Vedtekter for Krigsskadeskipnadens varelagertrygd.

DatoFOR-1956-11-23-4
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
PublisertI 1956 s 1179
Ikrafttredelse
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1953-07-17-2-§8, § 33 jf § 23
Kunngjort
KorttittelVedtekter for Krigsskadeskipn. varelagertrygd

§ 1.Krigsskadeskipnadens varelagertrygd (nedenfor kalt «Varelagertrygden») er opprettet i medhold av krigsskadelovens § 23.
§ 2.Begrepet varelager.

Ved varelager forstås i disse vedtekter:

a)Lager av ferdige varer og produkter, råstoffer, hjelpestoffer og halvfabrikata, samt varer i arbeid (herunder skip),
b)Tegninger, arkiver, modeller, verktøy samt løst maskineri og løst inventar såfremt de nevnte gjenstander er brannforsikret sammen med varer som nevnt under punkt a i et felles beløp under oppdeling.
c)Transportmidler på land tilhørende en bedrift som fremstiller, omsetter eller tar i forvaring slike varer som nevnt under pkt. a.

Transportmidler som tilhører et transportselskap eller noen som driver tilsvarende virksomhet ansees ikke som varelager.

§ 3.Omfang.

Varelagertrygden omfatter med de unntak som følger av krigsskadelovens § 1, 2. og 3. ledd samt av nærværende paragrafs siste ledd, varelagre her i riket, herunder medregnet Svalbard, Jan Mayen og bilandene, når lageret har norsk eier, jfr. nærværende vedtekters §§ 4 og 5. Likestillet med eier er den som bærer vågnaden for varelageret.

Varelager i riket, hvis eier ikke har norsk statsborgerrett, og heller ikke er statsborger i noe annet land, men som ved krigens begynnelse er fast bosatt i riket, omfattes av bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet. Hvorvidt varelager som ellers helt eller delvis tilhører personer uten norsk statsborgerrett, skal være underkastet bestemmelsene om trygd, avgjøres av trygden.

Varelager som eies av norske statsborgere i fellesskap med personer som ikke har norsk statsborgerrett, er i sin helhet underkastet bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden bestemmer noe annet. Dette gjelder også varelager som eies av et ansvarlig selskap som har sitt sete her i riket og av hvis medlemmer noen har norsk statsborgerrett, andre ikke.

Varelager som eies av aksjeselskap, er underkastet bestemmelsene om trygd hvis selskapet er innført i norsk handelsregister. Men trygden kan utelukke varelageret fra trygd hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eies av personer uten norsk statsborgerrett.

De bestemmelser som trygden treffer etter 2., 3. og 4. ledd, innberettes til departementet og kan omgjøres av dette. Dette gjelder også når trygden i medhold av disse bestemmelser har avslått en søknad om trygd.

Gjenstand for trygding er i det enkelte tilfelle varelager som trygdetakeren eier eller har vågnaden for og som befinner seg på det sted som er oppgitt i brannpolisen (§ 4) eller i søknaden om frivillig trygd (§ 5), eller på et sted hvortil lageret er flyttet etter påbud fra myndighetene.

Vare som for en kortere tid er borte fra det i forrige ledd nevnte sted, men som trygdetakeren bærer vågnaden for, omfattes av trygden med inntil 20 % av trygdesummen, hvis ikke annet er avtalt. Denne begrensning gjelder dog ikke transportmidler som er oppgitt særskilt ved brannpolisens tegning eller ved innmeldingen til frivillig trygd (3 5).

Unntatt fra varelagertrygden er:

a)Skip under bygging for så vidt det er eller kunne ha vært trygdet mot krigsskade i annen institusjon.
b)Motorvogner som er trygdet i Krigsskadeskipnadens Motorvogntrygd.
§ 4.Tvungen trygding.

Varelagertrygden er med de unntak som følger av § 3 tvungen for alle varelagre som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen blir forsikret mot brann ved vanlig brannpolise. Dog erstattes ikke i noe tilfelle skade som er inntruffet før brannforsikringen er tegnet. Trygdesummen er brannforsikringssummen.

Kongen kan bestemme at visse slags varelager skal omfattes av den tvungne trygd uten hensyn til om den er brannforsikret, og fastsetter i så fall hvorledes trygdesummen skal beregnes.

Varelager som er med i varelagertrygden etter denne paragraf, kan ikke gå ut av trygden uten samtykke av denne. Dette gjelder selv om varelageret opphører å være forsikret mot brann. Heller ikke kan trygdesummen nedsettes uten samtykke av trygden.

Varelager som bare er brannforsikret i utenlandsk selskap som ikke har representant her i landet, må anmeldes direkte til trygden før skade inntreffer. Forsømmes dette, tapes retten til erstatning med mindre styret bestemmer noe annet.

§ 5.Frivillig trygding.

Varelager som ikke er med i varelagertrygden etter foregående paragraf, og som ikke er unntatt i § 3, kan meldes inn frivillig i trygden.

Trygden skal ved kunngjøring i pressen eller på annen høvelig måte gi tilstrekkelig rettledning om adgangen til frivillig innmelding.

Søknad om frivillig trygd skal skje på foreskrevet skjema som sendes trygden direkte eller gjennom skadeforsikringsselskap. Søknaden skal inneholde opplysninger om varelagerets art, og om hvor det befinner seg, og være ledsaget av eierens skjønnsmessige angivelse av hva han mener dets anskaffelse ville koste på innmeldingstiden med fradrag av verdiforringelse ved elde, utidsmessighet og nedsatt anvendelighet. Eieren oppgir den sum han ønsker varelageret krigstrygdet for. Lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 §§ 4-9 får tilsvarende anvendelse. Trygdesummen fastsettes av trygden.

For de søknader som blir godkjent av trygden blir det utferdiget trygdebevis som oversendes trygdetakeren, eventuelt gjennom vedkommende forsikringsselskap, med gjenpart til dette. For innmeldingene kan trygden fastsette et gebyr.

Ønsker eieren trygdesummen forandret, sender han søknad på foreskrevet skjema som blir behandlet som de opprinnelige søknader. Slik søknad kan høyst skje en gang i måneden.

Uten samtykke av trygden kan varelager som er meldt inn i varelagertrygden etter denne paragraf ikke meldes ut og trygdesummen ikke nedsettes.

§ 6.Varelagertrygdens midler.

Midler til varelagertrygden skaffes ved utligning på de trygdede varelagre på grunnlag av trygdesummen. Trygden fatter vedtak om størrelsen av de enkelte utligninger, tidspunktet for utligningene og deres forfallsdag. Vedtaket må godkjennes av departementet.

Utligningene skjer med samme prosentsats for tvungent og frivillig trygdede varelagre. Uten Kongens samtykke kan den enkelte utligning ikke overstige 1 % av trygdesummen og ingen utligning forfaller til betaling før 6 måneder etter den nærmest forutgående utlignings forfallsdag.

Vilkåret for å bli antatt til frivillig trygd etter at krigen er begynt er at trygdetakeren forplikter seg til å betale samtlige tidligere utligninger.

Av utlignede beløp som ikke betales ved forfall svares rente med 1 % pr. påbegynt kvartal. Trygden kan dog bestemme at trygden skal tre ut av kraft når en utligning ikke betales ved forfall såfremt det skyldige beløp ikke er betalt innen en fastsatt frist. Meddelelse om vedtaket skal gis trygdetakeren uten ugrunnet opphold.

Utregning og innfordring av de utlignede beløp foretas av trygden når varelageret er frivillig trygdet ved direkte anmeldelse til denne. Ellers foretas utregning og innfordring av det forsikrinsselskap hvor varelageret er brannforsikret eller gjennom hvilket frivillig krigsskadetrygd er tegnet forsåvidt ikke trygden bestemmer noe annet. Selskapets godtgjørelse fastsettes til 1 1/2 % av det innkasserte beløp. Tvangsinndrivelse av utlignede beløp foretas i alle tilfelle av trygden. Forfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som eiendomsskatter. Utlignede beløp gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.

§ 7.Anbringelse av trygdens midler.

Trygdens midler skal anbringes etter regler som fastsettes av trygden med departementets godkjenning.

§ 8.Begrepet krigsskade.

Ved krigsskade forstås i disse vedtekter skade på varelager som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad vært medvirkende årsak til skaden, kan trygden bestemme at skaden helt eller delvis skal anses som krigsskade, for så vidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.

Når krigen er brudt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av trygden.

Skade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, anses bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.

Skade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, erstattes ikke av trygden.

§ 9.Skademelding.

Den som vil søke erstatning for krigsskade på varelager, må sende skademelding til den kommunale krigsskadenemnd uten ugrunnet opphold, i alminnelighet senest 1-en-måned etter at skaden er inntruffet.

Hvis skadelidte er hindret av krigen fra å sende inn melding inne fristens utløp, kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.

Når særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope seg at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler for øvrig er satt til side.

Meldingen skal gis på det av Krigsskadeskipnaden fastsatte skjema og i overensstemmelse med de forskrifter som er trykt på dette. Har slikt skjema ikke kunne skaffes, kan en vanlig melding godtas foreløpig. Er meldingen mangelfull skal trygden såvidt mulig sørge for at den blir tilfredsstillende utfylt.

Meldingen skal avgis i 3 eksemplarer.

Skadelidte plikter å treffe de nødvendige tiltak for å begrense skaden og for å bevare de reddede verdier, og skal herunder følge de anvisninger som gis av trygden og dens representant. Han plikter videre å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden. Den som forsettlig eller ved grov uaktsomhet gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake mottatte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver som nevnt i krigsskadelovens § 18, fjerde ledd, når denne ikke er medskyldig i forholdet.

Trygden skal sørge for at det ved oppslag, kunngjøring i pressen eller på annen høvelig måte, blir gitt tilstrekkelig rettledning om fremgangsmåten ved melding om krigsskade.

§ 10.Gransking og vurdering av skaden.

Når trygden eller dens lokale representant får melding om krigsskade, skal skadens årsak og omfang snarest mulig fastslås og takseres på den måte og etter de regler som nedenfor angitt.

Skaden granskes og takseres av sakkyndige oppnevnt av trygden med mindre trygden bestemmer at det straks skal holdes skjønn etter 8. ledd.

Verdien av de ting som er skadet settes til det beløp som det ville ha kostet å anskaffe tilsvarende ting beregnet etter prisene umiddelbart før skaden inntraff og med fradrag for verdiforringelse p.g.a. alder, bruk, nedsatt anvendelighet eller andre omstendigheter.

For varer gjelder videre følgende omstendigheter:

a)Varer som eieren ikke selv har fremstillet, verdsettes til innkjøpspris med tillegg av omkostninger, begge deler etter de priser som gjaldt ved ordinær levering umiddelbart før skadetilfellet.
b)Varer under fremstilling verdsettes til innkjøpspris for råmaterialene med tillegg av omkostninger (herunder andel av generalomkostninger), begge deler etter de priser som gjaldt ved ordinær levering og fremstilling umiddelbart før skadetilfellet.
c)Varer som eieren har fremstillet for salg, verdsettes etter partiprisen umiddelbart før skadetilfellet med fradrag for sparte omkostninger, renter, kontantrabatt m.v. for varer som beviselig var solgt og ferdig til levering før skadetilfellet, legges dog kontantprisen til grunn med fradrag for sparte omkostninger, renter, kontantrabatt m.v. og i øvrig med iakttagelse av alle de omstendigheter som fører til eller bør føre til avslag i kontraktpris. Det som er berget, skal først og fremst anses som solgt.

Hvor annet bevis for et varelagers verdi ikke kan skaffes, kan de til ligningsmyndighetene gitte oppgaver legges til grunn ved fastsettelse av skaden.

Før gransking foretas må skadelidte gi en spesifisert oppgave over de tapte eller skadede gjenstander på et av trygden utferdiget skjema. Nærmere forskrifter for gransking og taksering av skaden kan gis av trygden.

For utfallet av gransking og taksering redegjøres på skjema fastsatt av trygden. Ett eksemplar av dette sendes snarest i utfylt stand til skadelidte, mens to eksemplarer sendes trygden. Skadelidte gis underretning om adgangen til å kreve skjønn som nevnt i neste ledd.

Såfremt skaden eller tapet må antas å overstige kr. 10.000 kan så vel trygden som skadelidte kreve at skaden skal granskes og takseres av et skjønn bestående av 2 sakkyndige, hvorav trygden oppnevner den ene og skadelidte den annen. Samtidig med begjæringen om skjønn må skadelidte oppgi hvilken skjønnsmann han velger. Såfremt skjønnsmennene ikke blir enige, tiltredes skjønnet av en tredje sakkyndig som oppnevnes av skjønnsmennene, eller, hvis disse ikke blir enige, av herreds- eller byretten på det sted skaden er inntruffet.

Begjæringen om skjønn etter foregående ledd må være fremsatt overfor trygden senest en måned etter at skadelidte har mottatt det ovenfor nevnte eksemplar av takstforretningen.

§ 11.Overskjønn.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i det som er skadet, kan kreve overskjønn. Uten samtykke av trygden kan overskjønn ikke kreves hvis takstsummen ikke utgjør minst kr. 50.000.

Kravet om overskjønn må være satt fram for trygden innen en måned etter at skadelidte er gjort kjent med skjønnet. Trygden kan samtykke i at overskjønn holdes selv om kravet er kommet inn etter fristens utløp.

Nekter trygden samtykke som nevnt i første og annet ledd, kan avgjørelsen bringes inn for departmentet.

Også trygden kan kreve overskjønn. Melding om kravet må være sendt skadelidte inne tre måneder etter at skjønn ble holdt. Fristen kan forlenges av departementet.

Overskjønnet avgis av tre sakkyndige, hvorav partene oppnevner en hver, og disse to oppnevner den tredje. Blir de ikke enige, foretas oppnevnelsen av herreds- eller byretten på det sted hvor skaden er inntruffet. Samtidig med begjæringen om overskjønn må skadelidte oppgi hvilken skjønnsmann han velger.

Bestemmelsene i § 10 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 12.Kostnader ved taksering.

Hver av partene betaler godtgjørelse til den av ham oppnevnte sakkyndige (§ 10) og halvparten av oppmannens godtgjørelse. Men trygden kan helt eller delvis refundere skadelidte hans utlegg når det finnes rimelig.

Har trygden latt avholde skjønn uten forutgående taksering ved sakkyndige (§ 10, annet ledd), betaler den skjønnsomkostningene. Kostnadene ved overskjønn betales av trygden, men hvis overskjønnet er begjært av skadelidte eller tinglig rettighetshaver og går klageren imot, plikter han å godtgjøre trygden de utlagte omkostninger.

Trygden fastsetter den godtgjørelse til sakkyndige og skjønnsmenn som den skal utrede.

§ 13.Avvisning av søknad. Klage.

Finner den kommunale krigsskadenemnd eller trygden at det ikke foreligger krigsskade eller at vilkårene for erstatning av andre grunner ikke er til stede, skal søknaden avvises og skadelidte på betryggende måte underrettes og kort meddeles grunnen for avgjørelsen.

Har den kommunale nemnd avvist søknaden, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i varelageret inne en måned etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen innanke avgjørelsen til trygden.

Når trygden har avvist søknad eller forkastet en klage over en avvisning, kan skadelidte og den som har påant eller annen tinglig sikkerhet i det som er skadet, innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen, bringe denne inn for domstolene eller klage over den Norges Krigsskaderåd. Når særlige grunner gjør det rimelig kan trygden forlenge disse frister eller unnlate å påberope seg dem. Oppreisning kan gis etter reglene i domstollovens §§ 153-158.

Selv om saken er brakt inn for Norges Krigsskaderåd, kan dette henvise den til domstolene hvis rådet finner at det ikke selv bør treffe avgjørelsen. I så fall setter det en frist for klageren til å bringe saken inn for retten. Hvis Norges Krigsskaderåd avgjør saken, er avgjørelsen bindende for den som har klaget og for trygden.

§ 14.Erstatningsmessig skade.

Finner trygden at en krigsskade går inn under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner grunnlaget for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade skal i alminnelighet fastsettes til taksten. Den skal ikke settes høyere enn trygdesummen. Omfatter trygdesummen varer som er lagret på forskjellige steder, kan den erstatningsmessige skade for varer på et enkelt sted ikke settes høyere enn til den del av forsikringssummen som ved forholdsmessig fordeling faller på de på dette sted lagrede varer.

Den skadelidte bærer selv 2 promille av den erstatningsmessige skade, dog minst kr. 1.000.

Trygden skal på betryggende måte underrette skadelidte om avgjørelsen og kort grunngi den. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp, og at spørsmålet om og i hvilken utstrekning erstatning blir ydet, vil bli avgjort senere, jfr. krigsskadelovens kap. 4.

Skadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen en måned etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen, bringe denne inn for Norges Krigsskaderåd dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av trygden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst 10 % av takstbeløpet og minst kr. 5.000. Departementet kan tillate klage selv om forskjellen ikke kommer opp i dette beløp.

Fastsettelsen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog lovens § 16.

§ 15.Tidspunktet for erstatningsoppgjøret.

Stortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til. Dog kan trygden før dette tidspunkt, når den midler tillater det, utbetale trygdede en viss del av erstatningsbeløpet, i alminnelighet ikke over 75 %, som forskudd. Trygden kan når særlige grunner tilsier det, tillate at forskudd utbetales også før den erstatningsmessige skade er fastsatt.

§ 16.Trygden skal sette slike vilkår for utbetaling til trygdede som den finner nødvendig for å sikre at erstatningen blir brukt på en rasjonell måte til utbedring eller gjenanskaffelse. Utbetaling skjer til eieren når betingelsen i foregående ledd etter trygdens skjønn er oppfylt, eller når det er stillet sikkerhet for at så vil skje.

Panterett og annen sikkerhetsrett som hvilte på det som er skadd, overføres på det som er utbedret eller gjenanskaffet for erstatningen.

Blir erstatningen betalt uten gjenoppretningsplikt, jfr. siste ledd, dekkes panthaver og annen innehaver av særlig rett i tingen etter sin prioritet foran eieren, dersom rettighetshaveren har meldt seg hos trygden.

Finner trygden grunn til det, kan den fravike det som er bestemt i første og annet ledd, og hvis det gjelder erstatning etter lovens § 16 nr. 2 eller § 17, også det som er bestemt i tredje og fjerde ledd.

§ 17.Overdragelse av erstatningskravet m.v.

Erstatningskrav på trygden kan utenfor de i annet ledd nevnte tilfelle ikke overdras uten trygdens samtykke. Til samtykket skal trygden knytte samme vilkår som i foregående paragraf nevnt for utbetaling til skadelidte selv.

Når en skadelidt får lån til gjenanskaffelse eller utbedring av krigsskade på varer eller andre ting som hører inn under trygden, kan han overdra en tilsvarende del av sitt erstatningskrav til långiveren til dekning av lånet med renter og omkostninger. Långiveren skal sende trygden melding om at lånet er ydet og erklæring fra den skadelidte om overdragelsen av erstatningskravet. Overdragelsen får virkning fra den dag melding m.v. er innkommet til trygden med mindre denne innen 14 dager etter mottagelsen meddeler at den ikke kan godkjenne overdragelsen som tilstrekkelig betryggende med hensyn til gjenanskaffelse (utbedring).

Foranstående bestemmelser får tilsvarende anvendelse når det blir ydet annen kreditt til formål som ovenfor nevnt.

Erstatningskrav på trygden kan ikke være gjenstand for tvangsfullbyrdelse uten trygdens samtykke.

§ 18.Bestemmelsene i vedtektene kan når som helst endres med virkning for enhver.