Vedtekter for Krigsskadeskipnadens alminnelige bygningstrygd.

DatoFOR-1956-11-09-6
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
PublisertI 1956 s 633
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1953-07-17-2-§23, LOV-1953-07-17-2-§28, LOV-1953-07-17-2-§33
Kunngjort
KorttittelVedtekter for Krigsskadeskipn. bygningstrygd

§ 1.Krigsskadeskipnadens alminnelige bygningstrygd er opprettet i henhold til krigsskadelovens § 23.
§ 2.Begrepet bygning.

Ved bygning forstås i disse vedtekter faste byggverk og anlegg av ethvert slag med fast indre og ytre tilbehør såsom faste maskiner og fast inventar og annet som i alminnelighet går inn under brannforsikring av fast eiendom.

Som bygning regnes også bruer, kaier, bollverk, dambygninger, utvendige rør og kraftledninger, kraner, vann- og kloakkledninger, jordkabler e.l. samt faste maskiner og fast inventar i leid lokale.

Kongen kan bestemme at også andre ting skal regnes som bygning, eller at visse bygninger ikke skal omfattes av trygden.

§ 3.Omfang.

Den alminnelige bygningstrygd omfatter med de unntak som følger av krigsskadelovens § 1, 2. og 3. ledd, bygning her i riket, herunder medregnet, Svalbard, Jan Mayen og bilandene når bygningen har norsk eier, jfr. nærværende vedtekters §§ 4 og 5. Bygninger som er eller kan bli trygdet i annen av Krigsskadeskipnaden opprettet trygd, går ikke inn under trygden.

Bygning i riket, hvis eier ikke har norsk statsborgerrett og heller ikke er statsborger i noe annet land, men som ved krigens begynnelse er fast bosatt i riket, omfattes av bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet. Hvorvidt bygning som ellers helt eller delvis tilhører personer uten norsk statsborgerrett skal være underkastet bestemmelsene om trygd, avgjøres av trygden.

Bygningen som eies av norske statsborgere i fellesskap med personer som ikke har norsk statsborgerrett, er i sin helhet underkastet bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden bestemmer noe annet. Dette gjelder også bygning som eies av et ansvarlig selskap som har sitt sete her i riket og av hvis medlemmer noen har norsk statsborgerrett, andre ikke.

Bygning som eies av aksjeselskap, er underkastet bestemmelsene om trygd hvis selskapet er innført i norsk handelsregister. Men trygden kan utelukke bygningen fra trygd hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eies av personer uten norsk statsborgerrett.

De bestemmelser som trygden treffer etter 2., 3. og 4. ledd innberettes til departementet og kan omgjøres av dette. Dette gjelder også når trygden i medhold av disse bestemmelser har avslått en søknad om trygd.

Når særlige grunner taler for det, kan trygden godta innmelding til frivillig trygd av bygning utenfor riket som helt eller delvis har norsk eier.

§ 4.Tvungen trygding.

Den alminnelige bygningstrygd er tvungen for alle bygninger som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen, men før skaden inntreffer, blir forsikret mot brann.

Trygdesum er brannforsikringssummen, heri medregnet mulig forsikringssum for murtvang og andre påbud.

Bygninger som er med i den alminnelige bygningstrygd etter denne paragraf, kan ikke gå ut av trygden uten samtykke av denne. Dette gjelder selv om bygningen opphører å være forsikret mot brann. Heller ikke kan trygdesummen nedsettes uten samtykke av trygden.

Bygning som bare er brannforsikret i utenlandsk selskap som ikke har representant her i landet, må anmeldes direkte til trygden før skade inntreffer. Forsømmes dette, tapes retten til erstatning med mindre trygden bestemmer noe annet.

§ 5.Frivillig trygding.

Bygning som ikke er med i den alminnelige bygningstrygd etter forestående paragraf og som ikke er unntatt i § 3, kan meldes inn frivillig i bygningstrygden.

Trygden skal ved kunngjøring i pressen eller på annen høvelig måte gi tilstrekkelig rettledning om adgangen til frivillig innmelding.

Søknaden om frivillig trygd skal skje på foreskrevet skjema som sendes trygden direkte eller gjennom et brannforsikringsselskap. Søknaden skal inneholde nødvendige opplysninger om bygningens art, beliggenhet, betegnelse, byggemåte, størrelse, alder og vedlikehold. Eieren angir skjønnsmessig hva han mener det på innmeldingstiden ville koste å oppføre bygningen fra nytt av, med fradrag av verdiforringelse ved elde og bruk. Likeså oppgir han den sum han ønsker bygningen krigstrygdet for. Lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 §§ 4-9 får tilsvarende anvendelse. Trygdesummen fastsettes av trygden.

For de søknader som blir godkjent av trygden blir det utferdiget trygdebevis som oversendes trygdetakeren, eventuelt gjennom vedkommende forsikringsselskap, med gjenpart til dette. For innmeldingen kan trygden fastsette et gebyr.

Ønsker eieren trygdesummen forandret, sender han søknad på foreskrevet skjema, som blir behandlet som de opprinnelige søknader. Ved prisforandringer kan trygden uten sådan anmodning regulere trygdesummen etter den indeks som Norges Brannkasse følger ved fullverdiforsikring.

Uten samtykke av trygden kan bygninger som er meldt inn i den alminnelige bygningstrygd etter denne paragraf, ikke meldes ut og trygdesummen ikke nedsettes.

§ 6.Bygningstrygdens midler.

Midler til den alminnelige bygningstrygd skaffes ved utligning. Utligningen kan bare skje med samtykke av Kongen. Den skjer på grunnlag av trygdesummene på det tidspunkt som Kongen bestemmer. Kongen fastsetter utligningsprosent og gir nærmere regler om utligningen og innbetaling av de utlignede beløp. Utligningen skjer med samme prosentsats for tvungent og frivillig trygdede bygninger. Uten Stortingets samtykke kan det for samme krig ikke utlignes mer enn 2 prosent.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden helt eller delvis frita en bygning fra å delta i utligningen.

Av utlignet beløp som ikke betales ved forfall, svares 1% rente pr. påbegynt kvartal.

Utregning og innfordring av de utlignede beløp foretas av trygden når bygningen er frivillig trygdet ved direkte anmeldelse til denne. Ellers foretas utregning og innfordring av det forsikringsselskap hvor bygningen er brannforsikret eller gjennom hvilket frivillig krigsskadetrygd er tegnet forsåvidt ikke trygden bestemmer noe annet. Selskapets godtgjørelse fastsettes til 1 1/2% av det innkasserte beløp foreta i alle tilfelle av trygden.

Til bruk ved inkasso og bokføring utarbeider forsikringsselskapene fortegnelse over forsikringene. Denne fortegnelse utskrives i 2 eksemplarer, hvorav det ene sendes trygden som bilag til oppgave over samlet branntrygdesum på utligningsdagen med samlet utliknet beløp. Hvis samme bygning er forsikret i flere selskaper på forskjellige poliser, registrerer selskapene uavhengig av hverandre. Ved fellespolise foretas registrering og inkasso av det selskap som har utskrevet polisen. I oppgaven over samlet forsikringssum og utligningsbeløp skal også medtas de bygninger som er blitt krigsskadet.

Forfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som eiendomsskatter.

Utlignet beløp gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.

§ 7.Anbringelse av trygdens midler.

Trygdens midler skal anbringes etter regler som fastsettes av trygden med godkjenning av departementet.

§ 8.Krigsskade.

Ved krigsskade forståes i disse vedtekter skade på bygning som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad vært medvirkende årsak til skaden kan trygden bestemme at skaden helt eller delvis skal ansees som krigsskade, for så vidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.

Når krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av trygden.

Skade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, ansees bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.

Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, erstattes ikke av trygden.

§ 9.Skademelding.

Den som vil søke erstatning for krigsskade påbygning, må sende skademelding til den kommunale krigsskadenemd uten ugrunnet opphold, i alminnelighet senest 1 - en - måned etter at skaden er inntruffet.

Hvis eieren er hindret av krigen fra å sende inn melding innen fristens utløp kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler for øvrig er tilsidesatt.

Meldingen sendes til krigsskadenemda i den kommune hvor den skadelidte var bosatt da skaden oppsto. Har skaden rammet fast eiendom eller næringsvirksomhet i en annen kommune, sendes samtidig melding til krigsskadenemda i denne kommune.

Meldingen skal gis på det av trygden fastsatte skjema og i overensstemmelse med de forskrifter som er trykt på skjemaet. Har skjemaet ikke kunnet skaffes, kan en vanlig skriftlig melding godtas foreløpig.

Er en melding mangelfull, skal nemda såvidt mulig sørge for at den blir tilfredstillende utfylt.

Meldingen skal avgis i 3 eksemplarer. I de i fjerde ledd, 2. punktum nevnte tilfelle sendes 2 eksemplarer til bostedskommunen og 1 til skadekommunen.

Skadelidte plikter å treffe de nødvendige tiltak for å begrense skaden og for å bevare de reddede verdier og skal herunder følge nemndas anvisninger. Han plikter videre å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden. Den som fortsettlig eller ved grov uaktsomhet gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake det mottattte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver som nevnt i krigsskadelovens § 18 fjerde ledd, når denne ikke er medskyldig i forholdet.

Trygden skal gjennom kommunene sørge for at det ved oppslag, kunngjøring i pressen, eller på annen høvelig måte blir gitt tilstrekkelig rettledning som fremgangsmåten ved melding om krigsskade.

§ 10.Gransking og taksering.

Når den kommunale krigsskadenemd har fått inn melding om krigsskade, skal den sørge for at det snarest mulig foretas gransking for å fastslå årsaken til skaden. I samband med granskingen holdes takst hvis skaden antas å gå inn under loven.

Skader som antas ikke å overstige kr. 2.000, takseres ikke.

Gransking og taksering foretas av to takstmenn oppnevnt av Krigsskadeskipnaden. Blir takstmennene ikke enige, tilkaller de en tredje takstmann oppnevnt av Krigsskadeskipnaden.

Hvis takstmennene finner at det er hensiktsmessig å granske og taksere en skade som ikke er meldt, samtidig med takseringen av meldt skade, kan de bestemme at så skal skje, hvis det ikke påløper vesentlige omkostninger. Krigsskadenemnda kan la avholde takst over skade som ikke er meldt, når den anser det sannsynelig at skaden vil bli meldt senere og at meldingen vil bli godtatt. Vil taksten medføre særlige omkostninger, må nemnda innhent styrets samtykke.

Før takst holdes kan trygden kreve at det ved partiell skade blir gitt en spesifisert skadebeskrivelse, ved totalskade fullstendig bygningsbeskrivelse med plan og snittskisse.

Skadeansettelsen skal skje på grunnlag av priser umiddelbart før krigsutbruddet eller på et annet i henhold til lovens § 11 fastsatt tidspunkt. Ansettelse foretas under hensyntagen til verdiforringelse ved bruk, elde og nedsatt anvendelighet.

For skade som trygden finner er av liten økonomisk betydning for skadelidte, kan den bestemme en forenklet gransknings- og takseringsmåte, eller at gransking og takseringg helt unnlates. Finner trygden det hensiktsmessig og forsvarlig, kan den unnlate å holde gransking og takst og i stedet treffe avtale med skadelidte om skadens størrelse.

Skade som vesentlig berører bygningenes utseende uten å influere på dens anvendelighet, takseres særskilt.

Nærmere takstdirektiver kan utferdiges av trygden.

For utfallet av gransking og taksering redegjøres på skjema fastsatt av trygden. Utskrift av forretningen sendes snarest til skadelidte, trygden og vedkommende kommunale krigsskadenemnd(-er). Skadelidte gis samtidig underretning om adgangen til å kreve overtakst og om fristen for å begjære denne.

§ 11.Overtakst.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede eiendom, kan kreve overtakst. Kravet sendes til den kommunale krigsskadenemnd, enten direkte eller gjennom branntakstbestyreren. Det må være satt fram innen en måned etter at skadelidte er gjort kjent med taksten. Trygden kan samtykke i at overtakst holdes selv om kravet er kommet inn etter fristens utløp. Blir samtykke nektet, kan avgjørelsen om dette bringes inn for departementet.

Også trygden kan kreve overtakst. Melding om kravet må være sendt skadelidte innen tre måneder etter at taksten ble holdt. Fristen kan forlenges av departementet.

Overtaksten avgis av 3 menn oppnevnt av Krigsskadeskipnaden.

Bestemmelsene i § 10 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 12.Kostnader ved taksering.

Takstmennene får godtgjørelse etter regler fastsatt av Krigsskadeskipnaden.

Uten samtykke av trygden kan overtakst ikke kreves hvis takstsummen ikke utgjør minst 10 prosent av trygdesummen og minst kr. 10.000.

Kostnadene ved overtakst betales av trygden, men hvis overtaksten er begjært av skadelidte eller tinglig rettighetshaver og går klageren imot, plikter han å godtgjøre trygden de utlagte omkostninger.

§ 13.Avvising av søknad. Klage.

Finner den kommunale krigsskadenemd eller styret at det ikke foreligger krigsskade, eller at vilkårene for erstatning av andre grunner ikke er tilstede, skal meldingen avvises og skadelidte på betryggende måte underrettes og kort meddeles grunnen til avgjørelsen.

Har den kommunale nemnd avvist søknaden, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i bygningen innen en måned etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen innanke avgjørelsen til bygningstrygden.

Når trygden har avvist søknad eller forkastet en klage over den kommunale krigsskadenemds avvisning, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i den skadede gjenstand, innen en måned etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen, bringe denne inn for domstolene eller klage over den til Norges Krigsskaderåd. Når særlige grunner gjør det rimelig kan trygden forlenge disse frister eller unnlate å påberope seg dem. Oppreisning kan gis etter reglene i domstollovens §§ 153-158.

Selv om saken er bragt inn for Norges Krigsskaderåd kan dette henvise den til domstolene hvis rådet finner at det ikke selv bør treffe avgjørelsen. I så fall setter den en frist for klageren til å bringe saken inn for retten. Hvis Norges Krigsskaderåd avgjør saken, er avgjørelsen bindende for den som har klaget og for trygden.

§ 14.Erstatningsmessig skade.

Finner trygden at en krigsskade går inn under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner grunnlaget for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade fastsettes til taksten, men den kan settes lavere når skaden er uten særlig økonomisk betydning for skadelidte, når skaden vesentlig berører utseendet uten å forringe nytteverdien, når det gjelder skade på luksusbetonte bygninger eller utstyr eller når andre forhold gjør det rimelig.

Er takst ikke holdt (jfr. § 10), eller er skaden ellers av liten økonomisk betydning, kan det bestemmes at erstatning ikke skal ytes. Den erstatningsmessige skade kan ikke settes høyere enn trygdesummen.

Den skadelidte bærer selv 2 promille av den erstatningsmessige skade, dog minst kr. 1.000.

Trygden skal på betryggende måte underrette den skadelidte om avgjørelsen og kort grunngi den. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp og at spørsmålet om og i hvilken utstrekning erstatning blir ydet, vil bli avgjort senere, jfr. krigsskadelovens kap. 4.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen tre måneder etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen, bringe denne inn for Norges Krigsskaderåd dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av trygden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst 10 prosent av takstbeløpet og minst kr. 5000

Fastsettelsen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog lovens § 16.

§ 15.Tidspunktet for erstatningsoppgjøret.

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til.

Før dette tidspunkt kan trygden utbetale hel eller delvis erstatning hvor sterke samfunnsmessige hensyn eller andre særlig tungtveiende grunner taler for det. Departementet gir nærmere regler om dette.

§ 16.Utbetaling.

Utbetaling av erstatning skal gjøres betinget av at beløpet blir brukt til rasjonell utbedring eller gjenreisning.

Utbetaling skjer til eieren når betingelsen i foregående ledd etter trygdens skjønn er oppfyllt, eller når det er stillet sikkerhet for at så vil skje.

Panterett og annen sikkerhetsrett som hvilte på det som er skadd, overføres på det som er gjenreist eller gjenanskaffet for erstatningen.

Blir erstatningen betalt uten uten gjenoppretningsplikt, jfr. siste ledd, dekkes panthaver og annen innehaver av særlig rett i tingen etter sin prioritet foran eieren, dersom retten er tinglyst eller rettighetshaveren har meldt seg hos trygden.

Finner trygden grunn til det, kan den fravike det som er bestemt i første og annet ledd, og hvis det gjelder erstatning etter lovens § 16 nr. 2 eller § 17, også det som er bestemt i tredje og fjerde ledd.

§ 17.Overdragelse av erstatningskrav.

Erstatningskrav på trygden kan ikke overdras uten trygdens samtykke. Til samtykke skal trygden knytte samme vilkår som nevnt i foregående paragraf for utbetaling til skadelidte selv.

Erstatningsrav på trygden kan ikke være gjenstand for tvangsfullbyrdelse uten trygdens samtykke.

§ 18.Bestemmelsene i vedtektene kan når som helst endres med virkning for enhver.