📥
Original tekst

Case of CENGIZ and OTHERS v. TURKEY (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (2. avdeling) - Dom
Dato2015-12-01
PublisertEMDN-2010-48226.
Saksgang48226/10, 14027/11
ViktighetsnivåCase Reports
KlagerSerkan Cengiz, Yaman Akdeniz og Kerem Altiparmak
InnklagetTyrkia
Konklusjon
Krenkelse av artikkel 10 - Ytringsfrihet -{Generell} (Artikkel 10-1 - Frihet til å meddele ideer
Frihet til å meddele opplysninger
Frihet til å motta ideer
Frihet til å motta opplysninger)
Ikke-økonomisk skade - konstatering av krenkelse tilstrekkelig (Artikkel 41 - Ikke-økonomisk skade
Rimelig erstatning).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 10
EMK art 10 -1
EMK art 10 -2
EMK art 34
EMK art 41 -
(art. 10) freedom of expression -{general}
(art. 10-1) freedom to impart ideas
(art. 10-1) freedom to impart information
(art. 10-1) freedom to receive ideas
(art. 10-1) freedom to receive information
(art. 10-2) interference
(art. 10-2) prescribed by law
(art. 34) individual applications
(art. 34) actio popularis
(art. 34) victim more ...
(art. 41) just satisfaction-{general}
(art. 41) just satisfaction
(art. 41) non-pecuniary damage
/
(art. 10) ytringsfrihet -{generell}
(art. 10-1) frihet til å meddele ideer
(art. 10-1) frihet til å meddele opplysninger
(art. 10-1) frihet til å motta ideer
(art. 10-1) frihet til å motta opplysninger
(art. 10-2) inngrep
(art. 10-2) foreskrevet ved lov
(art. 34) individklager
(art. 34) actio popularis
(art. 34) offer
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
(art. 41) rimelig erstatning
(art. 41) ikke-økonomisk skade
Rettspraksis
Ahmet Yildirim v. Turkey, no 3111/10, ECHR 2012
Altuğ Taner Akçam v. Turkey, no 27520/07, § 87, 25 October 2011
Delfi AS v. Estonia [GC], no 64569/09, § 110, ECHR 2015
Dink v. Turkey, nos. 2668/07, 6102/08, 30079/08, 7072/09 and 7124/09, § 114, 14 September 2010
Khurshid Mustafa and Tarzibachi v. Sweden, no 23883/06, § 44, 16 December 2008
Nikolova v. Bulgaria [GC], no 31195/96, § 60, ECHR 1999 II
RTBF v. Belgium, no 50084/06, § 103, ECHR 2011
Times Newspapers Ltd v. the United Kingdom, (nos 1 and 2), nos. 3002/03 and 23676/03, § 27, ECHR 2009
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A10, EMKN A34, EMKN A41

Fakta:

Klagerne var tre tyrkiske statsborgere, som alle arbeidet i akademiske stillinger ved ulike universiteter, hvor de underviste i jus.

En tyrkisk førsteinstansdomstol avgjorde å blokkere tilgangen til YouTube, på grunn av at enkelte av videoene var lovstridige etter nasjonal lov. Klagerne søkte å få denne avgjørelsen satt til side og blokkeringen opphevet, i kraft av å være brukere av nettstedet. Førsteinstansdomstolen avviste klagernes sak, under henvisning til at blokkeringen var i samsvar med lov, og at klagerne ikke var i en stilling der de kunne føre saken for en domstol. En videreføring av blokkeringen ble avgjort av førsteinstansdomstolen i juni 2010, noe klagerne også klaget på, men avgjørelsen ble opprettholdt. YouTube ble i alt blokkert fra 5. mai 2008 til 30. oktober 2010.

Anførsler:

Klagerne anførte at deres rett til å meddele og motta ideer og opplysninger etter artikkel 10 var krenket. Klagerne anførte også at de ikke hadde hatt tilgang til et effektivt rettsmiddel etter artikkel 6, og at Domstolen skulle angi hvilke tiltak staten måtte anvende etter artikkel 46 for å få slutt på konvensjonskrenkelsene.

Staten imøtegikk klagernes anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først klagernes anførsel om krenkelse av artikkel 10. Domstolen bemerket at blokkeringen av YouTube ikke direkte rammet klagerne, noe som hadde ført til at de nasjonale domstolene avviste ankene deres. Domstolen fant at det var nødvendig å vurdere om klagerne hadde status som offer etter artikkel 34. Domstolen bemerket at klagerne hadde aktivt brukt YouTube i yrkesmessige sammenhenger, først og fremst for å laste ned og ha tilgang på videoer for bruk i deres akademiske arbeid. Domstolen slo også fast at nettsiden gjorde opplysninger av særlig interesse tilgjengelig, spesielt om politiske og sosiale forhold. Nettsiden var derfor en viktig kilde til kommunikasjon, og blokkeringen hindret tilgang til opplysninger som ikke var tilgjengelig på andre måter. Domstolen fant derfor at YouTube hadde vært et viktig middel for klagerne for å motta og meddele ideer og informasjon, og de kunne rettmessig hevde å bli påvirket av blokkeringen. Domstolen fant derfor at klagerne var offer etter artikkel 34, og at blokkeringen utgjorde et inngrep etter artikkel 10. Spørsmålet var deretter om inngrepet var foreskrevet ved lov. Domstolen viste til Ahmet Yildirim v. Turkey (no. 3111/10), hvor Domstolen fant at den aktuelle loven ikke hjemlet en blokkering av en hel internettside på grunn av enkelte deler av innholdet på siden. Blokkering kunne etter den nasjonale lovgivningen bare pålegges spesifikke publikasjoner som det var grunn til å mistenke for lovbrudd. Domstolen kom derfor til at det ikke forelå noen nasjonal lovbestemmelse som tillot blokkering av YouTube, og inngrepet var derfor ikke foreskrevet ved lov. Domstolen konkluderte enstemmig med at det forelå en krenkelse av artikkel 10.

Domstolen vurderte videre klagernes anførsel om krenkelse av artikkel 6. Domstolen slo fast at den hadde vurdert de viktigste juridiske problemstillingene under drøftelsen av artikkel 10, og at det derfor ikke var nødvendig å behandle artikkel 6.

Domstolen behandlet deretter anførselen om anvendelse av artikkel 46. Domstolen bemerket at nasjonal lovgivning hadde blitt endret, slik at blokkering av hele internettsider var lovlig. Domstolen fant at den nye lovgivningen ikke fikk konkret anvendelse på denne klagen, og at det derfor ikke var nødvendig å avsi avgjørelse etter artikkel 46.