Forskrift om godtgjøring under oppøving og senere tjeneste for politireserven.

DatoFOR-1953-06-26-5
DepartementJustis- og beredskapsdepartementet
PublisertII 1953 s 383
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1952-11-21-3-§5
Kunngjort
KorttittelForskrift om godtgjøring for politireserven

Kapitteloversikt:

Lov av 21. november 1952 om tjenesteplikt i politiet bestemmer i § 5:

«I øvingstiden tilkommer mannskapene underhold og bekledning eller godtgjørelse for denne, samt reisegodtgjørelse, dagpenger, sykeforpleining og familiegodtgjørelse etter regler som Kongen fastsetter. Kongen eller den ha gir fullmakt, fastsetter også den godtgjørelse mannskapene skal ha under senere tjenestegjøring.»

Om denne paragraf uttaler Stortingets justisnemnd i merknadene til lovutkastet (innst.O. nr. 129 - 1952):

Nemnda finner det upraktisk å fastlegge i loven den godtgjørelse m.v. som mannskapene skal ha ved oppøving og tjeneste. Da det her blir tale om vesentlig eldre personer, mener nemnda at godtgjørelsen for den som har lengere tjeneste bør settes noe høyere enn det som er vanlig ved militær verneplikt. Godtgjørelsen bør vurderes i forhold til varigheten av oppøving og tjeneste og videre i forhold til den tjeneste de øvrige sivile forsvarsmannskaper blir pålagt.

Under sakens behandling i Stortinget ble det forøvrig ikke gjort noen bemerkning til denne paragraf.

Departementet har foreløpig ikke fullstendig oversikt over hva slags mannskaper som vil stå til disposisjon, og har derfor ikke villet ta endelig standpunkt til øvingsplanene for politireserven for hele landet. Det er imidlertid på det rene at den nødvendige oppøving dels må gis ved frammøte på politikamrene eller særlige øvelsessentra i fritiden og dels ved sammenhengende kurser i leir. For å komme i gang og vinne erfaring, vil det fra begynnelsen av august d.å. bli satt i gang et kursus av 4 ukers varighet for 120 mann i Politiavdelingens øvingsleir på Ilseng ved Hamar. Departementet finner det derfor nødvendig å fremme forslag til regler om godtgjøring under oppøvingen. Forslaget bygger i alt vesentlig på en uttalelse som sorenskriver Arff har avgitt i samråd med representanter for Politiembetsmennenes Landsforeningen, Norsk Politiforbund og Sivilforsvaret. Forslaget har vært forelagt for Personaldirektoratet, som ikke har hatt noe å bemerke.

Derimot er det ikke aktuelt å fastsette regler for godtgjøring under senere tjenestegjøring. Den bør avhenge av omstendighetene under tjenestegjøringen, tjenestens varighet, om det stilles fritt kvarter til disposisjon, hvilken godtgjøring til de øvrige sivile mannskaper som blir utkalt m.v. Man antar at de nærmere regler om dette bør gis av departementet.

Med hensyn til de enkelte punkter i nedenstående forslag til regulativ for godtgjøring under oppøving bemerkes:

A. Ved oppøving i leir.

Oppøving i leir skal ta sikte på mest mulig «all-round» polititjeneste, dog med hovedvekten på ordenstjeneste i sluttet avdeling. Det er forutsetningen at det til kursene i leir i størst mulig utstrekning skal tas ut mannskaper som tidligere har avtjent militær verneplikt, og kursene vil for disse mannskaper bli lagt an som en teoretisk-praktisk opplæring i ca. 4 uker og eventuelt senere to repetisjonsøvinger på tilsammen ca. 3 uker etter 2 og 4 år. Det har vist seg vanskelig å få tatt ut et tilstrekkelig antall tidligere militært øvde mannskaper, og det er derfor sannsynlig at også en del mannskaper som ikke har avtjent militær verneplikt tidligere, vil måtte oppøves ved leirkursene. Kursene vil for disse mannskaper måtte bli av en noe lengre varighet, antagelig 6-7 ukers førsteopplæring og samme repetisjonsøvinger som nevnt foran for militært øvde.

B. Oppøving ved frammøte i fritiden.

Etter de foreløpige øvingsplaner er det meningen å la en del av reserven, antakelig ca. 30%, få den nødvendige oppøving ved frammøte på politikamrene i fritiden. Det er forutsetningen at denne oppøving særlig skal ta sikte på enklere vakttjeneste og øvingstiden vil antagelig bli ca. 50 timer. Man undersøker i denne forbindelse også om de større politikamre kan påta deg å utdanne ved frammøte i fritiden den del av reserven som er forutsatt benyttet til «all-round» polititjeneste. For disse må i såfall øvingstiden bli betydelig lengre enn for vaktmannskapene.

Under henvisning til foranstående finner departementet for tiden ikke å burde foreslå bestemte satser for godtgjøring under frammøte og oppøving ved politikamrene. Mannskapene i Sivilforsvarets utrykningsavdelinger (lokaloppsetningene), som også utdannes ved frammøte i fritiden (2 - 3 timer ad gangen), utbetales for tiden en frammøtegodtgjøring på kr. 1,50 pr. frammøte. Godtgjøringen ble opprinnelig fastsatt for å dekke slitasje av eget tøy og reiseutgifter, med er opprettholdt uforandret etterat Sivilforsvaret er gått over til å utstyre mannskapene med uniformer. Spørsmålet om å la kostgjøringen falle bort er for tiden til behandling i Sivilforsvaret. Den del av politireserven som skal utdannes ved frammøte i fritiden, vil antakelig også bli utstyrt med uniformer m.v. på samme måte som resten av reserven. Om det likevel skal utbetales frammøtegodtgjøring, bør avhenge av oppøvingens varighet og om det fortsatt vil bli utbetalt godtgjøring for liknende oppøving i Sivilforsvaret. Man antar at de nærmere regler om dette bør gis av departementet.

C. Godtgjøring ved senere tjeneste.

Som nevnt foran antar man at nærmere regler om godtgjøring under senere tjeneste som foreslåes gitt av departementet, bør utstå til noen erfaring er vunnet og forholdene med avklart.

Når det gjelder godtgjøringens størrelse, finner departementet det rimelig å bygge på samme satser som brukes for Sivilforsvarets fjernhjelpskolonner og for de militære. Kursene i politireserven vil riktignok bli av en noe lengre varighet enn i fjernhjelpkolonnene, hvor kursene bare varer ca. 2 uker, men mannskapenes tjenestebyrde vil likevel bli betydelig mindre enn for de årsklasser som er kommer opp i vernepliktig alder etter krigen, og ulempene for mannskaper med forsørgelsesbyrde kan avhjelpes ved adgangen til å tilstå forhøyede familietillegg, jfr. Regulativets § 3, siste ledd. I likhet med ordningen i Sivilforsvaret foreslåes dagpenger og familietillegg utbetalt såvel for søn- og helgedager som for reisedager ved frammøte og dimisjon.