📥
Original tekst

OMEREDO v. AUSTRIA (Norsk sammendrag ved UDI)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (1. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2011-09-20
PublisertEMDN-2010-8969.
Saksgang8969/10
Viktighetsnivå2
KlagerMs Mary Magdalene Omeredo
InnklagetØsterrike
KonklusjonAvvist.
Votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 6
EMK art 35
EMK art 35 -3 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) inhuman treatment
(art. 3) degrading treatment
(art. 3) expulsion
(art. 35) admissibility criteria
(art. 35-3) ratione materiae
(art. 6) right to a fair trial
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) umenneskelig behandling
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 3) utvisning
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 35-3) ratione materiae
(art. 6) retten til en rettferdig rettergang
Rettspraksis
Izevbekhai and others v. Ireland (dec.) no. 43408/08 § 73
17 May 2011 Bensaid v. the United Kingdom no. 44599/98 § 38
ECHR 2001-I Salkic and Others v. Sweden (dec.) no. 7702/04
29 June 2004 Collins and Akaziebie v. Sweden (dec.) no. 23944/05
8 March 2007 Maaouia v. France [GC] no. 39652/98 § 33-40
ECHR 2000-X Katani and Others v. Germany (dec.) no. 67679/01 31 May 2001
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A6, EMKN A35

Mary Magdalene Omeredo v. Austria (art. 3 og art. 35)

1. Saken gjelder

-Østerrikes utsendelse av en enslig kvinne til Nigeria der hun risikerer kjønnslemlestelse. Relevante bestemmelser: EMK artikkel 3 Forbud mot tortur.
-Konklusjon: Ikke krenkelse av EMK artikkel 3, enstemmig avvisningsavgjørelse avsagt i kammer bestående av syv dommere. Klagen ble avvist som åpenbart grunnløs («manifestly ill-founded») i henhold til EMK artikkel 35 (3) og EMK artikkel 35 (4).
-Avgjørelsen er særlig relevant for asylsaker med anførsler om risiko for kjønnslemlestelse ved retur til Nigeria. Avgjørelsen er også relevant for behandlingen av asylsaker der det er aktuelt å henvise enslige kvinner fra Nigeria til internflukt i hjemlandet.
-EMD avgjørelsen i sin helhet [Se øverst for originalfil, Lovdatas anm.].

2. Hovedpunkter i dommen

Det var grunn til å tro på bakgrunn av klagerens alder (37 år), utdanning (13 år) og arbeidserfaring (8 år) at klageren ville kunne bygge opp sitt liv i Nigeria uten støtte fra familiemedlemmer. Det at livsforholdene i Nigeria ville være «less favourable» enn livsforholdene i Østerrike kunne ikke tillegges vekt.

3. Nærmere om saken og domstolens vurderinger

3.1 Faktum i saken

Klageren er nigeriansk statsborger som søkte asyl i Østerrike. Hun fikk endelig avslag på søknaden om asyl. Hun anførte at hun kommer fra en landsby i Delta State og tilhører Isoko-folkegruppen. Hun anførte at ugifte kvinner i hennes landsby må gjennomgå kjønnslemlestelse hvert femte år. Klagerens mor oppholder seg i landsbyen. Klagerens far er død.

Klageren fikk avslag på asylsøknaden. Østerrikske myndigheter la til grunn klagerens anførsler om at hun risikerte kjønnslemlestelse på hjemstedet, men var av den oppfatning at klageren kunne henvises til internfluktalternativet. Klageren hadde 13 års skolegang og åtte års arbeidserfaring som syerske. Det var rimelig å tro at klageren ville finne arbeid ved retur til Nigeria. Klagerens anke til Den konstitusjonelle domstolen og søknad om fri rettshjelp ble avvist.

3.2 Klagerens anførsler for domstolen

Klageren anførte at hun ville risikere å bli utsatt for kjønnslemlestelse ved retur til Nigeria og at hun ikke ville få tilgang til effektiv beskyttelse i Nigeria. Internflukt ville ikke være et adekvat alternativ. Hun var en enslig kvinne som var avhengig av foreldrenes hjelp. En henvisning av klageren til internflukt ville krenke EMK artikkel 3. Hun anførte videre at asyldomstolens avgjørelse var vilkårlig. Hun viste til at det tok asyldomstolen seks år å behandle asylsaken.

3.3 Vurderinger av EMK artikkel 3

Kjønnslemlestelse er en behandling som kan karakteriseres som umenneskelig behandling i strid med EMK artikkel 3, jf. Izevbekhai-avgjørelsen [no. 43408/08]. Staten hadde funnet at klagerens anførsler om risiko for forfølgelse var velbegrunnet, men at klageren kunne benytte seg av internfluktalternativet. Domstolen måtte derfor vurdere klagerens personlige situasjon i Nigeria. På bakgrunn av klagerens alder (37 år), utdanning (13 år) og arbeidserfaring (8 år), konkluderte domstolen med at det var grunn til å tro at klageren ville kunne bygge opp sitt liv i Nigeria uten støtte fra familiemedlemmer. Det at livsforholdene i Nigeria ville være «less favourable» enn livsforholdene i Østerrike tillegges ikke vekt, jf. Bensaid, Salkic, Emmily Collins-sakene:

«The applicant, now 37 years old, has obtained school education for at least 13 years, and has worked as a seamstress for 8 years. While it might be difficult to live in Nigeria as an unmarried woman without support of her family, the Court reiterates that the fact that the applicants' circumstances in Nigeria would be less favourable than those enjoyed by her in Austria cannot be regarded as decisive from the point of view of Article 3 (see also Bensaid v. the United Kingdom, no. 44599/98, § 38, ECHR 2001-I; Salkic and Others v. Sweden (dec.), no. 7702/04, 29 June 2004; and Collins and Akaziebie v. Sweden (dec.), no. 23944/05, 8 March 2007). The Court concludes that owing to her education and working experience as a seamstress, there is reason to believe that the applicant will be able to build up her life in Nigeria without having to rely on support of family members».

Klagen vedrørende brudd på EMK artikkel 3 ble avvist av domstolen som åpenbart grunnløs («Manifestly ill-founded») i henhold til EMK artikkel 35 (3)(a) og EMK artikkel 35 (4).