Vedtekter for Krigsskadeskipnadens småskipstrygd utferdiget i henhold til § 33 i lov om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse («Krigsskadeloven») av 17. juli 1953.

DatoFOR-1956-11-09-8676
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
Publisert
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1953-07-17-2-§33
Kunngjort
KorttittelVedtekter for Krigsskadeskipn. småskipstrygd

Med endring av 7. februar 1975.

§ 1.Krigsskadeskipnadens småskipstrygd er opprettet i henhold til krigsskadelovens § 23.
§ 2.Begrepet småskip.

Ved småskip forstås i disse vedtekter målepliktige skip på 100 br.reg.tonn og derunder, unntatt lystfartøyer.

§ 3.Omfang.

Småskipstrygden omfatter med de unntak som følger av krigsskadelovens § 1, 2. og 3. ledd småskip som har hjemsted her i riket, herunder medregnet Svalbard, Jan Mayen og bilandene, når de har norsk eier, jfr. nærværende vedtekters §§ 4 og 5.

Skip som har hjemsted i riket, men hvis eier ikke har norsk statsborgerrett, og heller ikke er statsborger i noe annet land, men som ved krigens begynnelse er fast bosatt i riket, omfattes av bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet. Hvorvidt småskip som helt eller delvis tilhører personer uten norsk statsborgerrett skal være underkastet bestemmelsene om trygd, avgjøres av trygden.

Småskip som eies av norske statsborgere i fellesskap med personer som ikke har norsk statsborgerrett, er i sin helhet underkastet bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden bestemmer noe annet. Dette gjelder også småskip som eies av et ansvarlig selskap som har sitt sete her i riket og av hvis medlemmer noen har norsk statsborgerrett, andre ikke.

Småskip som eies av aksjeselskap, er underkastet bestemmelsene om trygd hvis selskapet er innført i norsk handelsregister. Men trygden kan utelukke småskip fra trygd hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eies av personer uten norsk statsborgerrett.

De bestemmelser som trygden treffer etter 2., 3. og 4. ledd, innberettes til departementet og kan omgjøres av dette. Dette gjelder også når trygden i medhold av disse bestemmelser har avslått en søknad om trygd.

Trygden omfatter også utstyr som befinner seg ombord i skipet, såsom proviant, brensel og rekvisita som er bestemt til forbruk og materialer til sikring av lasten. Dessuten omfatter trygden redskaper til fangst og fiske som brukes regelmessig i forbindelse med skipet.

§ 4.Tvungen trygding.

Småskipstrygden er, med de unntak som følger av § 3, tvungen for småskip som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen, men før skaden er inntrådt, blir innført i norsk skipsregister.

Trygdesummen ansettes av trygdens styre på grunnlag av normalverdien for vedkommende skip ved krigsutbruddet eller annet tidspunkt som trygden fastsetter generelt. Trygdens styre kan treffe nærmere bestemmelser om fastsettelse av normalverdien. Det tas hensyn til alder, byggematerialer, maskineri m.v. Eieren skal på forlangende gi de opplysninger som trygden ønsker.

Småskip som er med i småskipstrygden etter denne paragraf kan ikke gå ut av trygden uten samtykke av styret. Dette gjelder selv om skipet slettes av skipsregisteret.

§ 5.Frivillig trygding.

Småskip som ikke er med i trygden etter § 4 og som ikke er unntatt etter § 3 kan meldes inn frivillig i trygden.

Trygden skal ved kunngjøring i pressen eller på annen høvelig måte gi tilstrekkelig rettledning om adgangen til frivillig innmelding.

Søknad om frivillig trygd skal skje på foreskrevet skjema som sendes trygden direkte eller gjennom skadeforsikringsselskap. Søknaden skal inneholde nødvendige opplysninger om skipets art, og om hvor det er hjemmehørende samt om de forhold som er bestemmende for normalverdien. Eieren oppgir den sum han ønsker skipet krigstrygdet for. Lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 §§ 4-9 får tilsvarende anvendelse. Trygdesummen fastsettes av styret etter de i § 4 angitte regler.

For de søknader som blir godkjent av trygden blir det utferdiget trygdebevis som oversendes trygdetakeren, eventuelt gjennom vedkommende skadeforsikringsselskap, med gjenpart til dette. For innmeldingen kan trygden fastsette et gebyr.

Ønsker eieren trygdesummen forandret, sender han søknaden på foreskrevet skjema som blir behandlet som de opprinnelige søknader.

Skip som er meldt inn i den alminnelige småskipstrygd etter denne paragraf kan ikke meldes ut uten samtykke av trygden.

§ 6.Småskipstrygdens midler.

Midler til småskipstrygden skaffes ved utligning. Utligning kan bare skje med samtykke av Kongen. Den skjer på grunnlag av trygdesummene på det tidspunkt som Kongen bestemmer.

Kongen fastsetter utligningsprosenten og gir nærmere regler om utligningen og innbetaling av de utlignede beløp. Utligningen skjer med samme prosentsats for tvungent og frivillig trygdede skip.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden helt eller delvis frita skip fra å delta i utligningen.

Av utlignet beløp som ikke betales ved forfall, svares rente med 1 prosent pr. påbegynt kvartal.

Utregning og innfordring av de utlignede beløp foretas av trygden når skipet er frivillig trygdet ved direkte anmeldelse til denne. Ellers foretas utregning og innfordring av det forsikringsselskap hvor skipet er sjøforsikret eller gjennom hvilket frivillig krigsskadetrygd er tegnet, forsåvidt ikke trygden bestemmer noe annet. Selskapets godtgjørelse fastsettes til 1 1/2 prosent av det inkasserte beløp. Tvangsinndrivelse av utlignede beløp foretas i alle tilfelle av trygden.

Til bruk ved inkasso og bokføring utarbeider forsikringsselskapene fortegnelse over forsikringene. Denne fortegnelse sendes trygden i 2 eksemplarer, hvorav det ene tilbakesendes selskapet påført trygdesummen på utligningsdagen. Hvis samme eiers skip er forsikret i flere selskaper på forskjellige poliser, registrerer selskapene uavhengig av hverandre. Trygden bestemmer hvilket selskap som skal foreta inkassoen. Ved fellespolise foretas registrering og inkasso av det selskap som har utskrevet polisen. I fortegnelsen skal også medtas skip som er blitt krigsskadet.

Forfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som eiendomsskatter.

Utlignet beløp gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.

§ 7.Anbringelse av trygdens midler.

Trygdens midler skal anbringes etter regler som fastsettes av trygden med godkjenning av departementet.

§ 8.Krigsskade.

Ved krigsskade forståes i disse vedtekter skade på småskip som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad vært medvirkende årsak til skaden, kan trygden bestemme at skaden helt eller delvis skal anses som krigsskade, forsåvidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.

Når krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av trygden.

Skade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, anses bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.

Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, erstattes ikke av trygden.

§ 9.Skademelding.

Den som vil søke erstatning for krigsskade på småskip må sende skademelding til den kommunale krigsskadenemnd uten ugrunnet opphold, i alminnelighet senest 1 - en - måned etter at skaden er inntruffet.

Hvis eieren er hindret av krigen fra å sende inn melding innen fristens utløp, kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler for øvrig er tilsidesatt.

Meldingen sendes til krigsskadenemnda i den kommune hvor den skadelidte var bosatt da skaden oppsto. Var skipet hjemmehørende i en annen kommune, sendes samtidig melding til krigsskadenemnda i denne kommune.

Melding skal gis på det av trygden fastsatte skjema og i overensstemmelse med de forskrifter som er trykt på skjemaet. Har skjemaet ikke kunnet skaffes, kan en vanlig skriftlig melding godtas foreløpig. Er en melding mangelfull, skal nemnda så vidt mulig sørge for at den blir tilfredsstillende utfylt.

Meldingen skal avgis i 3 eksemplarer. I de i fjerde ledd 2. punktum nevnte tilfelle sendes 2 eksemplarer til bostedskommunen og 1 til den kommune hvor skipet var hjemmehørende.

Skadelidte plikter å treffe de nødvendige tiltak for å begrense skaden og for å bevare de reddede verdier og skal herunder følge nemndas anvisninger. Han plikter videre å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden.

Den som forsettlig eller ved grov uaktsomhet gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake det mottatte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver som nevnt i krigsskadelovens § 18 fjerde ledd, når denne ikke er medskyldig i forholdet.

Trygden skal gjennom kommunene sørge for at det ved oppslag, kunngjøring i pressen, eller på annen høvelig måte blir gitt tilstrekkelig rettledning om fremgangsmåten ved melding om krigsskade.

§ 10.Gransking og taksering.

Når den kommunale krigsskadenemnd har fått inn melding om krigsskade, skal den sørge for at det snarest mulig foretas gransking for å fastslå årsaken til skaden. Hvis skaden antas å gå inn under loven skal nemnda i alminnelighet la avholde takst.

Skader som antas ikke å overstige kr. 2.000 takseres ikke.

Gransking og taksering foretas av to taktsmenn av det sjøkyndige utvalg, jfr. domstolsloven av 13. august 1915 § 72. Underdommeren på stedet oppnevner takstmennene og styrer forretningen. Han deltar i takseringen hvis takstmennene ikke blir enige.

Finner trygden at årsaksforholdet eller skadens størrelse eller art eller andre særlige forhold tilsier det, kan den oppnevne andre kyndige menn som styrer og takstmenn.

Krigsskadenemnda kan la avholde takst over skade som ikke er meldt, når den anser det sannsynlig at skaden vil bli meldt senere og at meldingen vil bli godtatt. Vil taksten medføre særlige omkostninger, må nemnda innhente trygdens samtykke.

Før takst holdes, må skadelidte gi en spesifisert oppgave over skaden på et av trygden utferdiget skjema.

Skadeansettelsen skal skje på grunnlag av priser umiddelbart før krigsutbruddet eller på et annet i henhold til lovens § 11 fastsatt tidspunkt. Ansettelsen foretas under hensyntagen til verdiforringelse ved bruk, elde, utidsmessighet og nedsatt anvendelighet.

For skade som trygden finner er av liten økonomisk betydning for skadelidte, kan den bestemme en forenklet granskings- og takseringsmåte, eller at gransking og taksering helt kan unnlates. Finner trygden det hensiktsmessig og forsvarlig, kan den unnlate å holde gransking og takst og i stedet treffe avtale med skadelidte om skadens størrelse.

Nærmere takstdirektiver kan utferdiges av trygden.

For utfallet av gransking og taksering redegjøres på skjema fastsatt av trygden. Utskrift av forretningen sendes snarest til skadelidte, trygden og vedkommende kommunale krigsskadenemnd(er). Skadelidte gis samtidig underretning om adgangen til å kreve overtakst og om fristen for å begjære denne.

§ 11.Overtakst.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i det som er skadet kan kreve overtakst. Uten samtykke av trygden kan overtakst ikke kreves hvis takstsummen ikke utgjør minst 10 prosent av trygdesummen og minst kr. 10.000.

Kravet om overtakst sendes til den kommunale krigsskadenemnd, enten direkte eller gjennom takstbestyreren. Det må være satt fram innen en måned etter at skadelidte er gjort kjent med taksten. Trygden kan samtykke i at overtakst holdes selv om kravet er kommet inn etter fristens utløp.

Blir samtykke nektet kan avgjørelsen om dette bringes inn for departementet.

Også trygden kan kreve overtakst. Melding om kravet må være sendt skadelidte innen tre måneder etter at taksten ble holdt. Fristen kan forlenges av departementet.

Overtaksten avgis av 3 menn av det sjøkyndige utvalg. Underdommeren på stedet oppnevner mennene og styrer taksten, men tar ikke del i takseringen.

§ 12.Kostnader ved taksering.

Kostnadene ved overtakst betales av trygden, men hvis overtaksten er begjært av skadelidte eller tinglig rettighetshaver og går klageren imot, plikter han å godtgjøre trygden de utlagte omkostninger.

§ 13.Avvisning av søknad. Klage.

Finner den kommunale krigsskadenemnd eller trygden at det ikke foreligger krigsskade eller at vilkårene for erstatning av andre grunner ikke er til stede, skal søknaden avvises og skadelidte på betryggende måte underrettes og kort meddeles grunnen til avgjørelsen.

Har den kommunale nemnd avvist søknaden, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i skipet innen 1 måned etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen innanke avgjørelsen til trygden.

Når trygden har avvist søknad eller forkastet en klage over den kommunale krigsskadenemnds avvisning, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i den skadede gjenstand, innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen, bringe denne inn for domstolene eller klage over den til Norges Krigsskaderåd. Når særlige grunner gjør det rimelig kan trygden forlenge disse frister eller unnlate å påberope seg dem. Oppreisning kan gis etter reglene i domstolslovens §§ 153-158.

Selv om saken er brakt inn for Norges Krigsskaderåd, kan dette henvise den til domstolene hvis rådet finner at det ikke selv bør treffe avgjørelsen. I så fall setter det en frist for klageren til å bringe saken inn for retten. Hvis Norges Krigsskaderåd avgjør saken, er avgjørelsen bindende for den som har klaget og for trygden.

§ 14.Erstatningsmessig skade.

Finner trygden at en krigsskade går inn under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner grunnlaget for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade fastsettes til taksten, men den kan settes lavere når skaden er uten særlig økonomisk betydning for skadelidte, når skaden vesentlig berører utseendet uten å forringe nytteverdien, når det gjelder skade på luksusbetonte ting eller når andre forhold gjør det rimelig. Er takst ikke holdt (jfr. § 10) eller er skaden ellers av liten økonomisk betydning, kan det bestemmes at erstatning ikke skal ytes. Den erstatningsmessige skade kan ikke settes høyere enn trygdesummen.

Den skadelidte bærer selv 2 promille av den erstatningsmessige skade, dog minst kr. 1.000.

Trygden skal på betryggende måte underrette skadelidte om avgjørelsen og kort grunngi den. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp og at spørsmålet om i hvilken utstrekning erstatning blir ytet, vil bli avgjort senere, jfr. krigsskadelovens kap. 4.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen en måned etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen, bringe denne inn for Norges Krigsskaderåd dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av trygden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst 10 prosent av takstbeløpet og minst kr. 5.000. Departementet kan tillate klage selv om forskjellen ikke kommer opp i dette beløp.

Fastsettelsen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog lovens § 16.

§ 15.Tidspunktet for erstatningsoppgjøret.

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til. Før dette tidspunkt kan trygden utbetale hel eller delvis erstatning hvor sterke samfunnsmessige hensyn eller andre særlig tungtveiende grunner taler for det. Departementet gir nærmere regler om dette.

§ 16.Utbetaling.

Utbetaling av erstatning skal gjøres betinget av at beløpet blir brukt til rasjonell utbedring eller gjenanskaffelse.

Utbetaling skjer til eieren når betingelsen i foregående ledd etter trygdens skjønn er oppfylt, eller når det er stillet sikkerhet for at så vil skje.

Panterett og annen sikkerhetsrett som hvilte på det som er skadd, overføres på det som er utbedret eller gjenanskaffet for erstatningen.

Blir erstatningen betalt uten gjenopprettingsplikt, jfr. siste ledd, dekkes panthaver og annen innehaver av særlig rett i skipet etter sin prioritet foran eieren, dersom retten er tinglyst eller rettighetshaveren har meldt seg hos trygden.

Finner trygden grunn til det, kan den fravike det som er bestemt i første og annet ledd, og hvis det gjelder erstatning etter lovens § 16 nr. 2 eller § 17 også det som er bestemt i tredje og fjerde ledd.

§ 17.Overdragelse av erstatningskrav m.v.

Erstatningskrav på trygden kan ikke overdras uten trygdens samtykke. Til samtykke skal trygden knytte samme vilkår som nevnt i foregående paragraf for utbetaling til skadelidte selv.

Erstatningskrav på trygden kan ikke være gjenstand for tvangsfullbyrdelse uten trygdens samtykke.

§ 18.

Bestemmelsene i vedtektene kan når som helst endres med virkning for enhver.