📥
Original tekst

Case of MOZER v. THE REPUBLIC OF MOLDOVA and RUSSIA (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (Storkammer) - Dom
Dato2016-02-23
PublisertEMDN-2010-11138.
Saksgang11138/10
Viktighetsnivå1
KlagerBoris Mozer
InnklagetMoldova og Russland
Konklusjon
Preliminære innsigelser avvist (Artikkel 35-3 - Ratione loci
Ratione personae)(Russland)
Preliminære innsigelser avvist (Artikkel 35-1 - Uttømming av nasjonale rettsmidler) (Moldova)
Resterende avvist
Krenkelse av artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling
Umenneskelig behandling (Faktisk aspekt) (Russland)
Krenkelse av artikkel 5 - Retten til frihet og sikkerhet (Artikkel 5-1 - Lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse) (Russland)
Krenkelse av artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv (Artikkel 8-1 - Respekt for sitt privatliv) (Russland)
Krenkelse av artikkel 9 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (Artikkel 9-1 - Religionsfrihet) (Russland)
Krenkelse av artikkel 13+3 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 3 - Forbud mot tortur
Nedverdigende behandling
Umenneskelig behandling) (Russland)
Krenkelse av artikkel 13+8-1 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv
Artikkel 8-1 - Respekt for sitt familieliv) (Russland)
Krenkelse av artikkel 13+9-1 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 9 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Artikkel 9-1 - Religionsfrihet) (Russland)
Ingen krenkelse av artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling
Umenneskelig behandling) (Faktisk aspekt) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 5 - Retten til frihet og sikkerhet (Artikkel 5-1 - Lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv (Artikkel 8-1 - Respekt for sitt familieliv) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 9 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (Artikkel 9-1 - Religionsfrihet) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 13+3 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 3 - Forbud mot tortur
Nedverdigende behandling
Umenneskelig behandling) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 13+8-1 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv
Artikkel 8-1 - Respekt for sitt familieliv) (Moldova)
Ingen krenkelse av artikkel 13+9-1 - Retten til et effektivt rettsmiddel (Artikkel 13 - Effektivt rettsmiddel) (Artikkel 9 - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
Artikkel 9-1 - Religionsfrihet) (Moldova)
Økonomisk tap - kompensasjon tilkjent (Artikkel 41 - Økonomisk tap
Rimelig erstatning) (Russland)
Ikke-økonomisk skade - kompensasjon tilkjent (Artikkel 41 - Ikke-økonomisk skade
Rimelig erstatning) (Russland).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 1
EMK art 3
EMK art 5
EMK art 5 -1
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 8 -2
EMK art 9
EMK art 9 -1
EMK art 9 -2
EMK art 13
EMK art 13 + EMK art 3
EMK art 13 + EMK art 8 -1
EMK art 13 + EMK art 9 -1
EMK art 35
EMK art 35 -1
EMK art 35 -3
EMK art 41 -
(art. 1) obligation to respect human rights
(art. 1) jurisdiction of states
(art. 1) responsibility of states
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 3) inhuman treatment
(art. 5) right to liberty and security
(art. 5-1) lawful arrest or detention
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8-1) respect for family life more ...
(art. 8-2) necessary in a democratic society
(art. 9) freedom of thought conscience and religion
(art. 9-1) freedom of religion
(art. 9-2) necessary in a democratic society
(art. 13) right to an effective remedy
(art. 13) effective remedy
(art. 35) admissibility criteria
(art. 35-1) exhaustion of domestic remedies
(art. 35-3) ratione loci
(art. 35-3) ratione personae
(art. 41) just satisfaction-{general}
(art. 41) just satisfaction
(art. 41) non-pecuniary damage
(art. 41) pecuniary damage
positive obligations
/
(art. 1) forpliktelse til å respektere menneskerettighetene
(art. 1) myndighetsområde
(art. 1) statenes forpliktelser
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 3) umenneskelig behandling
(art. 5) retten til frihet og sikkerhet
(art. 5-1) lovlig pågripelse eller frihetsberøvelse
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 8-1) respekt for sitt familieliv more ...
(art. 8-2) nødvendig i et demokratisk samfunn
(art. 9) tanke-, samvittighets- og religionsfrihet
(art. 9-1) religionsfrihet
(art. 9-2) nødvendig i et demokratisk samfunn
(art. 13) retten til et effektivt rettsmiddel
(art. 13) effektivt rettsmiddel
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 35-1) uttømming av nasjonale rettsmidler
(art. 35-3) ratione loci
(art. 35-3) ratione personae
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
(art. 41) rimelig erstatning
(art. 41) ikke-økonomisk skade
(art. 41) økonomisk tap
positive forpliktelser
Rettspraksis
Airey v. Ireland, 9 October 1979 no. 6289/73, § 24, Series A no. 32
Akdivar and Others v. Turkey, 16 September 1996 no. 21893/93, §§ 65-66, Reports 1996 IV
Al-Skeini and Others v. the United Kingdom [GC], no. 55721/07, §§ 136 and 149, ECHR 2011
Asproftas v. Turkey, no. 16079/90, § 72, 27 May 2010
Banković and Others v. Belgium and Others (dec.) [GC], no. 52207/99, § 70, ECHR 2001 XII
Bouyid v. Belgium [GC], no. 23380/09, § 86, ECHR 2015
Catan and Others v. the Republic of Moldova and Russia [GC], nos. 43370/04, 8252/05 and 18454/06, § 114, ECHR 2012 (extracts)
Centre for Legal Resources on behalf of Valentin Câmpeanu v. Romania [GC], no. 47848/08, § 148, ECHR 2014
Chahal v. the United Kingdom, 15 November 1996 no. 22414/93, § 145, Reports 1996 V
Chiragov and Others v. Armenia [GC], no. 13216/05, § 168, ECHR 2015
Cyprus v. Turkey [GC], no. 25781/94, ECHR 2001 IV
De Souza Ribeiro v. France [GC], no. 22689/07, § 78, ECHR 2012
Del Río Prada v. Spain [GC], no. 42750/09, § 125, ECHR 2013
Demopoulos and Others v. Turkey (dec.) [GC], nos. 46113/99, 3843/02, 13751/02, 13466/03, 10200/04, 14163/04, 19993/04 and 21819/04, § 95, ECHR 2010-I
Enea v. Italy [GC], no. 74912/01, § 55, ECHR 2009
Engel and Others v. the Netherlands, 8 June 1976 no. 5100/71, § 104, Series A no. 22
Foka v. Turkey, no. 28940/95, 24 June 2008
Gherghina v. Romania [GC] (dec.), no. 42219/07, §§ 84-85, 9 July 2015
Gladkiy v. Russia, no. 3242/03, § 83, 21 December 2010
Idalov v. Russia [GC], no. 5826/03, § 93, 22 May 2012
Ilașcu and Others v. Moldova and Russia [GC], no. 48787/99, ECHR 2004 VII
Ivanțoc and Others v. Moldova and Russia, no. 23687/05, 15 November 2011
Khoroshenko v. Russia [GC], no. 41418/04, § 106, ECHR 2015
Kudła v. Poland [GC], no. 30210/96, ECHR 2000 XI
L.C.B. v. the United Kingdom, 9 June 1998 no. 23413/94, §§ 36-41, Reports 1998 III
Labita v. Italy [GC], no. 26772/95, § 119, ECHR 2000-IV
Lavents v. Latvia, no. 58442/00, § 139, 28 November 2002
Lawless v. Ireland (merits), 1 July 1961 no. 332/57, § 7, Series A no. 3
Loizidou v. Turkey (preliminary objections), 23 March 1995 no. 15318/89, § 62, Series A no. 310
Loizidou v. Turkey (merits), 18 December 1996 no. 15318/89, § 52, Reports of Judgments and Decisions 1996 VI
Makaratzis v. Greece [GC], no. 50385/99, § 51, ECHR 2004 XI
Messina v. Italy (no. 2), no. 25498/94, §§ 61-62, ECHR 2000 X
Orban and Others v. France, no. 20985/05, § 33, 15 January 2009
Osman v. the United Kingdom, 28 October 1998 no. 23452/94, §§ 115-122, Reports 1998 VIII
Pakhomov v. Russia, no. 44917/08, § 61, 30 September 2010
Peers v. Greece, no. 28524/95, § 67, ECHR 2001-III
Petrakidou v. Turkey, no. 16081/90, § 71, 27 May 2010
Poltoratskiy v. Ukraine, no. 38812/97, § 167, ECHR 2003 V
Protopapa v. Turkey, no. 16084/90, 24 February 2009
Sargsyan v. Azerbaijan [GC], no. 40167/06, § 128, ECHR 2015
Sejdovic v. Italy [GC], no. 56581/00, § 46, ECHR 2006 II
Svinarenko and Slyadnev v. Russia [GC], nos. 32541/08 and 43441/08, § 116, ECHR 2014 (extracts)
Union européenne des droits de l'homme and Josephides v. Turkey (dec.), no. 7116/10, § 9, 2 April 2013
Vučković and Others v. Serbia (preliminary objection) [GC], nos. 17153/11 and 29 others, § 70, 25 March 2014
Vučković and Others v. Serbia, nos. 17153/11 and 29 others, 28 August 2012
Yașa v. Turkey, 2 September 1998 no. 22495/93, §§ 92-108, Reports 1998 VI
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A1, EMKN A3, EMKN A5, EMKN A8, EMKN A9, EMKN A13, EMKN A3, EMKN A13, EMKN A8, EMKN A13, EMKN A9, EMKN A35, EMKN A41

Saken omhandler:

Saken reiser spørsmål om forholdene under varetektsfengsling var i strid med forbudet mot umenneskelig behandling etter artikkel 3. Saken reiser også spørsmål om lovlig frihetsberøvelse, retten til respekt for sitt familieliv, retten til religionsfrihet samt statens forpliktelser når det gjelder klagerens sykdom.

Fakta:

Klageren er en moldovsk statsborger som tilhører den tyske etniske minoriteten i Moldova. I november 2008 ble klageren anholdt i den selvstyrte moldovske regionen Transnistria grunnet mistanke om bedrageri. Klageren ble anmodet om å tilstå, men påstod at han ikke var skyldig. Klageren signerte ulike tilståelser etter at han skal ha blitt truet. «Tiraspol people's court» besluttet varetektsfengsling. «MRT Supreme court» avviste klagerens anke, men verken klageren eller hans advokat var til stede under høringen. Avgjørelsen om varetekt ble forlenget flere ganger, frem til august 2010. I juli 2010 ble klageren dømt til sju års betinget fengsel. Kort tid etter dommen dro klageren til en annen by for medisinsk behandling. «Tiraspol people's court» endret avgjørelsen i 2013 da klageren ikke hadde møtt opp hos myndighetene i samsvar med sin betingede fengselsstraff, og besluttet at fengselsstraffen skulle sones. Etter en anmodning fra klagerens advokat ble dommen fra juli 2010 opphevet av den moldovske Høyesterett, under henvisning til at domstolene i «MRT» ikke var etablert i samsvar med lov og dermed kunne de ikke dømme klageren. Klageren led av astma og helsetilstanden forverret seg i løpet av fengselsoppholdet. Han ble flyttet mellom ulike avdelinger uten forbedring. Klageren beskrev forholdene i varetekten, og pekte blant annet på at det var høy luftfuktighet, manglende tilgang på dagslys, overfylte og røykfylte celler. Klageren ble plassert i en celle uten toalett i mange timer og han ble rammet av flere anfall. Det var også mangel på hygieneprodukter og maten var uspiselig. I løpet av varetekten anmodet klageren og hans foreldre ved flere anledninger om medisinsk behandling. I 2009 ble det gjennomført ulike tester og klageren fikk behandling for astma. Klagerens helsetilstand forverret seg, og morens anmodning om å flytte klageren til et spesialistsykehus ble avvist under henvisning til at kun domfelte kunne overføres til slike sykehus. I februar 2010 ble det klart at klageren hadde en hjerneskade. Etter løslatelsen forbedret helsetilstanden til klageren seg noe, men grunnet frykt for å bli arrestert av «MRT»-militser flyktet han til Sveits og søkte asyl der.

Under deler av varetekten ble klageren nektet å treffe sine foreldre og nektet å treffe en prest. Klageren fikk treffe foreldrene først i mai 2009, seks måneder etter arrestasjonen. Under et møte i februar 2010 måtte klageren og moren hans snakke sammen på russisk slik at vakten skulle forstå. Klagerens foreldre henvendte seg flere ganger til myndighetene samt den russiske ambassaden i Moldova for å få bistand. Moldovske myndigheter uttalte at de ikke kunne blande seg grunnet den politiske situasjonen som har vært en realitet siden 1992. Ulike kilder fra «MRT» inneholdt opplysninger om at Russland ville fortsette å støtte «MRT» og ikke gi slipp på sine interesser der. Rapportene tydet også på at «MRT» hadde mottatt økonomisk bistand og lån. Opplysninger ble også innhentet fra moldovske myndigheter.

Anførsler:

Klageren anførte krenkelse av artikkel 5(1) under henvisning til at han ble ulovlig anholdt og fengslet av instanser som ikke var opprettet i samsvar med lov.

Klageren anførte også krenkelse av artikkel 5(4).

Klageren anførte videre krenkelse av artikkel 2 under henvisning til at offentlige myndigheter ikke sørget for nødvendig medisinsk behandling, og anførte at dette krenket retten til liv.

Klageren anførte at manglende medisinsk behandling av sykdommen hans samt umenneskelige forhold i varetekt medførte en krenkelse av artikkel 3.

Klageren anførte krenkelse av artikkel 8 og 9 under henvisning til at han verken fikk treffe sine foreldre på lang tid eller en prest.

Klageren anførte deretter krenkelse av retten til et effektivt rettsmiddel etter artikkel 13 sammenholdt med artikkel 2, 3, 5, 8 og 9.

Avslutningsvis anførte klageren at artikkel 17 var krenket.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først spørsmålet om jurisdiksjon. Domstolen viste til tidligere praksis og uttalte at jurisdiksjonen etter artikkel 1 i hovedsak er territoriell og utøves på statens territorium. I ekstraordinære tilfeller kan stater utøve jurisdiksjon utenfor eget territorium, eksempelvis gjennom væpnede styrker eller en underordnet lokal administrasjon. Domstolen fremholdt videre at i tilfeller hvor en stat utøver effektiv kontroll over et område utenfor sitt eget territorium er den forpliktet til å sikre de rettigheter som fremgår av konvensjonen. Domstolen anvendte disse prinsippene på den foreliggende saken, og uttalte at selv om klageren ble holdt på moldovsk territorium er det ikke bestridt at Moldova ikke utøvde kontroll over dette området. Under henvisning til rettspraksis uttalte Domstolen at staten var ansvarlig etter artikkel 1 selv om den ikke utøvde effektiv kontroll i dette området. Når det gjaldt Russland uttalte Domstolen at det ikke forelå bevis for direkte innblanding fra statlige myndigheter i behandlingen av klageren, men de kan likevel utøve effektiv eller avgjørende kontroll over området. Domstolen fremholdt videre at «MRT» kun opprettholder sin eksistens gjennom tilstedeværelse av russisk militære samt økonomisk og politisk støtte. Dette tyder på at Russland fortsatt utøver en effektiv kontroll og har avgjørende innflytelse på «MRT»-myndighetene. Domstolen fant etter dette at klageren var omfattet også av russisk jurisdiksjon i samsvar med artikkel 1.

Domstolen behandlet moldovske myndigheters anførsel om at klageren ikke hadde uttømt nasjonale rettsmidler, men konkluderte med at innsigelsen måtte avvises.

Domstolen gikk deretter over til å behandle anførselen om krenkelse av artikkel 5(1) og minnet om at frihetsberøvelse må være i samsvar med et av unntakene listet opp i artikkel 5(1)a-f, og må i tillegg være lovlig. Domstolen vurderte hvorvidt arrestasjonen og varetektsfengsling kunne anses som lovlig, siden de ble beordret av ikke-anerkjente «MRT»-instanser. Under henvisning til generelle prinsipper utviklet i rettspraksis uttalte Domstolen at det viktigste er at rettighetene i konvensjonen er beskyttet effektivt på statenes territorier, til tross for at deler av territoriet reelt sett er under effektiv kontroll av en annen konvensjonsstat. Domstolen viste igjen til rettspraksis og uttalte at avgjørelser fra domstoler i ikke-anerkjente enheter kan være lovlige dersom de oppfyller visse vilkår. Domstolen bemerket videre at manglende informasjon om det rettslige systemet i «MRT» gjorde det vanskelig å vurdere lovene og hvorvidt domstolene tilfredsstiller konvensjonens krav. Domstolen fant etter dette at myndigheter i «MRT» ikke kunne beordre pågripelse eller frihetsberøvelse av klageren i samsvar med artikkel 5(1)c. Domstolen vurderte deretter statenes ansvar, og behandlet først spørsmålet om hvorvidt Moldova hadde overholdt sine positive forpliktelser og truffet nødvendige tiltak for å sikre klagerens rettigheter etter artikkel 5(1). Domstolen uttalte at statlige myndigheter anstrengte seg for å støtte klageren, blant annet ved å henvende seg til organisasjoner og andre land for å be om støtte til å sikre klagerens rettigheter. Domstolen konkluderte med at staten oppfylte sine positive forpliktelser og at det ikke forelå krenkelse av artikkel 5(1). Domstolen behandlet videre spørsmålet om Russland kunne holdes ansvarlig, og uttalte at når stater utøver effektiv kontroll over et annet område er det ikke nødvendig å vurdere om staten utøver detaljkontroll. Uten militær, økonomisk og politisk støtte ville ikke «MRT» eksistert, og Domstolen konkluderte med at Russland hadde krenket klagerens rettigheter etter artikkel 5(1) og måtte holdes ansvarlig.

Klagerne anførte også krenkelse av artikkel 5(4), men i lys av konklusjonen om ulovlig frihetsberøvelse fant Domstolen ikke grunn til å behandle denne delen av klagen.

Når det gjaldt klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 2 bemerket Domstolen at statene kan sies å ha visse positive forpliktelser til å beskytte individers fra livstruende sykdommer eller tredjepersoner, men kun under ekstraordinære omstendigheter vil fysisk mishandling som ikke medfører død innebære en krenkelse av artikkel 2. Domstolen fant at det ikke var grunn til å behandle denne delen av klagen separat, og mente at en vurdering etter artikkel 3 var mer egnet.

Domstolen gikk deretter over til å behandle den anførte krenkelsen av artikkel 3, og minnet om at artikkel 3 omfatter en av de mest grunnleggende verdiene i demokratiske samfunn, og at det ikke finnes unntak eller mulighet til fravikelser fra bestemmelsen. Domstolen minnet også om at mishandlingen må oppfylle et visst minstenivå av alvorlighet for å falle inn under artikkel 3. Selv om artikkel 3 ikke gir noen rett til å løslates av barmhjertighetsgrunner, viste Domstolen til rettspraksis og konstaterte at forpliktelsen til å sikre innsattes helse og velvære også omfatter en plikt for staten til å sørge for nødvendig medisinsk behandling. Domstolen poengterte at klageren ville ha blitt flyttet til et sivilt sykehus for videre behandling dersom klageren var domfelt, men siden klageren satt i varetekt i påvente av rettssak ble en slik overføring ikke aktuelt. Domstolen konstaterte at klagerens medisinske behandling ikke var tilstrekkelig sikret. Når det gjaldt forholdene i varetekt uttalte Domstolen at den fremlagte informasjonen viste at forholdene utgjorde umenneskelig og nedverdigende behandling. Domstolen fant ikke grunnlag for å konkludere annerledes når det gjaldt ansvarsforholdene enn etter vurderingen av artikkel 5(1), og fant at det ikke forelå krenkelse av artikkel 3 når det gjaldt Moldova, men konkluderte med at Russland hadde krenket artikkel 3.

Domstolen behandlet videre anførselen om krenkelse av artikkel 8 og 9. Domstolen uttalte at nektelsen av å få besøk av foreldrene den første tiden i varetekt samt at klageren ikke fikk snakke morsmålet sitt med moren medførte et inngrep i retten til respekt for sitt familieliv etter artikkel 8. Domstolen konstaterte at den ikke var i stand til å vurdere om inngrepet var i samsvar med lov, da materialet som gjaldt «MRT»-lov var begrenset. Domstolen poengterte imidlertid at det ikke var noen grunn til å nekte møter med familien, og det ble heller ikke gitt noen forklaring på nektelsen. Domstolen konkluderte med at inngrepet ikke hadde sitt grunnlag i et legitimt formål og var heller ikke forholdsmessig. Videre slo Domstolen fast at det var uakseptabelt at det var en fengselsvakt til stede under besøkene, og det ble ikke gitt noen forklaring på hvorfor møtene skulle overhøres.

Når det gjaldt artikkel 9 minnet Domstolen om at det medfører et inngrep i innsattes rettigheter å nekte dem å møte en prest. Det ble ikke redegjort for hvorfor besøket ble nektet, Domstolen fant etter dette at inngrepet ikke hadde sitt grunnlag i et legitimt formål og var heller ikke forholdsmessig etter artikkel 9(2). Domstolen konkluderte med at Moldova ikke hadde krenket verken artikkel 8 eller 9, men fant krenkelse av begge bestemmelser når det gjaldt Russland.

Domstolen behandlet klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 13 sammenholdt med artikkel 2, 3, 5, 8 og 9. I lys av tidligere konklusjoner fant ikke Domstolen grunn til å behandle anførselen om effektivt rettsmiddel etter artikkel 2. Domstolen så heller ikke grunn til å behandle artikkel 5 på dette punktet, da artikkel 5(4) måtte anses som lex specialis sammenlignet med artikkel 13. Når det gjaldt de øvrige bestemmelsene uttalte Domstolen at det ikke forelå informasjon om tilgjengelige rettsmidler i «MRT», og konkluderte derfor med at klageren ikke hadde tilgang til et effektivt rettsmiddel. Domstolen bemerket at Moldova har oppfylt sine positive forpliktelser og gjort det de kunne for å beskytte klagerens rettigheter, og konkluderte med at staten ikke hadde krenket artikkel 13. Når det gjaldt Russland konkluderte Domstolen med krenkelse av artikkel 13 sammenholdt med artikkel 3, 8 og 9.

Domstolen behandlet avslutningsvis artikkel 17, og slo fast at den anførte krenkelsen av artikkel 17 på bakgrunn av at statene tolererte eksistensen av «MRT» falt utenfor bestemmelsens rekkevidde. Domstolen konkluderte med at denne delen av klagen var åpenbart grunnløs og måtte avvises i samsvar med artikkel 35(3)a og (4).