📥
Original tekst

NGUYEN v. NORWAY (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (5. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2016-01-26
PublisertEMDN-2013-30984.
SaksgangOslo tingrett TOSLO-2012-132596 - Borgarting lagmannsrett LB-2013-29433 - Høyesterett HR-2013-917-U. EMD 30984/13.
Viktighetsnivå3
KlagerDuc Huy Nguyen
InnklagetNorway
KonklusjonAvvist.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 8
EMK art 8 -1
EMK art 8 -2
EMK art 35 -
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 35) admissibility criteria
/
(art. 8) retten til respekt for sitt privat- og familieliv
(art. 35) saker som kan prøves
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A35

Fakta:

Klageren er en vietnamesisk statsborger. Han kom til landet i 2004 for å gjenforenes med sin mor og søster etter å ha fått innvilget arbeidstillatelse. Hans mor var gift med en nordmann. Klagerens oppholdstillatelse ble fornyet årlig, og i mars 2009 søkte han om statsborgerskap. I mai 2010 ble morens oppholdstillatelse tilbakekalt, da ekteskapet hennes ble funnet å være proforma. Klagerens oppholdstillatelse ble også tilbakekalt, under henvisning til at den ble innvilget på uriktig grunnlag. Klagerens søknad om statsborgerskap ble avvist i september 2010. Klageren påklaget avgjørelsen og anførte at han ikke visste at morens ekteskap var proforma. Klagen ble avvist av Utlendingsnemnda (UNE), blant annet under henvisning til at klageren ikke hadde etablert tilstrekkelig tilknytning til landet. UNE uttalte også at klageren, som giftet seg i 2011, kunne søke om familiegjenforening fra utlandet. Klageren anket til tingretten med påstand om å oppheve avgjørelsen og tilkjenne han midlertidig oppholdstillatelse mens saken pågikk. Til samme tid søkte klageren til Utlendingsdirektoratet (UDI) om midlertidig oppholdstillatelse, men søknaden ble avvist i januar 2012 under henvisning til at klagerens kone ikke oppfylte de økonomiske kravene som stilles i familiegjenforeningssaker. I desember 2012 innvilget tingretten klagerens anmodning om midlertidig oppholdstillatelse mens saken pågikk. UDI anket avgjørelsen og fikk medhold i lagmannsretten. Anken ble ikke tillatt fremmet for Høyesterett, og klageren returnerte til hjemlandet i mai 2013. I september samme år søkte klageren om oppholdstillatelse i Norge. Tingretten fant at klageren hadde fått innvilget opphold på uriktig grunnlag og bemerket at klageren hadde giftet seg på et tidspunkt hvor oppholdsstatusen hans var usikker. Tingretten konkluderte med at UNEs avgjørelse var i samsvar med loven og dermed gyldig. Klageren anket avgjørelsen, men fikk i mellomtiden innvilget midlertidig oppholdstillatelse. UDI mente at sterke humanitære hensyn talte for å innvilge opphold.

Anførsler:

Klageren anførte krenkelse av sin rett til familieliv etter artikkel 8 under henvisning til at han ble tvunget til å returnere til hjemlandet sitt og søke om oppholdstillatelse derfra. I denne perioden var han adskilt fra kone og barn.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen konstaterte innledningsvis at avgjørelsen om å tilbakekalle klagerens oppholdstillatelse medførte et inngrep i hans rett til familieliv. Videre uttalte Domstolen at avgjørelsen var i samsvar med lov og hadde sin bakgrunn i et legitimt formål, nemlig økonomisk velferd og effektiv håndheving av immigrasjonskontroll. Domstolen behandlet etter dette spørsmålet om inngrepet var nødvendig i et demokratisk samfunn, og bemerket først at artikkel 8 ikke inneholder en generell forpliktelse til å innvilge familiegjenforening. Domstolen uttalte imidlertid at i saker som omhandler både familieliv og immigrasjon vil omfanget av statens forpliktelser avhenge av de konkrete omstendighetene i saken, og statens forpliktelser til å slippe inn slektninger for familiegjenforening vil kunne variere. Relevante faktorer kan være tilknytningen til den aktuelle staten og i hvilken grad familielivet påvirkes. En annen viktig faktor er om familien ble stiftet på et tidspunkt hvor oppholdsstatusen til en i familien var usikker. Klageren giftet seg i 2011, og på dette tidspunktet hadde UDI allerede bestemt at oppholdstillatelsen til klageren skulle tilbakekalles. Klageren visste at oppholdsstatusen hans var usikker da han giftet seg. Domstolen pekte også på at klagerens barn ble unnfanget og født mens han oppholdt seg i hjemlandet, noe som viste at de klarte å opprettholde familielivet også i denne perioden. Domstolen fant videre at klageren hadde nær tilknytning til begge land. Domstolen påpekte også at klageren etter ankomst i hjemlandet kunne ha søkt om oppholdstillatelse med tanke på familiegjenforening med en gang, men han utsatte dette i flere måneder. Domstolen poengterte videre at det ikke var lagt frem informasjon om hvordan klagerens barn ble påvirket av farens fravær. Domstolen fant etter dette at den midlertidige utvisningen av klageren ikke kan sies å være i strid med artikkel 8. Domstolen konkluderte med at klagen var åpenbart grunnløs og måtte avvises i samsvar med artikkel 35(3)a og (4).