Instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret

DatoFOR-2010-04-29-695
DepartementForsvarsdepartementet
PublisertI 2010 hefte 6
Ikrafttredelse29.04.2010
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelDepartementets instruksjonsmyndighet jf. LOV-1998-03-20-10, LOV-1988-05-20-33, LOV-1998-03-20-11, LOV-2000-04-14-31
Kunngjort21.05.2010   kl. 14.45
KorttittelInstruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Forsvarsdepartementet 29. april 2010 med hjemmel i instruksjonsmyndighet.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål og virkeområde

Formålet med instruksen er å legge forholdene til rette for utøvelse av effektiv sikkerhetstjeneste i Forsvaret, understreke militær sjefs ansvar for sikkerheten innenfor sitt ansvarsområde, ivareta den enkeltes rettssikkerhet, forenkle grunnlaget for kontroll med sikkerhetstjeneste i Forsvaret og sørge for overordnet styring av denne virksomheten.

Forsvaret er å anse som én virksomhet i instruksens forstand.

Instruksen medfører ingen endringer i forholdet mellom NSM og Forsvarets virksomhet innen forebyggende sikkerhetstjeneste. Herunder medfører instruksen ingen endringer i rapporteringsplikten til NSM i medhold av sikkerhetsloven med forskrifter.

§ 2.Definisjoner

Med NSM menes i instruksen her Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Med FSA menes i instruksen her Forsvarets sikkerhetsavdeling.

Med PST menes i instruksen her Politiets sikkerhetstjeneste.

Med FOH menes i instruksen her Forsvarets operative hovedkvarter.

Med sikkerhetstjeneste menes i instruksen her forebyggende sikkerhetstjeneste, i henhold til lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste, heretter kalt sikkerhetsloven, § 3 første ledd nr. 1, samt enhver annen oppgave som er tillagt FSA i henhold til instruksen § 4.

Med militær kontraetterretning menes i instruksen her identifisering og motvirking av sikkerhetstruende virksomhet rettet mot norsk eller utenlandsk militær virksomhet, militære objekter eller militært personell, som nærmere definert i NATOs direktiver om Counter-Intelligence Policy, herunder ACO Directive 65-3, og som normalt ikke ivaretas av Etterretningstjenesten eller militære styrkers etterretningsvirksomhet eller styrkebeskyttelsestiltak.

Med IKT-sikkerhet menes i instruksen her alle tiltak som er defensivt rettet for å beskytte informasjon som behandles av et informasjonssystem mot brudd på konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

Kapittel 2. Organisasjon og styring

§ 3.Organisering og utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret

Sikkerhetsarbeid skal være forankret på alle nivåer i Forsvaret som en del av ledelsesansvaret, og skal integreres i virksomhetens øvrige aktiviteter.

Enhver militær sjef plikter, innenfor eget ansvarsområde og rammen av gjeldende regelverk, å treffe de tiltak som bestemmelser gitt i og i medhold av sikkerhetsloven forutsettes ivaretatt lokalt, samt overholde de øvrige plikter som følger av forskrift 29. juni 2001 nr. 723 om sikkerhetsadministrasjon, herunder rapportere tjenestevei til FSA, med gjenpart til NSM. Militær sjef kan ikke overlate dette ansvaret til FSA eller andre. Nærmere bestemmelser om militær sjefs plikter i forhold til FSA og NSM fastsettes av forsvarssjefen.

Nærmere bestemmelser om organisering og utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste på sentralt, regionalt og lokalt nivå i Forsvaret fastsettes av forsvarssjefen.

§ 4.FSA

FSA skal:

a.være en sentral stabsfunksjon for forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret og ivareta det overordnede ansvar for utøvelsen av forebyggende sikkerhetstjeneste i Forsvaret i medhold av sikkerhetsloven,
b.påse at det foreligger tilfredsstillende system for internkontroll, gjennom planlagte, systematiske og dokumenterte tiltak, for å sikre at Forsvarets virksomhet organiseres, utføres og revideres i samsvar med krav fastsatt i og i medhold av sikkerhetsloven,
c.representere forsvarssjefen i samarbeidet med PST og NSM i sikkerhetssaker,
d.representere forsvarssjefen i nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer innen sikkerhetstjeneste. Ved internasjonal aktivitet innenfor NSMs ansvarsområde etter sikkerhetsloven § 9 b) eller innenfor NSMs ansvar for IKT-sikkerhet og NorCERT, som definert i § 29 første ledd i denne instruks, skal aktiviteten på forhånd være koordinert med NSM,
e.holde oversikt over det sikkerhetsmessige risikobildet som omgir Forsvaret og norsk militær aktivitet både hjemme og ute, og være forsvarssjefens og underlagte sjefers rådgiver innen forebyggende sikkerhet,
f.være sentral klareringsmyndighet for personell i Forsvaret, med unntak av E-tjenestens personell,
g.utøve militær kontraetterretning, herunder være kontaktpunkt for militær kontraetterretning i NATO og i bilaterale samarbeidsforhold, og
h.være overordnet fagmyndighet for vakt og sikring i Forsvaret.

FSA er undergitt sjef Forsvarsstaben. Instruks for sjef FSA fastsettes av forsvarssjefen.

Personell på alle nivåer i FSA skal før de settes til tjeneste ha tilstrekkelig kompetanse i sikkerhetstjeneste tilpasset den enkeltes oppgave.

FSA skal ivareta krav til notoritet i saksbehandling på alle nivå i egen organisasjon.

Innenfor sikkerhetslovens rammer har NSM tilsynsmyndighet overfor FSA. NSM og FSA skal innenfor denne ramme samarbeide nært på sjefs- og arbeidsnivå. FSA skal rapportere til NSM i henhold til sikkerhetsloven med forskrifter. Nærmere bestemmelser om samarbeidet innen forebyggende sikkerhet kan fastsettes i avtale mellom tjenestene.

Innenfor denne instruks rammer, skal FSA samarbeide med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Forsvarsbygg (FB) og holde disse orientert om viktige sikkerhetsmessige forhold og hendelser, med sikte på enhetlig ivaretakelse av sikkerheten i militær sektor.

§ 5.Foreleggelse og rapportering til Forsvarsdepartementet

Forsvarssjefen skal forelegge følgende saker for Forsvarsdepartementet:

a.Etablering av samarbeid og avtaler med utenlandske aktører.
b.Saker av særlig viktighet eller prinsipiell karakter.
c.Anskaffelse av nye sensorer/kapasiteter.

Forsvarssjefen skal holde Forsvarsdepartementet orientert om relevante endringer i sikkerhetstilstanden i Forsvaret.

Forsvarssjefen bestemmer på hvilken måte FSA skal rapportere til militære brukere.

§ 6.Sikkerhetsforum (S-forum)

S-forum etableres som permanent samarbeidsforum for å drøfte sikkerhetsrelevante spørsmål i militær sektor.

S-forum ledes av Forsvarsdepartementet, og skal ha representant fra Forsvarets etatsledelse, NSM og FSA. Etterretningstjenesten, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt og FOH møter ved behov. Forsvarsdepartementet har sekretariatsfunksjonen for Sikkerhetsforum.

S-forum møtes ved behov, dog minst to ganger i året. Nærmere retningslinjer fastsettes av Forsvarsdepartementet.

§ 7.Tilsynsutvalget for FSA (TFF)

TFF etableres for å styrke departementets tilsyn med FSA, og kommer i tillegg til departementets alminnelige styring av Forsvaret gjennom styringsdialog, resultat- og kontrollrapportering mv.

TFF ledes av Forsvarsdepartementet, og skal ha representant fra Forsvarets etatsledelse og FSA. Forsvarsdepartementet har sekretariatsfunksjonen for TFF. NSM tiltrer ved behov.

Virksomheten i TFF gjennomføres ved tilsynsmøter i FSA.

TFF møtes regelmessig og minst to ganger i året.

Nærmere retningslinjer for virksomheten i TFF, herunder om forberedelse og gjennomføring av møter i utvalget, fastsettes av Forsvarsdepartementet.

Kapittel 3. Generelle rammer

§ 8.Rettsgrunnlaget for FSAs virksomhet i Norge i fredstid

I Norge i fredstid har FSA lovhjemmel til å foreta inngrep i den personlige rettssfære i medhold av sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter.

Militært befal, militærpoliti og militære vakter har politimyndighet i medhold av lov 20. mai 1988 nr. 33 om militær politimyndighet med tilhørende forskrifter. Militær sjef har kompetanse til å beslutte militær ransaking, jf. straffeprosessloven § 192 annet ledd, samt militær inspeksjonsrett i medhold av militær kommandomyndighet.

Med unntak av bestemmelser som gjelder enhver, herunder nødrett og straffeprosesslovens bestemmelser om beslag og pågripelse, kan FSA, ut over det som følger av første og annet ledd, kun foreta inngrep i den personlige rettssfære dersom den som utsettes for inngrepet uttrykkelig har gitt sitt samtykke til dette.

§ 9.Overordnede juridiske rammer

Forebyggende sikkerhetstjeneste skal gjennomføres i medhold og innenfor rammen av sikkerhetsloven med tilhørende forskrifter. Prinsippene om forholdsmessighet og nødvendighet gjelder, jf. sikkerhetsloven § 6. Det skal særlig tas hensyn til personvern og den enkeltes rettssikkerhet. Arbeidsgivers styringsrett og lov 20. mai 1988 nr. 33 om militær politimyndighet er ikke i seg selv grunnlag for å gjennomføre forebyggende sikkerhetstjeneste, men kan hjemle enkelte andre tiltak som også kan ha sikkerhetsmessig betydning.

Militær kontraetterretning skal gjennomføres innenfor rammen av de bestemmelser som fremgår av kapittel 5 i instruksen her.

§ 10.Nasjonal kontroll

FSA skal være under norsk kontroll. Herunder skal det sikres nasjonal kontroll med hvilken informasjon som gjøres kjent for utenlandske samarbeidspartnere.

§ 11.Planlegging og gjennomføring av militære operasjoner med folkerettslig hjemmel/mandat

For FSAs suverenitetshevdelse, hevdelse av suverene rettigheter, militære tiltak i væpnet konflikt og for operasjoner på utenlandsk territorium gjelder at disse skal gjennomføres med hjemmel i og innenfor rammen av folkeretten og eventuelle særskilte mandatbegrensninger eller andre gjeldende vedtak og begrensninger, herunder maktanvendelsesregler (ROE), som er fastsatt for den enkelte operasjon. Om nødvendig vil norske myndigheter fastsette særskilte ROE for FSA. Intet i ROE fratar den enkelte og avdelingen retten til å utøve (utvidet) selvforsvar.

Hvis ikke annet er bestemt, skal FSA dersom den opererer under NATO kommando følge de ROE som er fastsatt av NATO og implementert av styrkesjefen. Tilsvarende gjelder for operasjoner under annen internasjonal organisasjons kommando. Ved operasjoner under annet lands kommando, vil nasjonale ROE bli fastsatt. Ytterligere begrensninger kan gis i melding om kommandooverføring (TOA).

Nasjonal kommando for FSAs operasjoner på utenlandsk territorium utøves av Forsvarssjefen eller sjef FOH etter bemyndigelse fra forsvarssjefen, alternativt av sjef Etterretningstjenesten dersom personell fra FSA avgis til støtte for Etterretningstjenesten, jf. instruksens § 27 tredje ledd annet punktum. Forsvarssjefen, eller den forsvarssjefen bemyndiger, vil ved behov utstede et direktiv til nasjonal styrkesjef og/eller senior nasjonalrepresentant (SNR) som angir rammer, fullmakter, prosedyrer, oppdragsprofil og «red card policy» for operativ virksomhet.

§ 12.Bistand til politiet og andre sivile offentlige myndigheter

For virksomhet som ikke er hjemlet i sikkerhetsloven, gjelder at:

a)Bistand på norsk territorium til støtte for politiet skal følge bestemmelsene i kgl.res. 28. februar 2003 nr. 220 om Forsvarets bistand til politiet.
b)Bistand på norsk territorium til støtte for andre sivile offentlige myndigheter enn politiet skal forelegges Forsvarsdepartementet via kommandovei for avgjørelse.
c)Bistand i utlandet til støtte for norske sivile offentlige myndigheter skal forelegges Forsvarsdepartementet via kommandovei for avgjørelse.
§ 13.Forholdet til Lov om Etterretningstjenesten mv.

Lov og instruks om Etterretningstjenesten gjelder ikke for FSA. FSA og Etterretningstjenesten kan etterspørre den informasjon fra hverandre som de selv anser relevant og lovlig. Den som anmodes om informasjon skal påse at formidling av informasjon skjer innenfor dens eget rettsgrunnlag.

Lov og instruks om Etterretningstjenesten gjelder likevel dersom personell og kapasiteter tilhørende FSA er avgitt til støtte for Etterretningstjenesten. Dersom Etterretningstjenesten utøver kommando over undergitte styrkebidrag fra FSA, skal disse anses avgitt til Etterretningstjenesten. At Etterretningstjenesten utøver fagmyndighet overfor FSA medfører ikke i seg selv utøvelse av kommando.

§ 14.Forholdet til annen lovgivning mv.

FSA sin virksomhet kontrolleres av EOS-utvalget i samsvar med lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og instruks 30. mai 1995 nr. 4295 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

I henhold til lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) § 6-2 kan Forsvaret etter søknad gis tillatelse til bruk av frekvenser som er tildelt andre når det anses nødvendig for oppfyllelse av viktige, tjenestelige behov.

Dersom riket er i krig eller krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan særskilte fullmakter følge av bestemmelser gitt med hjemmel i lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold. Slike bestemmelser, som helt eller delvis kan fravike fredstidslover, kan bli gitt som beredskapstiltak i henhold til gjeldende beredskapsplanverk.

§ 15.Utdanning, trening og øving

Utdanning i, trening i og øving av metoder medfører inngrep i den personlige rettssfære kan på norsk territorium i fredstid kun gjennomføres i forhold til deltakere som på forhånd har avgitt informert samtykke om dette.

Ved utdanning, trening og øving som involverer slik metodebruk skal øvingsmål og øvingsobjekt defineres og reguleres. Metodebruken skal være strengt relatert til utdanningens, treningens eller øvingens formål. Det skal utarbeides konkrete instrukser om metodebruken, herunder om formålet med metoden, hvilken informasjon som eventuelt kan innhentes ved bruk av metoden, samt oppbevaring og sletting av innhentet informasjon.

Det skal utarbeides konkrete instrukser for all utdanning, trening og øving som ivaretar virksomhet etter første og annet ledd. Virksomhet etter første og annet ledd skal være regulert i forutgående skriftlige militære ordre, og dokumenteres slik at virksomheten i ettertid er sporbar.

§ 16.Krav om juridiske vurderinger

FSA skal i egen organisasjon ha tilgjengelig nødvendig juridisk kompetanse.

I konkrete instrukser for utdanning, trening og øving som nevnt i § 15 første og annet ledd skal det fremgå en juridisk vurdering av grunnlaget for denne virksomheten.

Inngåelse av internasjonale forvaltningsavtaler skal på forhånd være kvalitetssikret av jurist, jf. Forsvarsdepartementets instruks av 1. mars 2009 om forhandling, inngåelse, endring og oppsigelse av internasjonale forvaltningsavtaler på forsvarsområdet.

Sj FOH skal i fredstid og i væpnet konflikt støtte FSA med juridisk kompetanse i forbindelse med planlegging og gjennomføring av operasjoner under Sj FOHs kommando, i den utstrekning FSA ikke er oppsatt med egen juridisk kompetanse på dette området.

Kapittel 4. Behandling av opplysninger

§ 17.Definisjoner

I denne instruks forstås med:

a.Personopplysning: opplysning og vurdering som kan knyttes til fysisk person.
b.behandling av personopplysninger: enhver elektronisk eller manuell bruk av opplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, systematisering, oppbevaring, tilpasning, endring, gjenfinning, søking, videreformidling ved overføring, spredning eller andre former for tilgjengeliggjøring, sammenstilling eller samkjøring, sletting eller tilintetgjøring eller en kombinasjon av slike bruksmåter.
c.ikke-verifisert opplysning: opplysning hvis korrekthet ikke er avklart.
§ 18.Forholdet til personopplysningsloven mv.

Forsvarets behandling av personopplysninger på vegne av den norske stat faller innenfor virkeområdet til lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Personopplysningsloven kommer ikke til anvendelse dersom opplysningene innhentes på utenlandsk territorium i en operasjon som nevnt i § 11 annet ledd, dersom innhentingen skjer på vegne av annen stat eller internasjonal organisasjon og opplysningene ikke beholdes av Forsvaret.

Behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet eller de alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, er unntatt fra lovens regler om melde- og konsesjonsplikt, jf. forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) § 1-2.

§ 19.Hjemmelsgrunnlag, formålsbestemthet og nødvendighet

Hjemmel for innhenting og behandling av personopplysninger må søkes i personopplysningsloven § 8 og § 9, dersom særskilt hjemmel ikke følger av særlovgivning eller i gitt samtykke fra de personer opplysningene gjelder.

Ved utøvelse av sikkerhetstjeneste i Forsvaret kan det bare brukes opplysninger til de formål de er innhentet for, med mindre annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Det kreves også at behandlingen av opplysninger etter paragrafen her må være nødvendig for disse formålene. I tillegg må vilkårene i tredje ledd være oppfylt.

Opplysninger etter paragrafen her kan bare behandles der det:

a.er nødvendig for gjennomføring av personkontroll i medhold av sikkerhetsloven kapittel 6 og forskrift 29. juni 2001 nr. 722 om personellsikkerhet.
b.er nødvendig for undersøkelse av sikkerhetstruende hendelser i medhold av forskrift 29. juni 2001 nr. 723 om sikkerhetsadministrasjon § 5-1.
c.er nødvendig for utøvelse av militær kontraetterretning etter bestemmelsene i denne instruks kapittel 5.
d.er nødvendig av hensyn til notoritet å dokumentere hvilken overskuddsinformasjon som er gjort tilgjengelig for andre.
§ 20.Krav til opplysningenes kvalitet

Opplysninger som behandles skal:

a.være tilstrekkelige og relevante for formålet ved behandlingen,
b.være korrekte og oppdaterte, og
c.ikke lagres lengre enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen.

Opplysninger som er ikke-verifisert kan behandles dersom det er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Det skal fremgå at opplysningen ikke er verifisert.

§ 21.Personopplysninger som ikke kan behandles

Opplysninger om en person kan ikke behandles kun på bakgrunn av hva som er kjent om personens etnisitet eller nasjonale bakgrunn, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet eller opplysninger om helsemessige eller seksuelle forhold.

§ 22.Informasjonssikkerhet

Under utførelse av sikkerhetstjeneste skal det gjennom planlagte og systematiske tiltak sørges for tilfredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av opplysninger.

For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene dokumenteres. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne som behandler opplysninger. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene.

Sikkerhetsgradert informasjon skal sikres i henhold til de krav som følger av sikkerhetsloven med forskrifter.

§ 23.Internkontroll

Forsvarssjefen skal sørge for å etablere et internkontrollsystem som blant annet sikrer opplysningenes kvalitet og ivaretar rettssikkerheten og personvernet.

FSA skal utarbeide nærmere retningslinjer for behandling av opplysninger i henhold til dette kapittel. Retningslinjene skal forelegges Forsvarsdepartementet for godkjenning.

§ 24.Innsyn og sletting

Rett til innsyn i behandling av personopplysninger følger av personopplysningsloven kapittel III.

Opplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen.

Opplysningene skal slettes, med mindre annet følger av lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv eller annen lovgivning.

§ 25.Personvernrådgiver

FSA skal i egen organisasjon ha en personvernrådgiver.

Kapittel 5. Særlig om militær kontraetterretning

§ 26.Generelle bestemmelser

Sjef FSA er fagmyndighet og utøvende ansvarlig for militær kontraetterretning i Forsvaret, men er underlagt sjef Etterretningstjenestens fag- og direktivmyndighet for etterretningsdisiplinene. Med etterretningsdisipliner menes de ulike hovedkategoriene av metoder for innsamling av informasjon, herunder SIGINT (Signal Intelligence), IMINT (Image Intelligence), NETINT (Network Intelligence), HUMINT (Human Intelligence) og OSINT (Open Source Intelligence).

I utøvelse av militær kontraetterretning skal FSA basere seg på trusselvurderinger utarbeidet av Etterretningstjenesten og PST, og skal ved behov anmode om informasjon og annen støtte fra Etterretningstjenesten og PST.

Dersom FSA kommer i besittelse av informasjon om fremmed etterretningsvirksomhet i Norge som Etterretningstjenesten har behov for, jf. etterretningstjenesteinstruksen § 5 tredje ledd, skal FSA orientere Etterretningstjenesten om dette i tillegg til å varsle PST etter bestemmelsene i § 28 nedenfor.

§ 27.Militær kontraetterretning i utenlandsoperasjoner

I militære operasjoner i utlandet har FSA et utøvende ansvar for å ivareta, og være kontaktpunkt for, militær kontraetterretning, innenfor rammen av fastsatte kommandoforhold, norsk operativ sjefs bestemmelser og operasjonens regelverk, jf. § 11 annet og tredje ledd.

Utøvelsen skal fortløpende koordineres med Etterretningstjenesten etter nærmere bestemmelser som fastsettes av sjef Etterretningstjenesten, samt med FOH, for å sikre effektiv samordning av ressurser, koordinering av aktiviteter og samordning av innhentet informasjon.

For enkeltstående innhentingsoperasjoner kan sjef Etterretningstjenesten bestemme at ansvaret for å planlegge og gjennomføre operasjonen overføres fra FSA til Etterretningstjenesten. Herunder kan sjef Etterretningstjenesten bestemme for den konkrete operasjonen at personell fra FSA skal avgis til støtte for Etterretningstjenesten i forbindelse med planlegging og gjennomføring av operasjonen.

§ 28.Militær kontraetterretning i Norge i fredstid

På norsk territorium i fredstid skal FSA:

a.sammenstille og analysere informasjon om sikkerhetstruende virksomhet mot Forsvaret,
b.formidle informasjon fra utenlandske og nasjonale militære myndigheter til PST,
c.være fagmyndighet og kontaktpunkt i Forsvaret for militær kontraetterretning,
d.i nødvendig utstrekning dele informasjon med PST, E-tjenesten, NSM og allierte og bilaterale samarbeidspartnere, og
e.koordinere utøvelsen av tiltak på militært område med sikte på å avdekke og hindre ulovlig etterretningsvirksomhet mot Forsvaret og Forsvarets aktiviteter.

For Etterretningstjenestens vedkommende ivaretas oppgavene som nevnt i første ledd bokstavene a og e i stedet av Etterretningstjenestens interne sikkerhetstjeneste.

FSA kan som ledd i gjennomføringen av oppgavene som nevnt i første ledd ikke ta i bruk tvangsmidler eller andre tiltak som krever hjemmel i lov, med unntak av tiltak i medhold av rettsgrunnlaget som nevnt i § 8.

Bistand fra FSA til PST innen militær kontraetterretning kan kun utføres innen rammen av FSAs eget rettsgrunnlag.

Kapittel 6. Særlig om IKT-sikkerhet i forsvarssektoren

§ 29.Ansvarsforhold

Innenfor sikkerhetsloven er NSM nasjonal fagmyndighet for IKT-sikkerhet. NSM har også et utøvende ansvar for NorCERT (Norwegian Computer Emergency Response Team/VDI (Varslingssystem for Digital Infrastruktur). NorCERT er en del av NSM og har et nasjonalt ansvar for å detektere og håndtere alvorlige dataangrep på samfunnskritisk infrastruktur og informasjon. NorCERT skal også, sammen med E-tjenesten og PST, produsere et oppdatert nasjonalt IKT-trusselbilde.

§ 30.Ansvarsfordeling for IKT-sikkerhet i Forsvaret

FSA har, på vegne av forsvarssjefen;

a.et overordnet ansvar for forebyggende sikkerhet innenfor IKT-sikkerhet,
b.ansvar for å påse at det foreligger tilfredsstillende system for internkontroll hos IKT-driftsorganisasjonene,
c.et overordnet ansvar for håndtering av sikkerhetstruende hendelser, jf. forskrift om sikkerhetsadministrasjon § 5-1.

IKT-driftsorganisasjonene har, på vegne av forsvarssjefen;

a.et utøvende ansvar for totalsikkerheten i systemene de forvalter, herunder ansvaret for drifts- og sikkerhetsmessig overvåking av graderte og ugraderte informasjonssystemer,
b.ansvar for å iverksette tiltak for å forebygge og hindre uautorisert trafikk i datanettverket,
c.det utøvende ansvar for hendelseshåndtering av drifts- og sikkerhetsmessige hendelser.

Utfyllende bestemmelser fastsettes av forsvarssjefen.

§ 31.Samarbeid mellom NSM og Forsvaret

NSM og Forsvaret skal samarbeide om ivaretakelse av IKT-sikkerhet i forsvarssektoren.

Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser

§ 32.Beredskap

FSA skal utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner basert på Forsvarets beredskapsplanverk.

§ 33.Utfyllende bestemmelser

Forsvarssjefen skal gi utfyllende bestemmelser til instruksen.

§ 34.Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft 29. april 2010, med unntak av § 30 som trer i kraft senest 1. januar 2011.