📥
Original tekst

BAKKE v. NORWAY (Norsk sammendrag)

InstansMenneskerettsdomstolen - Domstol (5. avdeling) - Avvisningsavgjørelse
Dato2016-06-28
PublisertEMDN-2014-43641.
Saksgang43641/14
Viktighetsnivå3
KlagerBritt Bakke og Anna Midttveit Bakke
InnklagetNorge
KonklusjonAvvist.
VotumIkke separat votum
Artikler/stikkord
EMK art 1
EMK art 2
EMK art 2 + EMK art 1
EMK art 2 -1
EMK art 8
EMK art 13
EMK art 14
EMK art 14 + EMK art 2 -1
EMK art 35 -
(art. 2) right to life
(art. 8) right to respect for private and family life
(art. 13) right to an effective remedy
(art. 14) prohibition of discrimination
(art. 35) admissibility criteria
/
(art. 2) retten til liv
(art. 8) retten til respekt for privatliv og familieliv
(art. 13) retten til et effektivt rettsmiddel
(art. 14) forbud mot diskriminering
(art. 35) saker som kan prøves
Rettspraksis
Henvisninger Menneskerettsloven (1999) EMKN A1, EMKN A2, EMKN A1, EMKN A2, EMKN A8, EMKN A13, EMKN A14, EMKN A2, EMKN A35

Saken omhandler:

Saken handler om hvorvidt etterforskning av et dødsfall var i strid med kravet til effektiv etterforskning i artikkel 2.

Fakta:

Klagerne var to norske statsborgere. Den ene av klagerne var moren til en kvinne som ble funnet død i leiligheten sin 11. mars 2007, mens den andre av klagerne var kvinnens bestemor.

Klagernes datter og barnebarn ble funnet død morgenen 11. mars 2007, av hennes samboer. Han ringte nødnummeret, og kvinnen ble erklært død av helsepersonell etter at de kom til stedet. Legens rapport fra stedet konkluderte med at dødsårsaken var kvelning. Politiet ble tilkalt, og tok bilder og gjennomførte et uformelt avhør av kvinnens samboer. Ifølge samboeren hadde de vært på fest kvelden tidligere, og etter at de kom hjem hadde de kranglet. Kvinnen gikk på badet, låste døren, og skrudde på dusjen, mens samboeren gikk og la seg. Morgenen etter oppdaget samboeren at kvinnen ikke hadde kommet til sengs, og fant henne livløs i dusjen, med dusjslangen rundt halsen.

Den 12. mars 2007 ba politiet om en rettsmedisinsk undersøkelse, som konkluderte med at den sannsynlige dødsårsaken var kvelning ved henging. På grunn av ingen mistanke om kriminell atferd, valgte politiet å avslutte etterforskningen 23. juli 2007. Kvinnens mor ba politiet om å foreta flere etterforskingsskritt for å klargjøre hva som hadde skjedd i leiligheten den kvelden datteren døde, men politiet opprettholdt sin tidligere avgjørelse. Politiet gjennomførte likevel et formelt avhør av kvinnens samboer. Kvinnens mor klaget til statsadvokaten, som avviste klagen, men anerkjente at den tidlige delen av etterforskningen hadde enkelte mangler.

Kvinnens mor ansatte en privatetterforsker, som i sin rapport fra november 2009 kritiserte etterforskningen. Han konkluderte med at det ikke kunne utelukkes at kvinnen hadde blitt utsatt for noe kriminelt, men at det ikke forelå noen bevis for dette, slik at det mest sannsynlige var at kvinnen hadde tatt sitt eget liv.

Kvinnens mor anla sak for tingretten, hvor hun søkte erstatning på grunn av politiets uaktsomhet. Tingretten avviste kravet, men erkjente at etterforskningen hadde enkelte mangler. Den 17. september 2013 ba kvinnens mor om at saken ble gjenåpnet, men statsadvokaten avviste dette. Moren klaget til riksadvokaten, som opprettholdt statsadvokatens avgjørelse.

Anførsler:

Klagerne anførte at etterforskningen av kvinnens død hadde vært mangelfull, og at riksadvokatens avgjørelse om ikke å gjennomføre øvrige etterforskingsskritt i praksis førte til straffefrihet, i strid med artikkel 2.

Klagerne anførte også krenkelse av artikkel 8, under henvisning til at de hadde blitt dypt såret av måten myndighetene hadde håndtert saken. Videre anførte de at de ikke hadde hatt tilgang til effektivt rettsmiddel, i strid med artikkel 13. Til slutt anførte de krenkelse av artikkel 14, sammenholdt med artikkel 2, under henvisning til at riksadvokatens avgjørelse hadde vært diskriminerende.

Staten imøtegikk klagerens anførsler.

Domstolens vurderinger:

Domstolen behandlet først klagernes anførsel om krenkelse av artikkel 2. Domstolen slo først fast at artikkel 2 inneholder et krav om effektiv etterforskning når noen har blitt drept, også utenfor tilfeller der det har blitt fastslått at dødsfallet ble forårsaket av en myndighetsrepresentant. Domstolen fant at det i denne saken var flere mangler ved de tidlige stadiene av etterforskningen. Domstolen fant likevel, i lys av de etterforskingsskrittene som ble tatt senere, at hele etterforskningen sett i sammenheng måtte sies å være tilfredsstillende. Domstolen bemerket også at klagerne hadde hatt mulighet til å utøve sine prosessuelle rettigheter gjennom å påklage politiets avgjørelser og mulighet til å anlegge privat sak for å søke om erstatning. Domstolen fant også at myndighetene hadde tatt klagernes interesser i betraktning når de etterforsket saken, og informert dem om etterforskningens utvikling. Domstolen bemerket at klagerne også hadde mulighet til å anlegge privat straffesak. I lys av disse bemerkningene fant Domstolene at etterforskningen oppfylte kravene til effektivitet, uavhengighet og upartiskhet. Domstolen konkluderte enstemmig med at anførselen måtte avvises som åpenbart ugrunnet etter artikkel 35 (3)(a) og (4).

Domstolen vurderte deretter klagernes øvrige anførsler. I lys av vurderingene under artikkel 2 fant Domstolen at det ikke forelå krenkelser av artikkel 8, 13 eller 14. Domstolen konkluderte derfor enstemmig med at også disse anførslene måtte avvises som åpenbart ugrunnet etter artikkel 35 (3)(a) og (4).