Forskrifter for bruk av Den norske kirkes våpen.

DatoFOR-1990-06-08-4151
DepartementKulturdepartementet
PublisertAvd I 1997 1927
Ikrafttredelse28.09.1990
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelFOR-1990-09-28-866
Kunngjort
KorttittelForskrift for bruk av Den norske kirkes våpen

Kapitteloversikt:

Fastsatt av Kirkerådet 8. juni 1990 med hjemmel i Kronprinsreg.res. av 28. september 1990 nr. 866 om godkjenning av våpen og flagg for Den norske kirke og sedvanerettslige regler.

I

1.Definisjon

Den norske kirkes våpen, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. september 1990 nr. 866, er: I rødt et gull kløverbladkors lagt over to økser med gull skaft og sølv blad som vender utover. Våpenet omfatter enhver heraldisk form.

Den norske kirkes flagg, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. september 1990 nr. 866, er: I rødt et gult kløverbladkors lagt over to økser med gult skaft og hvite blad som vender utover. Flagget har rektangulær form i forholdet 1:1,2.

Våpenets motiv er det merke som lenge har vært oppfattet som fellesmerke for Den norske kirke, Olavsmerket. Den vanligste tolkning er at det universelle kristne symbol - korset - er lagt over norske kristne symboler - Hellig-Olavs martyrøkser.

2.Generelle bestemmelser om bruk

Som hovedregel kan våpenet bare brukes av Den norske kirkes offisielle organer under utøvelse av kirkelig tjeneste, og til dekorasjon.

Våpenet må ikke få tilføyelser av heraldisk karakter, eller bli sammenstilt med andre emblemer, uten at det er eller blir gitt særskilt tillatelse av Kirkerådet.

Enhver kombinasjon av våpenet med regionale eller lokale våpen i Den norske kirke, må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer.

Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Private kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.

Bruk av våpenet på souvenirer for salg, er ikke tillatt uten særskilt tillatelse av Kirkerådet.

3.Bruk av våpenet på trykksaker

Våpenet kan benyttes på alle offisielle kirkelige trykksaker og papirer, forutsatt at det gis en passende plass. Våpenet kan således gjengis på bøker, hefter og plakater m.v., som utgis av offisielle organer i Den norske kirke, og som fremtrer med et visst offisielt innhold. Våpenet bør være trykt på dokumenter hvor det er nødvendig eller ønskelig av hensyn til dokumentets rettskraft.

Våpenet kan videre være trykt på andre dokumenter hvor det bør synes at dokumentet er et offisielt kirkelig dokument.

Våpenet kan anvendes på brevark som benyttes av Den norske kirkes offisielle organer, i farver, i konturtegning eller i svart/hvitt.

For at våpenet skal fremtre på en korrekt måte, bør det, i samsvar med heraldiske regler, stå øverst eller forrest (det vil si ved den skrivendes venstre hånd), eller i midten i forhold til annet utstyr eller tekst. Våpenet skal plasseres så fritt som mulig i forhold til tekst m.v., og størrelsen skal svare både til våpenets betydning som kirkelig kjennetegn og til kravene om at tegningen skal stå klart for øyet. Det bør være harmoni mellom sats og våpen.

4.Bruk av våpenskjold

Våpenskjold skal brukes med sine farver, med mindre særskilt tillatelse foreligger.

Våpenskjoldet kan brukes som eiermerke på bygninger, biler, skilt og andre gjenstander. Våpenskjoldet i farger kan etter nærmere bestemmelse brukes til jakkemerke m.v.

5.Bruk av kirkeflagg

Den norske kirkes flagg kan heises ved gudstjeneste, når offisielle kirkelige organer har møte og ellers etter nærmere bestemmelse.

Kirkeflagget rangeres etter nasjonalflagget, og prinsippielt likt med samenes flagg.

6.Bruk av våpenet i faner, vimpler m.v.

Våpenet kan utføres som bordflagg, tverrskåret eller i vimpelform, til bruk som dekorasjon ved kirkelige tilstelninger. Motivet brukes da uten skjoldinnfatning, som i flagget.

Til dekorativ bruk kan våpenet utformes og brukes som hengende banner, etter nærmere bestemmelse.

7.Bruk av våpenet i stempel og segl

Våpenet kan brukes uten skjoldinnfatning, med embetets, rådets eller institusjonens navn i en innskriftsring langs kanten. Embetssegl har spissoval form, råds- og institusjonssegl har sirkelform.

Segl kan fremstilles som oblatsegl til bruk på dokumenter, til lukking av konvolutter o.l.

8.Våpenets utforming og utførelse

Våpenet kan gjengis i ulike typer teknikker og materialer, f. eks. i flatestil, malt, tegnet, vevd, brodert eller gravert.

Enhver utføring av våpenet må følge de tekniske og heraldiske kvalitetsnormer, med riktige farver, former og proporsjoner.

II

Forskriften gjelder fra 28. september 1990.