📥
Original tekst

Case of RAMADAN v. MALTA (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (4. avdeling) - Dom
Dato2016-06-21
PublisertEMDN-2012-76136.
Saksgang76136/12
ViktighetsnivåCase reports
KlagerRamadan
InnklagetMalta
Konklusjon
Resterende avvist
Ingen krenkelse av artikkel 8 - Retten til respekt for privatliv og familieliv (Artikkel 8-1 - Respekt for privatliv).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 8 -2
EMK art 35 -
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 8-1) respect for private life
(art. 8-2) prescribed by law
(art. 35) admissibility criteria
safeguards against abuse
/
(art. 8) retten til respekt for privatliv og familieliv
(art. 8-1) respekt for privatliv
(art. 8-2) foreskrevet ved lov
(art. 35) saker som kan prøves
vern mot misbruk
Rettspraksis
Adeishvili Mazmishvili v. Russia, no. 43553/10, § 82-83, 16 October 2014
Adrian Mihai Ionescu v. Romania (dec.) no. 36659/04, § 34, 1 June 2010
Andric v. Sweden (dec.), no. 45917/99, 23 February 1999
Antwi and Others v. Norway, no. 26940/10, § 104, 14 February 2012
Aristimuño Mendizabal v. France, no. 51431/99, § 66, 17 January 2006
Benamar and Others v. France (dec.), no. 42216/98, 14 November 2000
Borisov v. Lithuania, no. 9958/04, § 112, 14 June 2011
Boujlifa v. France, 21 October 1997 no. 25404/94, §§ 36-43, Reports 1997 VI
Brumărescu v. Romania [GC], no. 28342/95, § 50, ECHR 1999 VII
De Souza Ribeiro v. France [GC], no. 22689/07, § 83, ECHR 2012
Djemailji v. Switzerland (dec.), no. 13531/03, 18 January 2005
Dragan and Others v. Germany (dec.), no. 33743/03, 7 October 2004
Dremlyuga v. Latvia (dec.), no. 66729/01, 29 April 2003
Etanji v. France (dec.), no. 60411/00, 1 March 2005
Genovese v. Malta, no. 53124/09, § 30, 11 October 2011
Gribenko v. Latvia (dec.), no. 76878/01, 15 May 2003
Kaftailova v. Latvia (striking out) [GC], §§ 51-53, no. 59643/00
Kalantari v. Germany (striking out), no. 51342/99, §§ 55-56, ECHR 2001 X
Karassev v. Finland (dec.), no. 31414/96, ECHR 1999-II
Kiousi v. Greece (dec.) no. 52036/09, 20 September 2011
Korolev v. Russia (dec.), no. 25551/05, ECHR 2010
Mehemi v. France (no. 2), no. 53470/99, § 54, ECHR 2003 IV
Norris v. Ireland, 26 October 1988 no. 10581/83, §§ 30 31, Series A no. 142
Nsona v. the Netherlands, 28 November 1996 no. 23366/94, § 106, Reports of Judgments and Decisions 1996 V
Nunez v. Norway, no. 55597/09, § 82, 28 June 2011
Okonkwo v. Austria (dec.), no. 35117/97, 22 May 2001
Otto Preminger Institut v. Austria, 20 September 1994 no. 13470/87, § 39, Series A no. 295 A
Pellumbi v. France (dec.), no. 65730/01, 18 January 2005
Petropavlovskis v. Latvia, no. 44230/06, § 83, ECHR 2015
Riener v. Bulgaria, no. 46343/99, § 155, 23 May 2006
Rinck v. France (dec.) no. 18774/09, 19 October 2010
Savoia and Bounegru v. Italy (dec.), no. 8407/05, 11 July 2006
Shevanova v. Latvia (striking out) [GC], no. 58822/00, § 49, 7 December 2007
Sisojeva and Others v. Latvia (striking out) [GC], no. 60654/00, §§ 91-93, ECHR 2007 I
Slivenko v. Latvia (dec.) [GC], no. 48321/99, § 77, ECHR 2002-II
Vijayanathan and Pusparajah v. France, 27 August 1992 no. 17550/90, § 46, Series A no. 241 B
X v. Austria, no. 5212/71, Commission decision of 5 October 1972
Yildiz v. Germany (dec.), no. 40932/02, 13 October 2005
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A35

Saken omhandler:

Saken handler om hvorvidt statens beslutning om å frata klageren hans maltesiske statsborgerskap innebar en krenkelse av artikkel 8.

Fakta:

Klageren er en tilsynelatende statsløs mann, opprinnelig fra Egypt. Han tilegnet seg maltesisk statsborgerskap etter at han giftet seg med en maltesisk statsborger i 1993, men ettersom dobbelt statsborgerskap på den tiden ikke var tillatt, måtte klageren trekke tilbake sitt egyptiske statsborgerskap. I 1998 ble ekteskapet annullert på grunnlag av at ekteskapet ble ansett som pro forma og inngått kun for å oppnå statsborgerskap. På bakgrunn av denne annulleringen ble hans maltesiske statsborgerskap tilbakekalt i 2007. Tilbakekallelsen var foranlediget av skriftlig og muntlig høring med bevisførsel og advokat til stede. Klageren bragte beslutningen inn for de nasjonale domstoler i 2011 og anket den påfølgende avvisningsdommen inn for konstitusjonsdomstolen uten hell.

Anførsler:

Klageren anførte at statens beslutning om å frata ham hans maltesiske statsborgerskap innebar en krenkelse av artikkel 8. Han vektla særlig at han nå var statsløs fordi han var nødt til å gi avkall på sitt statsborgerskap for å bli maltesisk statsborger.

Staten imøtegikk klagerens anførsler og anførte også at klagen måtte avvises primært fordi klageren ikke var «offer» etter artikkel 34 og subsidiært fordi han ikke hadde lidd noen ulempe av betydning etter artikkel 35(3)b).

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først statens anførsel om at klagen måtte avvises fordi klageren ikke var «offer» i konvensjonens forstand. Domstolen bemerket at myndighetene ikke hadde utstedt vedtak om bortvisning. Klageren kunne derfor ikke anses som «offer» for faktiske eller truende brudd på hans rettigheter under artikkel 8 i tilknytning til hans eventuelle bortvisning, og denne delen av klagen ble følgelig avvist.

Deretter behandlet Domstolen statens anførsel om avvisning fordi klageren ikke hadde lidd noen ulempe av betydning jf. artikkel 35(3)b). Domstolen bemerket at konvensjonen krever et minimumsnivå av alvorlighet for at Domstolen skal kunne behandle saken. Vurderingen av dette minimumsnivået er relativ og må skje i lys av partenes subjektive oppfatninger og hva som objektivt sett står på spill i den aktuelle saken. Med dette som vurderingstema kom Domstolen til at det ikke kan utelukkes at en vilkårlig fratakelse av statsborgerskap kan ha stor innvirkning på en persons rettigheter under artikkel 8, selv om konvensjonen ikke sikrer en rett til statsborgerskap. Domstolen konkluderte med at det etter omstendighetene ikke var passende å avvise saken på det anførte grunnlag. Klagen ble derfor fremmet.

Videre behandlet Domstolen klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 8. Domstolen påpekte igjen at konvensjonen ikke gir noen rett til statsborgerskap, men at det ikke kan utelukkes at en fornektelse eller et vilkårlig tilbakekall av statsborgerskap kan være problematisk i tilknytning til artikkel 8. Domstolen gikk deretter over til å vurdere om tilbakekallet var vilkårlig. I vurderingen påpekte Domstolen at fratakelsen var i overensstemmelse med nasjonal lov og videre at klageren var informert om muligheten for å angripe beslutningen, noe han også hadde gjort. Domstolen vektla også at tilbakekallelsen var ledsaget av nødvendige prosessuelle sikkerhetsgarantier og at klageren dessuten var klar over at hans statsborgerskap kunne bli tilbakekalt etter skilsmissen. I tillegg kunne ikke Domstolen overse at den påklagede situasjonen var et resultat av klagerens uredelige oppførsel. Domstolen konkluderte etter dette med at tilbakekallelsen ikke var vilkårlig. Når det kom til konsekvensene av tilbakekallelsen påpekte Domstolen at klageren ikke var truet med utvisning fra Malta. Videre var det av betydning at klageren hadde andre muligheter for å tilegne seg statsborgerskap. Han kunne søkt om arbeidstillatelse og deretter permanent oppholdstillatelse før en eventuell søknad om statsborgerskap. Avslutningsvis bemerket Domstolen at klageren heller ikke hadde overbevist Domstolen om at han hadde tilbakelevert sitt egyptiske statsborgerskap eller hvorvidt han ville være i stand til å kreve det egyptiske statsborgerskapet tilbake. Domstolen kom etter dette til at tilbakekallelsen av klagerens statsborgerskap ikke utgjorde en krenkelse av artikkel 8.