📥
Original tekst

Case of MURŠIČ v. CROATIA (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (Storkammer - Dom)
Dato2016-10-20
PublisertEMDN-2013-7334.
Saksgang7334/13
Viktighetsnivå1
KlagerKristijan Muršić
InnklagetKroatia
Konklusjon
Preliminære innsigelser avvist (Artikkel 35-1 - Uttømming av nasjonale rettsmidler)
Krenkelse av Artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling) (materielt aspekt)
Ikke krenkelse av Artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling (materielt aspekt)
Ikke krenkelse av Artikkel 3 - Forbud mot tortur (Artikkel 3 - Nedverdigende behandling (materielt aspekt)
Ikke-økonomisk skade - kompensasjon tilkjent (Artikkel 41 - Ikke-økonomisk skade
Rimelig erstatning).
VotumSeparat votum
Artikler/stikkord
EMK art 3
EMK art 35
EMK art 35 -1
EMK art 41 -
(art. 3) prohibition of torture
(art. 3) degrading treatment
(art. 35) admissibility criteria
(art. 35-1) exhaustion of domestic remedies
(art. 41) just satisfaction-{general}
(art. 41) just satisfaction
(art. 41) non-pecuniary damage
/
(art. 3) forbud mot tortur
(art. 3) nedverdigende behandling
(art. 35) saker som kan prøves
(art. 35-1) uttømming av nasjonale rettsmidler
(art. 41) rimelig erstatning-{generell}
(art. 41) rimelig erstatning
(art. 41) ikke-økonomisk skade
Rettspraksis
A.F. v. Greece, no. 53709/11, §§ 77-78, 13 June 2013
Al. K. v. Greece, no. 63542/11, 11 December 2014
Alexov v. Bulgaria, no. 54578/00, §§ 106-108, 22 May 2008
Ališić and Others v. Bosnia and Herzegovina, Croatia, Serbia, Slovenia and the former Yugoslav Republic of Macedonia [GC], no. 60642/08, § 78, ECHR 2014
Ananyev and Others v. Russia, nos. 42525/07 and 60800/08, 10 January 2012
Andrei Georgiev v. Bulgaria, no. 61507/00, §§ 57-62, 26 July 2007
Apostu v. Romania, no. 22765/12, § 79, 3 February 2015
Asyanov v. Russia, no. 25462/09, § 43, 9 October 2012
Barilo v. Ukraine, no. 9607/06, §§ 80-83, 16 May 2013
Blejușcă v. Romania, no. 7910/10, §§ 43-45, 19 March 2013
Bouyid v. Belgium [GC], no. 23380/09, §§ 81-86, ECHR 2015
Bučkal v. Croatia (dec.), no. 29597/10, § 20, 3 April 2012
Bulatović v. Montenegro, no. 67320/10, §§ 123-127, 22 July 2014
Butko v. Russia, no. 32036/10, § 52, 12 November 2015
Cenbauer v. Croatia, no. 73786/01, ECHR 2006-III
Christine Goodwin v. the United Kingdom [GC], no. 28957/95, § 74, ECHR 2002-VI
Cotleț v. Romania (no. 2), no. 49549/11, §§ 34 and 36, 1 October 2013
Culev v. Moldova, no. 60179/09, §§ 35-39, 17 April 2012
Dmitriy Rozhin v. Russia, no. 4265/06, §§ 52-53, 23 October 2012
Dolenec v. Croatia, no. 25282/06, 26 November 2009
G.C. v. Italy, no. 73869/10, § 81, 22 April 2014
Georgia v. Russia (I) [GC], no. 13255/07, §§ 192-205, ECHR 2014 (extracts)
Gherghina v. Romania (dec.) [GC], no. 42219/07, §§ 84-87, 9 July 2015
Golubenko v. Ukraine (dec.), no. 36327/06, § 52, 5 November 2013
Gorbulya v. Russia, no. 31535/09, §§ 64-65, 6 March 2014
Iacov Stanciu v. Romania, no. 35972/05, 24 July 2012
Idalov v. Russia case [GC], no. 5826/03, §§ 91-102, 22 May 2012
Ildani v. Georgia, no. 65391/09, § 27, 23 April 2013
Ireland v. the United Kingdom, 18 January 1978 no. 5310/71, § 162, Series A no. 25
Ivakhnenko v. Russia, no. 12622/04, § 35, 4 April 2013
Jaćimović v. Croatia, no. 22688/09, §§ 40-41, 31 October 2013
Jalloh v. Germany [GC], no. 54810/00, § 67, ECHR 2006 IX
Jirsák v. the Czech Republic, no. 8968/08, §§ 63-73, 5 April 2012
Kadiķis v. Latvia (no. 2), no. 62393/00, § 55, 4 May 2006
Kalashnikov v. Russia, no. 47095/99, § 95, ECHR 2002 VI
Kanakis v. Greece (no. 2), no. 40146/11, §§ 106-107, 12 December 2013
Kokoshkina v. Russia, no. 2052/08, §§ 62-63, 28 May 2009
Kudła v. Poland [GC], no. 30210/96, §§ 92-94, ECHR 2000 XI
Labita v. Italy [GC], no. 26772/95, § 119, ECHR 2000-IV
Lin v. Greece, no. 58158/10, §§ 53-54, 6 November 2012
Lind v. Russia, no. 25664/05, §§ 59-61, 6 December 2007
Logothetis and Others v. Greece, no. 740/13, § 40, 25 September 2014
Longin v. Croatia, no. 49268/10, 6 November 2012
Lonić v. Croatia, no. 8067/12, 4 December 2014
Mamedova v. Russia, no. 7064/05, § 63, 1 June 2006
Mandić and Jović v. Slovenia, nos. 5774/10 and 5985/10, 20 October 2011
Manulin v. Russia, no. 26676/06, §§ 47-48, 11 April 2013
Mironovas and Others v. Lithuania, nos. 40828/12, 29292/12, 69598/12, 40163/13, 66281/13, 70048/13 and 70065/13, §§ 118-123, 8 December 2015
Mozer v. the Republic of Moldova and Russia [GC], no. 11138/10, § 178, ECHR 2016
Neshkov and Others v. Bulgaria, nos. 36925/10, 21487/12, 72893/12, 73196/12, 77718/12 and 9717/13, 27 January 2015
Nieciecki v. Greece, no. 11677/11, §§ 49-51, 4 December 2012
Norbert Sikorski v. Poland, no. 17599/05, 22 October 2009
Olszewski v. Poland, no. 21880/03, § 98, 2 April 2013
Orchowski v. Poland, no. 17885/04, 22 October 2009
Peers v. Greece, no. 28524/95, § 74, ECHR 2001 III
Peša v. Croatia, no. 40523/08, § 80, 8 April 2010
Polufakin and Chernyshev v. Russia, no. 30997/02, §§ 155-156, 25 September 2008
Pozaić c. Croatie, no 5901/13, § 59, 4 décembre 2014
Pretty v. the United Kingdom, no. 2346/02, § 52, ECHR 2002 III
Sabri Güneș v. Turkey [GC], no. 27396/06, § 50, 29 June 2012
Samaras and Others v. Greece, no. 11463/09, 28 February 2012
Scoppola v. Italy (no. 2) [GC], no. 10249/03, § 104, 17 September 2009
Semikhvostov v. Russia, no. 2689/12, § 79, 6 February 2014
Sergey Babushkin v. Russia, no. 5993/08, §§ 51-56, 28 November 2013
Shilbergs v. Russia, no. 20075/03, § 97, 17 December 2009
Shishanov v. the Republic of Moldova, no. 11353/06, 15 September 2015
Shishkov v. Russia, no. 26746/05, §§ 90-94, 20 February 2014
Štitić v. Croatia (dec.), no. 29660/03, 9 November 2006
Štitić v. Croatia, no. 29660/03, 8 November 2007
Story and Others v. Malta, nos. 56854/13, 57005/13 and 57043/13, §§ 112-113, 29 October 2015
Štrucl and Others v. Slovenia, nos. 5903/10, 6003/10 and 6544/10, 20 October 2011
Suldin v. Russia, no. 20077/04, § 43, 16 October 2014
Sulejmanovic v. Italy, no. 22635/03, § 43, 16 July 2009
Svinarenko and Slyadnev v. Russia [GC], nos. 32541/08 and 43441/08, §§ 113-114, ECHR 2014 (extracts)
T. and A. v. Turkey, no. 47146/11, §§ 96-98, 21 October 2014
Tehrani and Others v. Turkey, nos. 32940/08, 41626/08 and 43616/08, § 88, 13 April 2010
Tellissi v. Italy (dec.), no. 15434/11, § 53, 5 March 2013
Testa v. Croatia, no. 20877/04, 12 July 2007
Tomoiagă v. Romania (dec.), no. 47775/10, §§ 22-23, 20 January 2015
Torreggiani and Others v. Italy, nos. 43517/09, 46882/09, 55400/09, 57875/09, 61535/09, 35315/10 and 37818/10, 8 January 2013
Trepashkin v. Russia (no. 2), no. 14248/05, § 113, 16 December 2010
Trepashkin v. Russia, no. 36898/03, § 92, 19 July 2007
Tzamalis and Others v. Greece, no. 15894/09, 4 December 2012
Valašinas v. Lithuania, no. 44558/98, § 102, ECHR 2001 VIII
Varga and Others v. Hungary, nos. 14097/12, 45135/12, 73712/12, 34001/13, 44055/13, and 64586/13, 10 March 2015
Vasilescu v. Belgium, no. 64682/12, 25 November 2014
Vladimir Belyayev v. Russia, no. 9967/06, §§ 33-36, 17 October 2013
Vučković and Others v. Serbia (preliminary objection) [GC], nos. 17153/11 and 29 others, § 72, 25 March 2014
Yefimenko v. Russia, no. 152/04, §§ 80-84, 12 February 2013
Zuyev v. Russia, no. 16262/05, § 59, 19 February 2013
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A3, EMKN A35, EMKN A41

Saken omhandler:

Saken handler om hvorvidt det utgjorde brudd på artikkel 3 at klageren i perioder disponerte mindre enn tre kvadratmeter på fengselscellen.

Fakta:

Klageren var en kroatisk statsborger. Han ble dømt for væpnet ran og tyveri. Han klaget på forholdene ved fengselet han satt i. Han krevde overføring til et annet fengsel, både av personlige grunner og fordi det ville være lettere for familien hans å besøke ham der. Klagene ble avvist. Han klaget deretter både til førsteinstansdomstolen og den konstitusjonelle domstolen, men klagen ble funnet åpenbart ugrunnet.

Klageren brakte saken inn for Domstolen 17. desember 2012. I dom 12. mars 2015 [no. 7334/13], avsagt i kammer, konkluderte Domstolen under dissens med at det ikke forelå en krenkelse av artikkel 3. Saken ble 6. juli 2015 besluttet henvist til avgjørelse i storkammer, etter anmodning fra klageren.

Tredjepartsintervensjon fra Observatoire international des prisons - section française (OIP-SF), Ligue belge des droits de l'homme (LDH), Réseau européen de contentieux pénitentiaire (RCP). og «L'altro diritto onlus».

Anførsler:

Klageren anførte at det forelå krenkelse av artikkel 3, fordi han ikke fikk tilgang til tilstrekkelige rekreasjonsaktiviteter eller arbeid i fengselet, og fordi han var plassert i en celle som manglet tilstrekkelig plass. Han anførte at han over en periode på totalt 50 dager, inkludert en periode på 27 sammenhengende dager, satt på en celle der han personlig disponerte mindre enn 3 kvadratmeter. Det var også kortere perioder der han satt på en celle der han disponerte mellom 3 og 4 kvadratmeter. Han anførte at det måtte følge av Domstolens praksis at det å disponere mindre enn 3 kvadratmeter i en fellescelle i seg selv var tilstrekkelig til å fastslå krenkelse av artikkel 3. Klageren anførte også at Domstolen burde følge standarden til Europarådets torturkomité (CPT) som er 4 kvadratmeter.

Staten imøtegikk klagerens anførsler, og anførte i tillegg at klageren ikke hadde uttømt nasjonale rettsmidler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen avviste innledningsvis statens preliminære innsigelser om at nasjonale rettsmidler ikke var uttømt.

Domstolen gjorde først rede for de prinsipielle utgangspunktene for vurderingen av om det foreligger brudd på artikkel 3, når det gjelder klager om mangel på plass i fengsel. Basert på en gjennomgang av Domstolens rettspraksis, kom den fram til at den rådende standarden for antall kvadratmeter per innsatt i fellesceller var 3 kvadratmeter. Når den individuelle plassen for hver innsatt i en fellescelle ble lavere enn 3 kvadratmeter, forelå det en sterk presumsjon for at det var en krenkelse av artikkel 3. Presumsjonen kunne motbevises av myndighetene, som hadde bevisbyrden, dersom de kunne vise at det forelå andre forhold som tilstrekkelig kunne kompensere for den manglende plassen. Den sterke presumsjonen for brudd på artikkel 3 ville normalt bare kunne bli motbevist dersom tre kumulative vilkår var oppfylt. Det første var at mangelen på plass under 3 kvadratmeter var kortvarig, sporadisk og ubetydelig. Det andre var at reduksjonen i plass ble kompensert for med tilstrekkelig bevegelsesfrihet og aktiviteter. Det tredje var at klageren er innsatt i det som generelt ble sett på som en egnet innretning for frihetsberøvelse, og det ikke forelå skjerpende omstendigheter ved frihetsberøvelsen. Dersom cellen hadde mellom 3 og 4 kvadratmeter per innsatt, hadde størrelsen på cellen betydelig vekt i helhetsvurderingen av om det foreligger krenkelse av artikkel 3. Domstolen understreket også Torturkomiteens viktige rolle.

Domstolen behandlet deretter klagerens anførsel om krenkelse av artikkel 3 som følge av mangel på personlig plass i cellene. Den la til grunn at det i denne saken forelå en sterk presumsjon for krenkelse av artikkel 3, fordi klageren i flere perioder hadde oppholdt seg på en celle med mindre enn 3 kvadratmeter disponibel og personlig plass. Spørsmålet ble da om myndighetene hadde klart å motbevise presumsjonen. Domstolen kommenterte at flere av periodene var relativt korte, men at det også var en periode på 27 sammenhengende dager. Domstolen vurderte derfor først om 27-dagers-perioden kunne anses som en kort og ubetydelig periode med hensyn til kravet til personlig plass. Den sammenliknet tilfellet i den foreliggende sak med en tidligere sak, der det ble fastslått krenkelse i et tilfelle der klageren over en periode på 26 dager disponerte noe mer plass enn klageren i denne saken. Domstolen la derfor til grunn at perioden på 27 dager der klageren disponerte over færre enn tre kvadratmeter utgjorde et besvær som gikk utover det uunngåelige nivå av lidelse som fengsling medfører. Behandlingen utgjorde dermed en nedverdigende behandling som var forbudt etter artikkel 3. Domstolen konkluderte med at det forelå krenkelse av artikkel 3, hva gjaldt den sammenhengende perioden på 27 dager.

Med hensyn til de andre periodene fastslo Domstolen først at de var kortvarige. Domstolen så derfor på om det forelå andre faktorer som kunne påvirke helhetsvurderingen. Med hensyn til bevegelsesfrihet og aktiviteter utenfor cellen, bemerket den at bevismaterialet som myndighetene hadde fremlagt om fangenes aktivitetsmuligheter var troverdig, fordi det ikke forelå noen grunn til å betvile autensiteten, objektiviteten eller troverdigheten til materialet. Domstolen la vekt på at fangenes mulighet til to timers utendørs fysisk aktivitet var i overensstemmelse med Torturkomiteens minimumsstandard. Fangenes mulighet til fri bevegelse utenfor cellen på inntil tre timer om dagen ble også vektlagt. Domstolen kom til at dette veide opp for manglende arbeidsplasser i fengselet, og at det ikke kunne sies at fangen var overlatt til å oppholde seg på cellen mesteparten av dagen uten noen meningsfull aktivitet. Dette var dermed tilstrekkelige faktorer til å veie opp for den manglende personlige plassen. Spørsmålet ble da hvorvidt klageren var holdt under generelt akseptable forhold i fengselet. Domstolen la til grunn dokumentasjonen som forelå fra myndighetene som troverdig, og la betydelig vekt på at klageren ikke hadde klaget på hygienen og mattilbudet eller de rekreasjonelle aktivitetene da han klaget til konstitusjonsdomstolen. Domstolen la også vekt på at klagerens anførsler med hensyn til de generelle forholdene ved fengselet var inkonsekvente og ikke i overenstemmelse med de tilgjengelige bevis. Domstolen konkluderte med at det var generelt egnede forhold i fengselet. I tilfellet av de kortere periodene konkluderte Domstolen med at myndighetene hadde motbevist den sterke presumsjonen om krenkelse av artikkel 3. Det forelå derfor ikke krenkelse av artikkel 3 når det gjaldt disse periodene.

Til slutt vurderte Domstolen om det forelå krenkelse i tilfellet der klageren disponerte mellom 3 og 4 kvadratmeter. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå noen krenkelse av artikkel 3 i disse tilfellene.