Veiledende retningslinjer om adgangen til å få dekket sakskostnader etter ligningsloven § 9-11

DatoFOR-2009-05-20-556
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2009 hefte 6
Ikrafttredelse01.06.2009
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1980-06-13-24-§9-11
Kunngjort29.05.2009   kl. 14.35
KorttittelRetningslinjer for sakskostnader etter ligningsl.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 20. mai 2009 med hjemmel i Skattedirektoratets instruksjonsmyndighet.

I

Når skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til skattyters gunst skal skattyter tilkjennes hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader i endringssaken. Det samme gjelder når skattekontoret endrer en avgjørelse til gunst for skattyter som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse.

Det er tilstrekkelig at skattyter har fått delvis medhold i sine anførsler. 

1. Vesentlige sakskostnader

Hva som kan regnes som vesentlige sakskostnader, må vurderes ut fra skattyterens økonomiske forhold. Sakskostnadene må normalt overstige 3 000 kroner for at de skal anses som vesentlige. Vesentlige sakskostnader vil vanligvis bare foreligge når sakkyndig bistand (advokat, revisor) har vært engasjert.

Sakskostnadene må være påført skattyter i anledning endringssaken. Hvis sakskostnadene skyldes at skattyteren ikke tidligere har oppfylt sin opplysningsplikt, skal en se bort fra dem ved vurderingen av om sakskostnader skal dekkes. 

2. Pådratt med god grunn

Det må vanligvis gjelde et mer komplisert forhold, der det ikke uten videre vil være klart for skattyteren hva rettsreglene går ut på og hvilke faktiske forhold som derfor er relevante.

Det må være et rimelig forhold mellom de kostnader som skal dekkes og størrelsen av det spørsmålet saken gjaldt. 

3. Urimelig at skattyter skal dekke sakskostnadene selv

Det er særlig når ligningsmyndighetene har begått feil, at det kan virke urimelig at skattyteren selv skal dekke kostnadene ved endringssaken. Også ellers der det foreligger ekstraordinære forhold, som for eksempel sammentreff av uheldige omstendigheter, kan det virke urimelig om skattyter selv må dekke sine sakskostnader

Når et vedtak får et materielt uriktig innhold, skyldes det ofte at skattyteren ikke har presentert et fullstendig korrekt faktum. Når vedtaket deretter endres i skattyterens gunst, vil det normalt ikke være urimelig at skattyteren selv bærer sine sakskostnader.

Derimot kan det være urimelig at sakskostnadene dekkes av skattyteren selv, når skattyter har tilrettelagt de faktiske forhold for ligningsmyndighetene.

Har saken utelukkende dreid seg om rettslige vurderinger og skattyter har gjort det som med rimelighet kan forventes for å bidra til sakens opplysning, vil det i utgangspunktet være urimelig om skattyter må dekke sakskostnadene selv.

Forutsetningen for at sakskostnader skal tilkjennes er at ligningsmyndighetene har hatt en feil oppfatning av rettsreglene eller bedømt faktum uriktig og dermed også kan bebreides for sakens tidligere løsning. Dette vil være tilfelle der ligningsmyndighetene har gjort en klar feil, men det kan ikke oppstilles som vilkår at feilen må ha vært «klar».

Er det en skjønnsutøvelse som endres til skattyters gunst er det ikke like klart at det vil være urimelig om skattyter bærer sakskostnadene selv. Har ligningsmyndighetene derimot bedømt skattyters fremstilling av faktum feil eller beløpene er fastsatt urimelig høyt, kan det være urimelig at skattyter må dekke sakskostnader selv. 

4. Sakskostnader kan dekkes helt eller delvis

Er vilkårene for å tilkjenne sakskostnader oppfylt, bør kostnadene dekkes fullt ut.

Delvis dekning kan være aktuelt når sakskostnadene virker urimelig høye, vurdert ut fra blant annet sakens art og forløp. 

5. Informasjon til skattyter

I de tilfellene hvor vilkårene for tilkjennelse av sakskostnader kan være oppfylt skal skattyter gjøres oppmerksom på adgangen til og fristen for å kreve sakskostnadene dekket.

For vedtak fattet av skatteklagenemnda gis slik informasjon til skattyter samtidig med melding om vedtaket. Kravet må være levert innen tre uker etter at melding om nemndas vedtak er kommet frem.

I saker som skal overprøves av Riksskattenemnda gis slik informasjon til skattyter samtidig som skattyter mottar melding om at saken skal behandles av Riksskattenemnda. Kravet må være levert innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles av Riksskattenemnda er kommet frem. Tilsvarende gjelder når skattekontoret skal endre en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse.

II

Retningslinjene trer i kraft 1. juni 2009.