📥
Original tekst

Case of SZAFRAŃSKI v. POLAND (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (4. avdeling) - Dom
Dato2015-12-15
PublisertEMDN-2012-17249.
Saksgang17249/12
Viktighetsnivå1
KlagerAndrzej Szafrański
InnklagetPolen
Konklusjon
Ingen krenkelse av Artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling)
Krenkelse av Artikkel 8 - Retten til respekt for sitt privat- og familieliv (Artikkel 8 - Positive forpliktelser)
Ikke-økonomisk skade - tilkjent (Artikkel 41 - Ikke-økonomisk skade
Rimelig erstatning).
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 8
EMK art 35
EMK art 41 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8) positive obligations
(art. 35) admissibility criteria
(art. 41) just satisfaction-{general}
(art. 41) just satisfaction
(art. 41) non-pecuniary damage
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 8) positive forpliktelser
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 41) rimelig erstatning -{generell}
(art. 41) rimelig erstatning
(art. 41) ikke-økonomisk skade
Rettspraksis
Alver v. Estonia, no. 64812/01, 8 November 2005
Babushkin v. Russia, no. 67253/01, § 44, 18 October 2007
Belevitskiy v. Russia, no. 72967/01, §§ 73-79, 1 March 2007
Canali v. France, no. 40119/09, §§ 52-53, 25 April 2013
Dougoz v. Greece, no. 40907/98, § 46, ECHR 2001-II
Evans v. the United Kingdom [GC], no. 6339/05, § 75, ECHR 2007 I
Hirst v. the United Kingdom (no. 2) [GC], no. 74025/01, § 69, ECHR 2005-IX
Khudoyorov v. Russia, no. 6847/02, §§ 106-107, ECHR 2005 X (extracts)
Kudła v. Poland [GC], no. 30210/96, § 94, ECHR 2000-XI
Labita v. Italy [GC], no. 26772/95, § 119, ECHR 2000 IV
Lind v. Russia, no. 25664/05, § 59, 6 December 2007
Novoselov v. Russia, no. 66460/01, §§ 32, 40-43, 2 June 2005
Odièvre v. France [GC], no. 42326/98, § 40, ECHR 2003 III
Orchowski v. Poland, no. 17885/04, § 135, 22 October 2009
Ostrovar v. Moldova, no. 35207/03, § 89, 13 September 2005
Peers v. Greece, no. 28524/95, §§ 67 68 and 70-74, ECHR 2001-III
Valašinas v. Lithuania, no. 44558/98, §§ 101-102 and 104, ECHR 2001 VIII
Wainwright v. the United Kingdom, no. 12350/04, § 43, ECHR 2006 X
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A8, EMKN A35, EMKN A41

Fakta:

Klageren er en polsk statsborger og han sitter for tiden i fengsel. I 2010 reiste klageren sak for distriktsdomstolen med påstand om kummerlige forhold i fengselet. Dette gjaldt ventilasjon samt sanitære forhold på cellen. Han pekte på at toalettet kun var atskilt med en lav fiberpappvegg fra resten av cellen. Distriktsdomstolen avviste klagerens anmodning om en undersøkelse av cellen og avviste deretter kravet i sin helhet. Også ankedomstolen avviste klagerens anke.

Anførsler:

Klageren anførte at de sanitære forhold i fengselet innebar en krenkelse av forbudet mot nedverdigende behandling etter artikkel 3.

Klageren anførte videre krenkelse av retten til respekt for sitt privatliv etter artikkel 8.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først anførselen om krenkelse av artikkel 3. Domstolen bemerket at artikkel 3 omfatter en av de mest grunnleggende verdiene i et demokratisk samfunn og at forbudet i konvensjonen er absolutt. Med henvisning til tidligere rettspraksis uttalte Domstolen at behandlingen må være av en viss alvorlighetsgrad for å falle under rekkevidden av artikkel 3. I motsetning til tidligere saker, hvor sanitære forhold i fengselet var kun ett av flere punkter som til sammen konstituerte brudd på konvensjonen, var det i dette tilfellet kun anførsel om manglende skille mellom sanitetsfasilitetene og resten av cellen. Domstolen konkluderte derfor med at klageren ikke hadde blitt utsatt for behandling som var i strid med artikkel 3.

Domstolen behandlet videre anførselen etter artikkel 8, og bemerket at selv om et tiltak faller utenfor anvendelsesområdet for artikkel 3, kan det likevel føre til brudd på artikkel 8. Under henvisning til rettspraksis uttalte Domstolen at nasjonale myndigheter er forpliktet til å sørge for et minimum av privatliv blant de innsatte ved blant annet å sikre tilgang til sanitære fasiliteter som er adskilt fra resten av cellen. Domstolen fremholdt videre at i sju av de ti cellene klageren hadde oppholdt seg i, var ikke toalettet ordentlig adskilt fra resten av cellen og han var dermed nødt til å bruke toalettet i påsyn av andre innsatte. Domstolen konkluderte med at nasjonale myndigheter ikke hadde oppfylt sine positive forpliktelser etter konvensjonen og at artikkel 8 dermed var krenket.