Instruks for barneombudet

DatoFOR-1981-09-11-4877
DepartementBarne- og likestillingsdepartementet
Publisert
Ikrafttredelse11.09.1981
Sist endretFOR-2015-04-24-397
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1981-03-06-5-§6
Kunngjort
KorttittelInstruks for barneombudet

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. september 1981 med hjemmel i lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud § 6. Fremmet av Forbruker- og administrasjonsdepartementet (nå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet).
Endringer: Endret ved vedtak 17 juli 1998, 24 april 2015 nr. 397.

§ 1.Oppgaver

Barneombudet skal i henhold til denne instruks utføre de oppgaver det er pålagt ifølge lov om barneombud. Ombudet skal i sin virksomhet arbeide for at barns behov, rettigheter og interesser blir tatt tilbørlig hensyn til på alle samfunnsområder.

Ombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker eller omstøte vedtak i forvaltningen. Med barn menes her personer opp til oppnådd myndighetsalder.

Ombudet bør sørge for å holde offentligheten orientert om sitt arbeid.

§ 2.Hvordan saker blir tatt opp

Ombudet tar opp saker av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre.

Enhver kan henvende seg til ombudet. Muntlig henvendelser skal ombudet sørge for blir satt opp skriftlig.

Den som henvender seg til ombudet, bør så vidt mulig gjøre rede for de grunner henvendelsen bygger på og legge frem de opplysninger og dokumenter som måtte finnes i saken.

Dersom en henvendelse angår et bestemt barn, og henvendelsen ikke kommer fra barnet selv, skal ombudet ikke behandle saken uten barnets samtykke. Når barnets alder tilsier det, skal også vergens samtykke innhentes. Dersom allmenne hensyn tilsier det, kan ombudet behandle saken, selv om samtykke som nevnt, ikke er innhentet.

§ 3.Avvisning

Ombudet skal avvise henvendelser som gjelder konkrete enkeltkonflikter mellom et barn og dets foresatte, mellom foresatte innbyrdes om utøvelse av foreldreansvar og lignende saker. Ombudet skal også avvise saker som delvis gjelder slike konflikter, med mindre ombudet etter en konkret vurdering finner at barnets interesser vil bli klart tilsidesatt ved en avvisning.

Ombudet skal opplyse om grunnen til avvisningen og gi generell informasjon om eventuelle eksisterende instanser som har til oppgave å behandle konflikter av denne type.

Ombudets avvisning kan ikke påklages.

§ 4.Henvisning

Henvendelser angående forhold som i det vesentlige angår lovanvendelses- eller saksbehandlingsspørsmål, skal ombudet henvise til Sivilombudsmannen når denne har kompetanse.

Angår en henvendelse forhold som kan bringes inn for et forvaltningsorgan, skal den som henvender seg til ombudet, henvises til å ta saken opp med vedkommende organ. Ombudet kan også selv oversende saken dit.

Angår en henvendelse forhold som kan bringes inn for påtalemyndighet eller spesielt tilsynsorgan, kan ombudet etter nærmere undersøkelse av sakens omstendigheter oversende saken til vedkommende myndighet dersom vilkårene i forvaltningsloven § 13b nr. 6 er til stede.

§ 5.Henleggelse

Finner ombudet at det forhold en henvendelse gjelder, ikke gir grunn til kritikk eller annen oppfølging, kan saken henlegges. Ombudet kan videre henlegge en sak dersom det forhold henvendelsen gjelder, er rettet eller opphørt.

Ombudet kan på ethvert trinn i saksbehandlingen også ut fra arbeidsmessige grunner henlegge en sak. Ombudet bør imidlertid søke å behandle et representativt utvalg av saker.

Den som har henvendt seg til ombudet, skal underrettes om henleggelsen og grunnen til den.

Ombudets henleggelse kan ikke påklages.

§ 6.Saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven kap. I–III og offentlighetsloven gjelder for ombudets virksomhet.

Ombudet skal før det avgir sin uttalelse påse at saken er så godt opplyst som mulig. Ombudet avgjør hvilke skritt som bør tas til avklaring av saksforholdet.

Også når det ikke følger av andre regler, skal ombudet bevare taushet om kilden for opplysninger det har benyttet seg av, når kilden uttrykkelig har betinget seg dette eller dersom ombudet finner det rimelig av hensyn til barnet.

§ 7.Ombudets uttalelse i saken

Ombudet skal ta standpunkt i alle saker som det har tatt opp til behandling og som ikke er blitt henlagt etter instruksen § 5. Som hovedregel skal ombudets standpunkt formes som en skriftlig uttalelse med begrunnelse.

Ombudet bestemmer selv hvem uttalelsen skal rettes til. Uttalelsen kan også rettes til presse og kringkasting eller andre, i den utstrekning ombudet finner det hensiktsmessig.

Ombudet skal ikke uttale seg om lovligheten av et forhold når Sivilombudsmannen har avgitt uttalelse eller når forholdet er avgjort av domstolene eller er brakt inn for domstolene til avgjørelse.

Ombudet skal heller ikke uttale seg i saker som er under politietterforskning der barn kan ha blitt utsatt for en straffbar handling, såfremt noen er mistenkt eller siktet i saken. Ombudet kan likevel kritisere den faktiske og rettslige tilstand som Sivilombudsmannens uttalelse, politiets etterforskning eller domstolenes avgjørelse avdekker.

§ 8.Årlig rapport

Ombudet skal hvert år avgi en rapport til departementet om sin virksomhet i det foregående kalenderår. Rapporten skal være offentlig tilgjengelig.

0Endret ved vedtak 24 april 2015 nr. 397.
§ 9.Personal- og økonomiforvaltning

Til disposisjon for sitt arbeid har ombudet et sekretariat. Sekretariatets medarbeidere ansettes etter regler som gis av departementet.

Ombudet utpeker hvem av de ansatte som skal være fast stedfortreder, og som skal tre inn i ombudets sted ved fravær. Ombudet og dets saksbehandlere bør ha en variert faglig sammensetning.

Reglement for økonomistyring i staten og reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling skal gjelde så langt de passer.

0Endret ved vedtak 24 april 2015 nr. 397.
§ 10.(Opphevet 1 sep 1998 ved res 17 juli 1998.)
§ 11.Ikrafttredelse

Denne instruks trer i kraft straks.