Veiledende retningslinjer for når et endringsspørsmål bør tas opp til realitetsbehandling etter ligningsloven § 9-5 nr. 1, 3-6 jf. nr. 7

DatoFOR-2009-05-20-555
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2009 hefte 6
Ikrafttredelse01.06.2009
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1980-06-13-24-§9-5
Kunngjort29.05.2009   kl. 14.35
KorttittelRetningslinjer for realitetsbeh etter ligningsl.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 20. mai 2009 med hjemmel i Skattedirektoratets instruksjonsmyndighet.

I

I ligningsloven § 9-5 nr. 7 er det gitt anvisning på de viktigste momentene for vurderingen av om et endringsspørsmål skal tas opp etter ligningsloven § 9-5 nr. 1, 3-6. Retningslinjene gir veiledning for når en ligning bør tas opp til endring både i skattyters favør eller disfavør basert på momentene ligningsloven § 9-5 nr. 7. Oppregningen er ikke uttømmende. Andre momenter kan også være av betydning.

Ved vurderingen av om det er grunn til å ta et spørsmål opp til endring, skal det blant annet legges vekt på følgende: 

Spørsmålets betydning

Det må vurderes hvor stor endring i skatter og avgifter som kan være aktuell. Størrelsen av denne endringen må sammenholdes med skattyters økonomiske stilling. Som hovedregel bør endring ikke foretas hvis det dreier seg om beløp under beløpsgrensene i ligningsloven § 8-3 nr. 2 a. 

Skattyters forhold

Endringer i skattyterens favør bør som hovedregel forbeholdes skattytere som har oppfylt sin opplysningsplikt.

En skjønnsligning på grunn av manglende opplysninger fra skattyteren som var forsvarlig på grunnlag av de opplysninger som var tilgjengelige ved ligningen, kan senere vise seg å gi for høye ansettelser i forhold til de virkelige forhold. Skjønnsligningen bør i slike tilfelle fastholdes, selv om skattyteren senere godtgjør at hans formue eller inntekt har vært lavere. Adgangen til endring må ikke anvendes slik at skattyteren vil kunne spekulere i skjønnsligning.

I mange tilfelle vil skattyteren bare delvis ha oppfylt sin opplysningsplikt. Det må da vurderes konkret om skattyterens forhold er så vidt unnskyldelig at endring i vedkommendes favør likevel bør skje. Som hovedregel må det i denne sammenheng også tas hensyn til skattyters sosiale forhold og personlige forutsetninger, for eksempel utdanning og yrkeserfaring.

Har skattyteren ikke oppfylt sin opplysningsplikt, bør endringer i skattyterens disfavør som utgangspunkt foretas, men også i slike tilfelle bør det foretas en totalvurdering av saken.

Manglende opplysninger eller manglende bruk av klageretten der det er foretatt skjønnsligning på grunn av ikke levert selvangivelse, kan skyldes at skattyter på grunn av en vanskelig livssituasjon ikke har maktet å følge opp dette. Dette kan skyldes psykiske eller sosiale problemer, sykdom eller dødsfall i familien, samslivsbrudd, rusmisbruk, fengselsopphold mv. Skattekontoret bør i stor grad være innstilt på å ta slike saker opp til realitetsbehandling, selv om det er gått flere år etter klagefristens utløp så lenge det er innenfor 10-årsfristen i ligningsloven § 9-6 nr. 1. For at saken skal tas opp til endring må skattyter bidra til at grunnlaget for ny ligning blir mest mulig korrekt. Skattyter må levere manglende pliktige ligningsoppgaver og sannsynliggjøre at inntekts- og formuesansettelsene for de aktuelle inntektsårene er vesentlig høyere enn de virkelige forhold. Så langt som mulig må skattyter dokumentere at han har vært i vanskelig situasjon i de aktuelle inntektsårene. Videre må skattyter sannsynliggjøre andre forhold som skattekontoret finner nødvendig for sakens opplysing og for øvrig samarbeide og gi de opplysninger skattekontoret ber om. 

Sakens opplysning

Hvis det i en eventuell endringssak vil være vanskelig å slå fast de faktiske forhold av betydning for saken, vil det vanligvis ikke være grunn til å ta saken opp til endring i skattyterens favør. Dette gjelder særlig dersom en endringssak er arbeidskrevende for ligningsmyndighetene.

Det bør legges vekt på om det vedtak som eventuelt vil bli endret, er truffet på et sviktende faktisk grunnlag. Burde ligningsmyndighetene ved den foregående saksbehandling ha funnet frem til et mer korrekt faktum, taler dette for at feilen blir rettet. 

Den tid som er gått

Med dette menes den tid som har gått siden ordinær ligning eller siden vedtaket ble truffet. Jo lenger tid som er gått, desto mindre grunn kan det være til å ta opp spørsmålet.

Avdekkes bevisste skatteunndragelser gjennom kontrolltiltak, bør endring skje så lenge 10-årsfristen i ligningsloven § 9-6 ikke er utløpt. 

Andre momenter

I tillegg til de momenter som loven uttrykkelig nevner, er det et vesentlig moment at det er gjennom sin klagerett skattyter har anledning til å ivareta sine interesser. Gjør han ikke bruk av klageretten, skal det ikke være kurant å få endret vedtaket i skattyterens favør. Hensynet til andre arbeidsoppgaver tilsier at slike endringssaker begrenses. Dersom et vedtak lider av åpenbare feil, som ligningsmyndighetene i noen grad kan lastes for, bør skattekontoret likevel være innstilt på å foreta en endring. Tilsvarende bør gjelde i tilfeller der det foreligger forhold som nevnt i siste avsnitt under «skattyters forhold».

II

Retningslinjene trer i kraft 1. juni 2009.