📥
Original tekst

Case of TADDEUCCI and McCall v. ITALY (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Dom
Dato2016-06-30
PublisertEMDN-2009-51362.
Saksgang51362/09
Viktighetsnivå1
KlagerTaddeucci og McCall
InnklagetItalia
Konklusjon
Delvis avvisning
Krenkelse av art 14+8-1 - Forbud mot diskriminering (Artikkel 14 - Diskriminering)(Artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv
Artikkel 8-1 - Respekt for sitt familieliv)
Ikke-økonomisk skade - kompensasjon tilkjent (Artikkel 41 - Ikke-økonomisk skade - Rimelig erstatning).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 14
EMK art 14 + EMK art 8 -1
EMK art 35
EMK art 41 -
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8-1) respect for family life
(art. 14) prohibition of discrimination
(art. 14) comparable situation
(art. 14) discrimination
(art. 14) other status
(art. 14) objective and reasonable justification
(art. 35) admissibility criteria
(art. 41) just satisfaction-{general}
(art. 41) just satisfaction
(art. 41) non-pecuniary damage
margin of appreciation
/
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 8-1) respekt for sitt privatliv
(art. 14) forbud mot diskriminering
(art. 14) sammenlignbar situasjon
(art. 14) diskriminering
(art. 14) annen status
(art. 14) objektiv og tilfredsstillende begrunnelse
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
(art. 41) rimelig erstatning
(art. 41) ikke-økonomisk skade
forholdsmessighet
Rettspraksis
Abdulaziz, Cabales and Balkandali v. the United Kingdom, 28 May 1985 no. 9214/80, § 68, Series A no 94
Andrejeva v. Latvia [GC], no 55707/00, § 91, ECHR 2009
Baio v. Denmark [GC], no 38590/10, § 91, 26 May 2016
Baltaji v. Bulgaria, no 12919/04, § 30, 12 July 2011
Bouhadef v. Switzerland (dec.), no 14022/02, 12 November 2002
Burden v. the United Kingdom [GC], no 13378/05, § 60, ECHR 2008
Case «relating to certain aspects of the laws on the use of languages in education in Belgium» v. Belgium (Merits), 23 July 1968 no. 1474/62, § 10, Series A no 6
D.H. and Others v. the Czech Republic [GC], no 57325/00, ECHR 2007-IV
Dalia v. France, 19 February 1998 no. 26102/95, § 52, Reports of Judgments and Decisions 1998-I
E.B. v. France [GC], no 43546/02, 22 January 2008
Hämäläinen v. Finland [GC], no 37359/09, ECHR 2014
Hamidovic v. Italy, no 31956/05, § 37, 4 December 2012
Hugh Jordan v. the United Kingdom, no 24746/94, § 154, 4 May 2001
Jeunesse v. the Netherlands [GC], no 12738/10, § 100, 3 October 2014
Karner v. Austria no 40016/98, ECHR 2003 IX
Kumar and Seewoochurn v. France (dec.), nos. 1892/06 and 1908/06, 17 June 2008
L. and V. v. Austria, nos. 39392/98 and 39829/98, § 45, ECHR 2003 I
Lustig-Prean and Beckett v. the United Kingdom, nos. 31417/96 and 32377/96, § 82, 27 September 1999
Moustaquim v. Belgium, 18 February 1991 no. 12313/86, § 36, Series A no 193
Muňoz Diaz v. Spain, no 49151/07, § 48, ECHR 2009
Nunez v. Norway, no 55597/09, § 66, 28 June 2011
Oliari and Others v. Italy, nos. 18766/11 and 36030/11, 21 July 2015
Petrovic v. Austria, 27 March 1998 no. 20458/92, § 38, Reports 1998 II
S.A.S. v. France [GC], no 43835/11, § 161, ECHR 2014 (extracts)
Salgueiro da Silva Mouta v. Portugal, no 33290/96, § 36, ECHR 1999 IX
Schalk and Kopf v. Austria, no 30141/04, 24 June 2010
Smith and Grady v. the United Kingdom, nos. 33985/96 and 33986/96, § 90, ECHR 1999 VI
Stec and Others v. the United Kingdom [GC], nos. 65731/01 and 65900/01, § 51, ECHR 2006 VI
Thlimmenos v. Greece [GC], no 34369/97, ECHR 2000-IV
Vallianatos and Others v. Greece [GC], nos. 29381/09 and 32684/09, ECHR 2013
X and Others v. Austria [GC], no 19010/07, ECHR 2013
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A14, EMKN A8, EMKN A35, EMKN A41

Saken omhandler:

Saken handler om hvorvidt nektelsen av et homofilt pars søknad om oppholdstillatelse på grunnlag av familiegjenforening utgjorde diskriminering på grunn av seksuell orientering etter artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8.

Fakta:

Klagerne er et homofilt par med statsborgerskap fra henholdsvis New Zealand og Italia. Klageren fra New Zealand søkte oppholdstillatelse i Italia på grunnlag av familiegjenforening, men fikk avslag av politiet fordi de lovbestemte vilkårene om familietilknytning ikke var oppfylt. Klagerne søkte på ny for tingretten, og fikk i denne omgang medhold. Beslutningen ble imidlertid anket av statsråden for interne anliggender og retten ga statsråden medhold med den begrunnelse at klagerne ikke ble ansett som ektefeller eller på annen måte medlemmer i samme familie. Klagerne forsøkte å anke beslutningen, men anken ble avvist av kassasjonsdomstolen.

Anførsler:

Klagerne anførte at statens nektelse av å gi dem oppholdstillatelse utgjorde diskriminering basert på deres seksuelle orientering og dermed en krenkelse av artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8. Videre anførte de at statens manglende beskyttelse av likekjønnet samliv utgjorde krenkelse av artikkel 8.

Staten imøtegikk klagernes anførsler og anførte også at deler av klagen måtte avvises.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først anførselen om krenkelse av artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8. Innledningsvis avviste Domstolen statens anførsel om at klagen må avvises fordi den innkom etter fristen på seks måneder i artikkel 35(1). Deretter gikk Domstolen over til å vurdere om saksforholdet faller innenfor anvendelsesområdet til artikkel 8. Domstolen viste til tidligere rettspraksis og kom til at klagernes samlivsforhold faller innunder retten til familieliv på lik linje med heterofile samlivsforhold. Ved å nekte oppholdstillatelse ble klagerne hindret i å leve sammen i Italia. Det utgjorde et inngrep i kjernen av klagernes rett til familieliv etter artikkel 8. Domstolen bemerket kort at det var uten betydning om staten hadde hjemmel til å nekte oppholdstillatelse eller ei. Deretter vurderte Domstolen forholdet sammenholdt med artikkel 14. Domstolen bemerket at klagerne hadde blitt behandlet likt som et ugift heteroseksuelt par på tross av at klagerne ikke befant seg i en sammenliknbar situasjon som dem. Mens heterofile par hadde muligheten til å gifte seg og derved søke familiegjenforening, ga ikke nasjonal rett likekjønnede rett til å gifte seg. Domstolen fant dermed at klagerne hadde blitt behandlet likt som personer i vesentlig annen situasjon enn dem; nemlig ugifte par som har valgt ikke å gifte seg. Domstolen påpekte at nasjonal lovgivning ikke behandlet ugifte par i tråd med deres seksuelle orientering, men heller forbeholdt begrepet om familiemedlem for heterofile par eller barn. Deretter gikk Domstolen over til å vurdere om denne likebehandlingen kunne rettferdiggjøres under artikkel 14. Domstolen påpekte at lik behandling av personer som befinner seg i ulike situasjoner kan utgjøre diskriminering etter artikkel 14 dersom det ikke foreligger objektiv og tilfredsstillende begrunnelse. Domstolen konstaterte at statens anførte formål om å ivareta «den tradisjonelle familien» i og for seg er et legitimt formål, men at det ikke strekker til i en sak om diskriminering på grunn av seksuell orientering. Domstolen konkluderte derfor med at likebehandlingen ikke hadde en objektiv og tilfredsstillende begrunnelse. Det forelå dermed en krenkelse av artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8.

Til slutt behandlet Domstolen klagernes anførsel om krenkelse av artikkel 8. Domstolen bemerket at denne anførselen ikke hadde vært reist overfor staten slik at staten ikke var kjent med anførselen på forhånd. I tillegg ble anførselen reist etter at paret hadde flyttet til Nederland og blitt gift der. Domstolen mente derfor at klagerne ikke lenger var berørt av Italias manglende rettslig anerkjennelse av likekjønnet samliv. Anførselen om krenkelse av artikkel 8 ble derfor avvist.