Forskrift om fisket i de norske sidevassdragene til Tanaelva og om fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense.

DatoFOR-1990-04-06-291
PublisertII 1990 91
Ikrafttredelse01.05.1990
Sist endret
Endrer
Gjelder forSidevassdragene til Tanaelva, Finnmark
HjemmelLOV-1964-03-06-§2 jf. LOV-1992-05-15-47-§50
Kunngjort
KorttittelForskrift om fisket i Tanaelva, Finnmark

Kapitteloversikt:

Fastsatt ved kgl.res. av 6. april 1990 med hjemmel i lov om laksefiske og innenlandsfiske av 6. mars 1964 § 2, jf. konvensjon av 24. februar 1989.

Kapittel I Generelle bestemmelser

§ 1.Virkeområde

Disse forskriftene gjelder de norske sidevassdragene til Tanaelva og de helt norske vassdragene som renner til riksgrensestrekningen av Anarjohka og Skieccanjohka så langt laks går opp. Bestemmelsene i § 2 om fiskekort gjelder også den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense.

Ovenfor den lakseførende strekning gjelder de alminnelige forskrifter om fisket i Finnmark, fastsatt i henhold til §§ 16, 17 m.fl. i lov av 6. mars 1964.

§ 2.Fiskekort

Den som skal fiske i de vassdrag som er nevnt i § 1, skal løse fiskekort før fisket begynner. Kortet gjelder også for den nedre, norske del av Tanaelva. Personer som ikke er fast bosatt i Norge, har ikke adgang til å fiske i norske sidevassdrag, unntatt i Karasjohka nedenfor samløpet av Karasjohka og Iesjohka.

Ved fiske fra båt skal også roeren ha fiskekort.

Prisen på fiskekort:

1)Fast bosatte i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr. 50,- pr. kalenderår.
2)De som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler skal betale kr. 120,- pr. døgn.

Et fiskedøgn begynner kl. 18.00 norsk tid.

Fylkesmannen i Finnmark kan, høyst en gang hvert år, endre kortprisene i takt med den generelle prisutvikling.

Fiskekort skal på forlangende vises fram for fiskeoppsynet.

Den som skal fiske, unntatt barn inntil 16 år, må også betale fisketrygdeavgift i henhold til § 22 i lov av 6. mars 1964.

De avgiftene som kommer inn, skal etter nærmere bestemmelse fra Direktoratet for naturforvaltning brukes til oppsyn og fremme av fisket.

Kapittel II Redskapstyper

§ 3a.I Iesjohka og i Karasjohka nedenfor Bavtajohkas munning
A.Med de begrensninger som fremgår av disse forskriftene, har de som er fiskeberettiget ifølge kgl.res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks:
1)Stengsel med joddu(krokgarn) eller meardi (ruse).
2)Settegarn (stågarn).
3)Drivgarn.
4)Kastenot.
5)Stang og handsnøre.

Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper.

1)Settegarn satt som bunngarn.
2)Stang og handsnøre.
3)Lakekrok.
B.Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang eller handsnøre.
C.Alle andre redskaper og fangstmetoder, også oter, er forbudt. 
§ 3b.I vassdrag utenom de som går inn under § 3a
A.Med de begrensninger som framgår av disse forskriftene, har de som er fiskeberettiget ifølge kgl.res. av 1. april 1911 rett til å bruke følgende redskaper ved fangst av laks, herunder også pukkellaks:
1)Stang og handsnøre.

Ved fangst av andre fiskearter kan de bruke følgende redskaper:

1)Settegarn satt som bunngarn i innsjøer.
2)Stang og handsnøre.
3)Lakekrok i innsjøer.
4)Gjeddesaks i Maskejavri.
5)Kastenot etter sik i innsjøene Polmakvatn, Valljavri og Suossjavri.
B.Andre personer enn de som er nevnt i punkt A kan bare fiske med stang og handsnøre.
C.Alle andre redskaper og fangstmetoder, også oter, er forbudt.

Kapittel III Fredningstider

§ 4.Årsfredning

Fiske etter alle fiskearter er kun tillatt fra og med 20. mai til og med 31. august, med følgende unntak:

1)Drivgarn er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 15. juni.
2)Kastenot etter laks er kun tillatt å bruke i tiden fra og med 20. mai til og med 31. juli, og bare på godkjente og oppmerkede notplasser.
3)Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele året når fiske foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.
4)Lakekrok er bare tillatt ved fiske på isen etter lake.
5)Gjeddesaks er bare tillatt ved fiske på isen etter gjedde.
§ 5.Ukefredning

Alle fiskearter er fredet mot bruk av alle redskaper, unntatt stang og handsnøre, i tiden fra torsdag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00. I ovennevnte tidsrom skal garn i doaris (tverrstengsel), cuollu (ledestengsel), og vuojahat i stengsler være opphengt over vannet eller tatt på land. Alle andre bundne redskaper, herunder joddu (krokgarn) og meardi (ruser) i stengsler, skal være tatt på land.

Alle fiskearter er fredet mot bruk av stang og handsnøre fra søndag kl. 18.00 til mandag kl. 18.00.

Fiske etter andre arter enn laks er tillatt hele uken når fisket foregår i innsjøer mer enn 200 meter fra inn- og utløpsos.

§ 6.Utkastingsplikt

Ingen skal fange eller drepe laks, ørret eller røye som er mindre enn 25 cm målt fra snutespissen til enden av halefinnen. Fisk under minstestørrelsen skal straks slippes ut i vannet.

I følgende tilfeller skal laks som er over minstestørrelsen straks slippes ut i vannet:

1)Når den er fanget i fredningstid for laks.
2)Når den er fanget med redskap som er ulovlig etter laks.
3)Når den er vinterstøing.

Død laks som er fanget i henhold til punktene 1) til 3) ovenfor, skal leveres til fiskeoppsynet eller lensmannen og selges til inntekt for Tanaelvens lakseoppsynskasse.

Kapittel IV Stang og handsnøre

§ 7.Fiske fra strand

Ved fiske fra strand kan personer som ikke er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler bare fiske med flue uten dubb eller lodd. Ved fiske fra båt kan de også bruke sluk og flue med dubb eller lodd.

§ 8.Fiske fra båt

Det er ikke tillatt å fiske fra båt med motoren i gang. Det er heller ikke tillatt å fiske fra båt som er forankret i elv.

Ved fiske fra båt er det bare tillatt å bruke båt som tilhører person som er fast bosatt i Tanavassdragets elvedaler.

Fiske fra båt kan bare utøves hvis båten er registrert og bærer nasjonalitetstegn og nummer. Registreringen foregår hos vedkommende lensmann. De nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen fastsettes av Fylkesmannen i Finnmark.

§ 9.Forbudsområder

Fiske med stang og handsnøre er forbudt:

1)Innenfor ledegarn i stengsel og innenfor et område nærmere enn 50 m nedenfor stengsel eller 10 m til siden.
2)Nærmere enn 10 m fra settegarn.
3)Fra bro.
4)Fra strand nærmere enn 50 m fra lakseførende sideelvs munning.
§ 10.Ulovlig krokredskap

Bruk av reke og rektakle eller lignende redskaper som fisk som agn, er forbudt. Ved bruk av lakekrok er det likevel tillatt å bruke død fisk fra Tanavassdragets som agn.

Bruk av mark som agn er forbudt.

Det er forbudt å bruke krokredskap på en slik måte og under slike forhold at fisken kan krøkes. Likevel er det tillatt å bruke klepp (kjeks), fiskeøks eller håv som hjelperedskap i lovlig fiske.

Kapitell V Bundne redskaper

§ 11. Antall redskaper

Stengsel, settegarn, drivgarn, eller kastenot kan bare brukes av den som er fiskeberettiget ifølge kgl.res. av 1. april 1911.

Ingen må bruke flere enn 2 stengsler eller 2 settegarn, eller 1 av hver, ved fangst av laks.

Det kan bare brukes ett drivgarn samtidig pr. fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd.

Ved fangst av andre arter enn laks kan hver fiskeberettiget som nevnt i 1. ledd, samtidig bruke inntil 5 settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd.

§ 12.Maskevidde og trådtype

Til fangst av laks skal det ikke brukes bundne redskaper med mindre maskevidde enn 58 mm mellom knutene målt fra knutes til knutes midtpunkt når redskapet er vått.

I kastenot til fangst av laks skal maskevidden være 58-60 mm, og tråden skal ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24).

I bundne redskaper til fangst av laks kan bare brukes tråd av hamp, bomull, nylon, bindetråd eller spunnet nylon (nylon, perlon, terylen). Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier.

I settegarn til fangst av andre arter enn laks, skal maskevidden være 29-35 mm, unntatt i Polmakvatn der det er tillatt maskevidde ned til 17 mm. I slike garn kan det bare brukes tråd av enkel monofilament nylon som ikke er tykkere enn 0,20 mm.

I kastenot til fangst av sik skal maskevidden være 29-35 mm og trådtypen skal være hamp, bomull, nylon bindetråd eller spunnet nylon. Enkeltfibrene i nylon bindetråd og spunnet nylon kan ikke være tykkere enn 8 denier.

I fangstredskap skal det ikke brukes tråd av metall, wire eller lignende.

§ 13.Drivgarn

Drivgarn er et enkelt rett garn uten pose. Drivgarn kan være inntil 45 m langt. Under bruk skal avstanden mellom to drivgarn være minst 200 m.

Ingen del av drivgarn må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m.

Drivingen kan foregå inntil 500 m hver gang. Under drivingen kan det bare brukes én båt.

§ 14.Kastenot

Kastenot kan være inntil 100 m lang og den kan være konstruert med pose. Under bruk skal avstanden mellom to kastenøter være minst 500 m.

Ingen del av kastenot må under bruk komme nærmere noen del av stengsel eller settegarn enn 100 m.

Avstanden fra det sted kastenot settes ut og det sted den tas inn, skal ikke overstige 250 m langs stranden. Til et notkast kan brukes inntil 4 båter.

§ 15.Stengsel

Stengsel skal ha doaris (tverrstengsel), eventuelt cuollu (ledestengsel) og vuojahat av slik konstruksjon at disse deler av redskapet ikke fanger fisk. I doaris og vuojahat skal det være trebukker eller stolper med avstand 3 m eller mindre.

I doaris, cuollu og vuojahat kan det ellers bare brukes ris, garn eller grinder med ris eller garn. Dersom det brukes garn og doaris, skal tråden ikke være tynnere enn norsk nr. 8 (210/24), og maskevidden skal minimum 58 mm.

Den fangstende del av stengsel skal joddu (krokgarn) eller meardi (ruse). Det er tillatt å fiske med inntil 3 joddu og/eller meardi i samme stengsel. Joddu skal være formet som en spiss kile som kan være inntil 25 m lang. Lengden av joddu måles på den lengste siden.

Ved hver joddu kan det stå en inntil 15 m lang vuojahat og en cuollu som vist i figur 1. Voujahat og cuollu har som oppgave å lede laksen inn i den fangstende joddu.

Joddu nr. 1 skal være festet i den ytterste posestolpen som vist på figur 1.

Joddu nr. 2 og 3 skal være festet på følgende måte:

A)- i spissen av joddu (se figur 2, joddu nr. 3),
B)- i vuojahat (se figur 2, joddu nr. 2),
C)- i cuollu (se figur 1, joddu nr. 2) eller
D)- i doaris (se figur 1, joddu nr. 3).

Cuollu skal stå nedenfor hver joddu, festet på følgende måte:

A)- i joddu (se figur 1, cuollu nr. 2) eller
B)- i vuojahat (se figur 1, cuollu nr. 1).

Dersom det er flere joddu ved siden av hverandre fra doaris (se figur 1, joddu nr. 1 og 3), er det bare tillatt å ha cuollu fra den ytterste joddu.

Samlet lengde av joddu og cuollu kan være inntil 80 m, målt nedstrøms fra ytterste posestolpe som vist på figur 2. 

§ 16.Settegarn

Settegarn er enkelt, rett garn med flottør i begge ender av garnet. Det er ikke tillatt å feste garnet med stolper eller annet feste på andre steder enn i endene. Det er ikke tillatt å lage krok på settegarn.

Settegarn kan være inntil 30 m langt. To eller flere settegarn får ikke lenkes sammen hvis de dermed blir lengre enn 30 m. Begrensningen på 30 m gjelder ikke ved fiske med settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd i innsjøene Polmakvatn, Valljavri og Suossjavri mer enn 200 m fra inn- og utløpsos, etter andre arter enn laks.

Settegarn til fangst av andre arter enn laks, kan være inntil 2 m dype, og de settes som bunngarn. Begrensningen på 2 m gjelder ikke ved fiske med settegarn som nevnt i § 12, 4. ledd i innsjøene Polmakvatn, Valljavri og Suossjavri mer enn 200 m fra inn- og utløpsos, etter andre arter enn laks i tidsrommet fra og med 1. september til og med 30. april. Disse settegarna kan da også settes sm flytegarn.

Under fiske med settegarn er det forbudt å bruke kunstig strømbryter eller ledestengsel.

§ 17.Friløp og avstander mellom redskap

Ingen del av stengsel eller settegarn må stå over djupålens midtlinje i hovedløp eller biløp som fører vann hele sommeren. Den ytre del av redskapet skal likevel ikke på noe punkt strekke seg nærmere motsatte bredd enn 10 m.

Dersom slike redkaper settes fra motsatte elvebredder, enten like ovenfor hverandre eller slik at noe punkt på redskapene er nærmere hverandre enn 120 m målt langsetter elva, skal minst en fjerdedel av løpets bredde være fri, slik at ingen del av redskapene anbringes nærmere djupålens midtlinje enn en åttendedel av elvas eller løpets bredde ved middelvannstand om sommeren. I slike tilfeller skal likevel ikke noe punkt av redskapene settes nærmere noen djupåls midtlinje enn 15 m.

Stengsler som er plassert på samme side av elva skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 120 m.

Settegarn og stengsel, eller to settegarn, skal ikke på noe punkt stå nærmere hverandre enn 60 m.

§ 18.Skremsel-hinder

Gjenstander som er beregnet på å skremme fisken eller hindre fiskens frie gang, må ikke anbringes i eller over vannet.

§ 19.Forbudsområder

Ved sideelv der laks går opp, må det i hovedelv på samme siden av djupålen ikke brukes bundne redskaper nærmere enn 200 m nedenfor grensen mellom hovedelv og sideelv.

Bundne redskaper må ikke brukes i innsjø nærmere enn 200 m fra inn- og utløpsos.

§ 20.Merking av redskap

Alle undervannsstolper, den ytterste stolpe i doaris og andre stolper som på grunn av nedauring eller andre tvingende naturforhold ikke kan tas på land, skal til enhver tid tydelig merkes med riskoster eller på annen tydelig måte slik at de alltid rager opp over vannet.

Settegarn og stengsel skal være tydelig merket med fiskerens navn og adresse. Settegarn skal være merket på en lett synlig flottør i enden av garnet. Stengsel skal være merket på lett synlig skilt eller flottør på ytterste stolpe eller bukk i doaris.

§ 21.Opptak av redskap

Alle bundne redskaper skal straks tas på land ved årsfredningens begynnelse. Ris, stolper, bukker, flottører m.v. skal være tatt på land senest to uker senere. Etter en tid kan de fjernes av lensmannen på eierens bekostning.

Kapittel VI Andre bestemmelser

§ 22. Lensmannen kan bestemme

Fiskeberettiget eller politimesteren kan kreve at vedkommende lensmann fastsetter:

1)Øvre grense for lakseførende strekning etter § 1.
2)Grense mellom elv og innsjø etter § 4, punkt 3.
3)Grense mellom hovedelv og sideelv etter § 9, punkt 4 og etter § 19.
4)Elvas eller løpets bredde ved middels sommervannstand og djupålens midtlinje i hovedløp og biløp etter § 17.
5)Godkjente kastenotplasser etter § 4, punkt 2.
6)Grensene for de områdene der drivgarnfisket kan utøves.
7)Fredningssone ved fisketrapp.

Fylkesmannen i Finnmark kan bemyndige en eller flere sakkyndige personer til å utføre de oppgaver som ifølge disse fiskeregler tilligger lensmannen.

Lensmannens, eller den i forrige ledd bemyndigede persons beslutning kan påklages til Fylkesmannen i Finnmark.

§ 23.Fylkesmannen kan bestemme

Når hensynet til fiskebestanden og utøvelsen av fisket gjør det nødvendig, kan fylkesmannen i Finnmark uten hinder av bestemmelsene i forskriftene fatte beslutning om fisket for personer utenfor Tanavassdragets elvedaler. Han kan bestemme:

1)Differensierte fiskekortpriser.
2)Fisketid for stang og handsnøre.
3)Antall stenger pr. døgn.
4)Områder for fluefiske og/eller slukfiske fra land eller båt.
5)Antall båter pr. døgn som brukes i fisket.
6)Krav om bosted for roer av båt som skal brukes i fisket.

Bestemmelsen kan begrenses til deler av fiskeområdet, deler av fiskesesongen og til enkelte fiskemetoder.

§ 24.Forurensning

Forurensning av vassdrag og utslipp av avfall som kan skade fiskebestanden og fiske er forbudt.

Vedkommende myndighet sørger for at det blir satt i verk tiltak som er nødvendige for å overvåke, bibeholde og forbedre tilstanden i vassdraget.

§ 25.Fiskeoppdrett

Det er ikke tillatt å drive noen form for fiskeutklekking eller oppdrett av fisk i Tanavassdragets nedbørfelt uten samtykke fra Fiskeridirektøren.

Ved transport av fisk eller rogn langs veier i Tanavassdragets nedbørfelt, skal det ikke foretas noe utslipp eller skifte av vann.

§ 26.Utsetting av fisk

På den lakseførende strekning i fiskeområdets elver og sjøer er all fiskeutsetting forbudt.

Mellom andre elver og sjøer i Tanavassdragets nedbørfelt er det forbudt å overføre fisk eller sette ut fisk uten samtykke, i Norge fra Fylkesmannen i Finnmark, i Finland fra Jord- og skogministeriet. Det er forbudt å sette ut fisk som ikke tilhører de lokale fiskepopulasjoner som forekommer naturlig i Tanavassdraget.

Når fisk skal flytte eller settes ut ifølge bestemmelsene ovenfor, skal melding om tillatelse og kopi av veterinærattest sendes vedkommende myndigheter i det andre land i god tid før utsettingen finner sted.

§ 27.Desinfeksjon

Fylkesmannen i Finnmark skal påse at forskrifter om desinfeksjon av fiskeutstyr, støvler, vadere, og alle typer båter og båtutstyr som har vært brukt i andre vassdrag, blir overholdt.

§ 28.Fiskeundersøkelser

Disse forskrifter skal ikke være til hinder for at Direktoratet for naturforvaltning skal kunne tillate fiske i vitenskapelig øyemed på de vilkår som ansees nødvendig.

§ 29.Straff

Overtredelse av forskriftene straffes i samsvar med lov 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket § 86.

§ 30.Ikrafttredelse

Disse forskrifter trer i kraft 1. mai 1990. Unntatt er bestemmelsene om maskevidde/trådtykkelse i § 12, 2. ledd og § 15, 2. ledd som trer i kraft 1. januar 1991.

Samtidig oppheves forskriftene om fisket i de norske sidevassdragene av 30. mars 1979 med seinere endringer.