Forskrift om fisket i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark.

DatoFOR-1989-02-24-122
PublisertII 1989 49
IkrafttredelseSamtidig med overenskomst Finland/Norge
Sist endret
Endrer
Gjelder forTanaelvas fiskeområde, Finnmark
HjemmelLOV-1964-03-06 jf. LOV-1992-05-15-47-§50
Kunngjort
KorttittelForskrift om fisket i Tanaelvas fiskeområde

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. av 24. februar 1989 med hjemmel i overenskomst mellom Norge og Finland om felles forskrifter om fisket i Tanaelvas fiskeområde. Fremmet av Miljøverndepartementet.

Kapittel I. Generelle bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Disse forskriftene gjelder Tanaelva fra munningen, og riksgrensestrekningen av Anarjohka og Skieccanjohka. §§ 24-27 gjelder i hele Tanavassdragets nedbørsfelt.

§ 2.Fiskekort

Den som skal fiske i Tanaelva, Anarjohka og Skieccanjohka der disse danner riksgrense, skal løse fiskekort før fisket begynner. Kortet gjelder ikke for den nedre, norske del av Tanaelva.

Ved fiske fra båt skal også roeren ha fiskekort.

Prisen på fiskekort:

1)Fast bosatte i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr 50 pr. kalenderår.
2)De som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr 120 pr. døgn.

Et fiskedøgn begynner kl 18.00 norsk tid.

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan i fellesskap, høyst en gang annet hvert år, endre kortprisene i takt med den generelle prisutvikling i landene.

Dersom det innbyrdes forhold mellom kursen på norske og finske penger endres, kan Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland, innen 1. april, i fellesskap foreta en tilsvarende endring av fiskekortprisene.

Norske og finske borgere skal løse fiskekort i sitt eget land. Andre skal løse fiskekort i et av landene.

Fiskekort skal på forlangende vises fram for fiskeoppsyn også fra det andre landet.

Den som skal fiske på norsk område, unntatt barn inntil fylte 16 år, må også betale fisketrygdavgift i henhold til § 22 i lov av 6. mars 1964.

Kapittel II. Redskapstyper

§ 3.Hva det kan fiskes med
A.Med de begrensninger som framgår av disse forskriftene, har de som fiskeberettiget ifølge kgl.res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks:
1)Stengsel med joddu (krokgarn) eller meardi (ruse).
2)Settegarn (stågarn).
3)Drivgarn.
4)Kastenot
5)Stang og handsnøre.

Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper:

1)Settegarn satt som bunngarn.
2)Stang og handsnøre.
3)Lakekrok.
4)Kastenot i innsjøer i Anarjohka ovenfor Matinköngäs.
B.Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang og handsnøre.

For personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler gjelder spesielle begrensninger i § 7.

C.Alle andre redskaper og fangstmetoder, også oter, er forbudt.

Kapittel III. Fredningstider

§ 4.Årsfredning

Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august, med følgende unntak:

1)På strekningen fra Tanamunningen til Langnes er fiske med stang og handsnøre kun tillatt i tiden fra og med 15. juli til og med 31. august.
2)Settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd, til fiske av andre arter enn laks, er kun tillatt i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni og i tiden fra og med 1. august til og med 31. august. I Anarjohka og Skieccanjohka er slikt fiske likevel tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august.
3)Drivgarn er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni.
4)Kastenot etter laks er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 31. juli, og bare ovenfor (sør for) Levajohka på godkjente og oppmerkete notplasser.
5)Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.
6)Lakekrok er bare tillatt ved fiske på isen etter lake.
§ 5.Ukefredning

Alle fiskearter er fredet mot bruk av alle redskaper, unntatt stang og handsnøre, i tiden fra torsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. I ovennevnte tidsrom skal garn i doaris (tverrstengsel), cuollu (ledestengsel), og vuojahat i stengsler være opphengt over vannet eller tatt på land. Alle andre bundne redskaper, herunder joddu (krokgarn) og meardi (ruser) i stengsler, skal være tatt på land.

Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes.

Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele uken når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.

§ 6.Utkastingsplikt

Ingen skal fange eller drepe laks, ørret eller røye som er mindre enn 25 cm målt fra snutespissen til enden av halefinnen. Fisk under minstestørrelsen skal straks slippes ut i vannet.

I følgende tilfeller skal laks som er over minstestørrelsen straks slippes ut i vannet:

1)Når den er fanget i fredningstid for laks.
2)Når den er fanget med redskap som er ulovlig etter laks.
3)Når den er vinterstøing.

Død laks som er fanget i henhold til punktene 1) til 3) ovenfor, skal leveres til fiskeoppsynet eller lensmannen og selges til inntekt for Tanaelvens lakseoppsynskasse.

Kapittel IV. Stang og handsnøre

§ 7.Stangfiskeområder

Personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler, kan fra båt bare fiske med stang og handsnøre.

Fra strand kan de bare fiske med stang og handsnøre på følgende områder:

1)Fra Tanamunningen til Langnes i henhold til skilt oppsatt i terrenget.
2)Storfossen, Ailestrykene og Matinköngäs i henhold til skilt oppsatt i terrenget.
3)Anarjohka ovenfor Matinköngäs og Skieccanjohka i sin helhet.

Utenfor disse nevnte områdene kan de likevel fiske fra strand når de bare fisker med flue uten dubb eller lodd.

§ 8.Fiske fra båt

Det er ikke tillatt å fiske fra båt med motoren i gang, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes. Det er heller ikke tillatt å fiske fra båt som er forankret i elv.

Ved fiske fra båt er det bare tillatt å bruke båt som tilhører person som er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler.

Fiske fra båt kan bare utøves hvis båten er registrert og bærer nasjonalitetstegn og nummer. Registreringen foregår hos vedkommende lensmann. De nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen fastsettes i fellesskap av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland.

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan i fellesskap fastsette maksimalt antall båter som er tillatt registrert pr. person.

§ 9.Forbudsområder

Fiske med stang og handsnøre er forbudt:

1)Innenfor ledegarn i stengsel og innenfor et område nærmere enn 50 m nedenfor stengsel eller 10 m til siden.
2)Nærmere enn 10 m fra settegarn.
3)Fra bro.
4)Fra strand nærmere enn 50 m fra lakseførende sideelvs munning.
§ 10.Ulovlig krokredskap

Bruk av reke og reketakle eller lignende redskaper og fisk som agn, er forbudt. Ved bruk av lakekrok er det likevel tillatt å bruke død fisk fra Tanavassdraget som agn.

Bruk av mark som agn er forbudt, unntatt på strekningen fra Tanamunningen til Langnes.

Det er forbudt å bruke krokredskap på en slik måte og under slike forhold at fisken kan krøkes. Likevel er det tillatt å bruke klepp (kjeks), fiskeøks eller håv som hjelperedskap i lovlig fiske.

Kapittel V. Bundne redskaper

§ 11.Antall redskaper

Stengsel, settegarn, drivgarn eller kastenot kan bare brukes av den som er fiskeberettiget ifølge kgl.res. av 1. april 1911.

Ingen må bruke flere enn 2 stengsler eller 2 settegarn, eller 1 av hver, ved fangst av laks.

Det kan bare brukes ett drivgarn samtidig pr. fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd.

Ved fangst av andre arter enn laks kan hver fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd, samtidig bruke inntil 5 settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd.

§ 12.Maskevidde og trådtype

Til fangst av laks skal det ikke brukes bundne redskaper med mindre maskevidde enn 58 mm mellom knutene målt fra knutes til knutes midtpunkt når redskapet er vått.

I kastenot til fangst av laks skal maskevidden være 58-60 mm, og tråden skal ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24).

I bundne redskaper til fangst av laks kan bare brukes tråd av hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier.

I settegarn til fangst av andre arter enn laks, skal maskevidden være 29-35 mm. I slike garn kan det bare brukes tråd av enkel monofilament nylon som ikke er tykkere enn 0,20 mm.

I kastenot til fangst av sik i innsjøer i Anarjohka ovenfor Matinköngäs (jfr. § 22) skal maskevidden være 29-35 mm og trådtypen skal være hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier.

I fangstredskap skal det ikke brukes tråd av metall, wire eller lignende.

§ 13.Drivgarn

Drivgarn er et enkelt rett garn uten pose. Drivgarn kan være inntil 45 m langt. Under bruk skal avstanden mellom to drivgarn være minst 200 m.

Ingen del av drivgarn må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m.

Drivingen kan foregå inntil 500 m hver gang. Under drivingen kan det bare brukes èn båt.

§ 14.Kastenot

Kastenot kan være inntil 100 m lang og den kan være konstruert med pose. Under bruk skal avstanden mellom to kastenøter være minst 500 m.

Ingen del av kastenot må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m.

Avstanden fra det sted kastenot settes ut og det sted den tas inn, skal ikke overstige 250 m målt langs stranden. Til et notkast kan brukes inntil 4 båter.

§ 15.Stengsel

Stengsel skal ha doaris (tverrstengsel), eventuelt cuollu (ledestengsel) og vuojahat av slik konstruksjon at disse deler av redskapet ikke fanger fisk. I doaris og vuojahat skal det være trebukker eller stolper med avstand 3 m eller mindre.

I doaris, cuollu og vuojahat kan det ellers bare brukes ris, garn, eller grinder med ris eller garn. Dersom det brukes garn i doaris, skal tråden ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24), og maskevidden skal være minimum 58 mm.

Den fangstende del av stengsel skal være joddu (krokgarn) eller meardi (ruse). Det er tillatt å fiske med inntil 3 joddu og/eller meardi i samme stengsel. Joddu skal være formet som en spiss kile som kan være inntil 25 m lang. Lengden av joddu måles på den lengste siden.

Ved hver joddu kan det stå en inntil 15 m lang vuojahat og en cuollu som vist i figur 1. Vuojahat og cuollu har som oppgave å lede laksen inn i den fangstende joddu.

Joddu nr. 1 skal være festet i den ytterste posestolpen som vist på figur 1.

Joddu nr. 2 og 3 skal være festet på følgende måte:

A)- i spissen av joddu (se figur 2, joddu nr. 3),
B)- i vuojahat (se figur 2, joddu nr. 2),
C)- i cuollu (se figur 1, joddu nr. 2) eller
D)- doaris (se figur 1, joddu nr. 3).

Cuollu skal stå nedenfor hver joddu, festet på følgende måte:

A)- i joddu (se figur 1, cuollu nr. 2) eller
B)- i vuojahat (se figur 1, cuollu nr. 1).

Dersom det er flere joddu ved siden av hverandre fra doaris (se figur 1, joddu nr. 1 og 3), er det bare tillatt å ha cuollu fra den ytterste joddu.

Samlet lengde av joddu og cuollu kan være inntil 80 m, målt nedstrøms fra ytterste posestolpe som vist på figur 2. 

Figur utelatt 

§ 16.Settegarn

Settegarn er et enkelt, rett garn med flottør i begge ender av garnet. Det er ikke tillatt å feste garnet med stolper eller annet feste på andre steder enn i endene. Det er ikke tillatt å lage krok på settegarn.

Settegarn kan være inntil 30 m langt. To eller flere settegarn får ikke lenkes sammen hvis de dermed blir lengre enn 30 m. Begrensningen på 30 m gjelder ikke ved fiske med settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd i innsjøer mer enn 200 m fra inn- og utløpsos, etter andre arter enn laks.

Settegarn til fangst av andre arter enn laks, kan være inntil 2 m dype, og de skal settes som bunngarn.

Under fiske med settegarn er det forbudt å bruke kunstig strømbryter eller ledestengsel.

§ 17.Friløp og avstander mellom redskap

Ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålens midtlinje i hovedløp eller biløp som fører vann hele sommeren. Den ytre del av redskapet skal likevel ikke på noe punkt strekke seg nærmere motsatte bredd enn 10 m.

Dersom slike redskaper settes fra motsatte elvebredder, enten like overfor hverandre eller slik at noe punkt på redskapene er nærmere hverandre enn 120 m målt langsetter elva, skal minst en fjerdedel av løpets bredde være fri, slik at ingen del av redskapene anbringes nærmere djupålens midtlinje enn en åttendedel av elvas eller løpets bredde ved middelvannstand om sommeren. I slike tilfeller skal likevel ikke noe punkt av redskapene settes nærmere noen djupåls midtlinje enn 15 m.

Stengsel som er plassert på samme side av elva skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 120 m.

Settegarn og stengsel, eller to settegarn, skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 60 m.

§ 18.Skremsel-hinder

Gjenstander som er beregnet på å skremme fisken eller hindre fiskens frie gang, må ikke anbringes i eller over vannet.

§ 19.Forbudsområder

Ved sideelv der laks går opp, må det i hovedelv på samme siden av djupålen ikke brukes bundne redskaper nærmere enn 200 m nedenfor grensen mellom hovedelv og sideelv.

Kastenot må ikke brukes i innsjø nærmere enn 200 m fra inn- og utløpsos.

§ 20.Merking av redskap

Alle undervannstolper, den ytterste stolpe i doaris og andre stolper som på grunn av nedauring eller andre tvingende naturforhold ikke kan tas på land, skal til enhver tid tydelig merkes med riskoster eller på annen tydelig måte slik at de alltid rager opp over vannet.

Settegarn og stengsel skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Settegarn skal være merket på en lett synlig flottør i enden av garnet. Stengsel skal være merket på lett synlig skilt eller flottør på ytterste stolpe eller bukk i doaris.

§ 21.Opptak av redskap

Alle bundne redskaper skal straks tas på land ved årsfredningens begynnelse. Ris, stolper, bukker, flottører m.v. skal være tatt på land senest to uker senere. Etter den tid kan de fjernes av lensmannen på eierens bekostning.

Kapittel VI. Andre bestemmelser

§ 22.Lensmannen kan bestemme

Fiskeberettiget eller politimesteren kan kreve at vedkommende lensmann fastsetter:

1)Grense mellom elv og innsjø etter § 4, punkt 5.
2)Grense mellom hovedelv og sideelv etter § 9, punkt 4 og etter § 19.
3)Elvas eller løpets bredde ved middels sommervannstand og djupålens midtlinje i hovedløp og biløp etter § 17.
4)Stedet på Langnes som markerer grensen for den utvidete årsfredningen etter § 4, punkt 1.
5)Grensene for de plasser der fiske med stang er tillatt etter § 7, 2. ledd, punkt 1 og 2.
6)Godkjente kastenotplasser etter § 4, punkt 4 og § 12, 5. ledd.
7)Grensene for de områdene der drivgarnfisket kan utøves.

I den delen av fiskeområdet som danner riksgrense, fattes de beslutninger som er nevnt i forrige ledd, av vedkommende lensmann i Norge og Finland i fellesskap.

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland kan bemyndige en eller flere sakkyndige personer til å utføre de oppgaver som ifølge disse fiskeregler tilligger lensmannen. Fylkesmannen og länsstyrelsen skal meddele hverandre de bemyndigede personers navn og adresse.

Lensmannens, eller den i forrige ledd bemyndigede persons beslutning kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark. Endelig avgjørelse angående den delen av fiskeområdet som danner riksgrense, fattes i fellesskap av Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland.

§ 23.Fylkesmannen og Länsstyrelsen kan bestemme

Når hensynet til fiskebestanden og utøvelsen av fisket gjør det nødvendig, kan Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland i fellesskap uten hinder av bestemmelsene i forskriftene fatte beslutning om fisket på riksgrensestrekningen for personer bosatt utenfor Tanavassdragets elvedaler. De kan bestemme:

1)Differensierte fiskekortpriser.
2)Fisketid for stang og handsnøre.
3)Antall stenger pr. døgn.
4)Områder for fluefiske og/eller slukfiske fra land eller båt.
5)Antall båter pr. døgn som brukes i fisket.
6)Krav om bosted for roer av båt som skal brukes i fisket.

Bestemmelsene kan begrenses til deler av fiskeområdet, og til enkelte fiskemetoder.

I den nedre del av vassdraget som ikke danner riksgrense, kan Fylkesmannen i Finnmark fastsette tilsvarende bestemmelser.

§ 24.Forurensning

Forurensning av vassdrag og utslipp av avfall som kan skade fiskebestanden og fisket er forbudt.

Vedkommende myndighet i hvert land sørger for, ved samarbeid, at det blir satt i verk tiltak som er nødvendige for å overvåke, bibeholde og forbedre tilstanden i vassdraget.

§ 25.Fiskeoppdrett

Det er ikke tillatt å drive noen form for fiskeutklekking eller oppdrett av fisk i Tanavassdragets nedbørfelt uten samtykke, i Norge fra Fiskeridirektøren, i Finland fra Jord- og Skogbruksministeriet.

Ved transport av fiske eller rogn langs veier i Tanavassdragets nedbørfelt, skal det ikke foretas noe utslipp eller skifte av vann.

§ 26.Utsetting av fisk

På den lakseførende strekning i fiskeområdets elver og sjøer er all fiskeutsetting forbudt.

Mellom andre elver og sjøer i Tanavassdragets nedbørsfelt er det forbudt å overføre fisk eller sette ut fisk uten samtykke, i Norge fra Fylkesmannen i Finnmark, i Finland fra Jord- og skogbruksministeriet. Det er forbudt å sette ut fisk som ikke tilhører de lokale fiskepopulasjoner som forekommer naturlig i Tanavassdraget.

Når fisk skal flyttes eller settes ut ifølge bestemmelsene ovenfor, skal melding om tillatelse og kopi av veterinærattest sendes vedkommende myndigheter i det andre land i god tid før utsettingen finner sted.

§ 27.Desinfeksjon

Fylkesmannen i Finnmark og Länsstyrelsen i Lappland skal i fellesskap påse at forskrifter om desinfeksjon av fiskeutstyr, støvler, vadere, og alle typer båter og båtutstyr som har vært brukt i andre vassdrag, blir overholdt.

§ 28.Fiskeundersøkelser

Disse forskrifter skal ikke være til hinder for at Direktoratet for naturforvaltning skal kunne tillate fiske i vitenskapelig øyemed på de vilkår som ansees nødvendig.

§ 29.Straff

Overtredelse av forskriften straffes i samsvar med lov 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket § 86.

§ 30.Ikrafttredelse

Disse forskrifter trer i kraft samtidig med overenskomsten. Unntatt er bestemmelsene om maskevidde/trådtykkelse i § 12, 2. ledd som trer i kraft den 1. januar 1991.

Samtidig oppheves forskriftene om fisket i Tanaelva av 30. mars 1979 med seinere endringer.