. Domstolen avviste deretter statens anførsel om at saken måtte avvises.

Domstolen behandlet anførselen om krenkelse av artikkel 3 når det gjaldt forholdene i varetekt, og trakk frem Ombudsmannens rapport om en overfylt politistasjon med manglende ventilasjon og lys. Domstolen pekte videre på at politiet ikke hadde vurdert om det var hensiktsmessig å plassere klageren i varetekt med tanke på klagerens helsetilstand. Klageren fikk verken dusje eller pleie sårene sine, og han fikk ingen rene klær. Klageren ble overført til et sykehus først dagen før løslatelsen. På bakgrunn av dette fant Domstolen at nasjonale myndigheter hadde krenket artikkel 3.

Domstolen uttalte i tillegg at klageren ikke hadde mulighet til å klage på forholdene i varetekt, og konstaterte krenkelse av artikkel 13.

Domstolen gikk deretter over til å vurdere den prosessuelle siden av artikkel 3. Domstolen minnet om at mishandlingen må oppfylle et visst minstenivå av alvorlighet for å falle inn under artikkel 3, og at denne vurderingen er relativ og avhengig av sakens omstendigheter. Domstolen konstaterte at mishandlingen klageren opplevde på gaten i august 2009 var tilstrekkelig alvorlig til å omfattes av artikkel 3. Under henvisning til rettspraksis uttalte Domstolen at artikkel 3 kan pålegge statene en positiv forpliktelse til å gjennomføre en offisiell etterforskning, og denne forpliktelsen kan ikke være begrenset til de tilfeller hvor mishandlingen gjennomføres av statlige myndigheter eller noen som handler på vegne av staten. Domstolen påpekte en rekke mangler ved etterforskningen, blant annet ved innhentingen av bevis. Mens klageren satt i varetekt ble han ikke bedt om å forklare seg, og klageren ble heller ikke bedt om å identifisere de mistenkte. Når det gjaldt avhør av vitner bemerket Domstolen at selv om det fantes et ytterligere vitne til mishandlingen, ble ikke vedkommende innkalt for å avgi forklaring. Domstolen trakk frem rapporter fra internasjonale organisasjoner og poengterte at saken gjaldt rasistisk motivert vold. Slike episoder var særlig utbredt i denne delen av byen, men etterforskningen av slik vold ble forsømt av politiet. Domstolen påpekte at politiet ikke hadde sett mishandlingen av klageren i sammenheng med andre lignende voldsepisoder. Domstolen fant etter dette at myndighetene ikke hadde behandlet klagerens sak i samsvar med de krav som stilles i artikkel 3, og konkluderte med at det prosessuelle aspektet av bestemmelsen var krenket.