Vedtak etter merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd om avgiftslemping - Stiftelsen Tønsbergmessen

DatoFOR-2012-07-02-904
DepartementFinansdepartementet
PublisertI 2012 hefte 11
Ikrafttredelse02.07.2012
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2009-06-19-58-§19-3
Kunngjort28.09.2012   kl. 15.00
KorttittelVedtak om mva-fritak - Stiftelsen Tønsbergmessen

Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 2. juli 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 19-3 første ledd. 

Vi viser til søknad 23. juni 2010 om unntak fra plikten til å beregne utgående merverdiavgift på inngangsbilletter til arrangementet Tønsbergmessen, jf. merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd. Det vises også til advokatfirmaets e-post 13. september 2011 vedrørende status i saken.

Etter en samlet vurdering har departementet kommet fram til at det tidligere administrativt gitte unntaket bør videreføres, jf. merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd. Vedtaket innebærer at det på omsetning av inngangsbilletter til arrangementet ikke skal beregnes utgående merverdiavgift, samtidig som en ikke vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftsunntatte delen av virksomheten. Unntaket gis inntil videre. En nærmere redegjørelse for vedtaket følger nedenfor. 

Sakens bakgrunn

Etter det opplyste er Stiftelsen Tønsbergmessen (heretter ST) en stiftelse med vedtektsfestet formål å yte økonomisk støtte til idrettslige aktiviteter i Tønsberg kommune. Den økonomiske støtten har blant annet blitt brukt til bygging av ishall, kunstisbane, oppgradering av friidrettsbane og nytt flomlysanlegg på Tønsberg gressbane.

Hvert år arrangerer ST en messe i Tønsberg kommune. Messen avholdes i mai og strekker seg over en periode på 9–10 dager. Messen har vært arrangert årlig siden 1968. Ifølge ST gir inngangsbilletten rett til adgang til dyrepark med hester m.m., rett til adgang til tivoli, rett til å overvære korpskonserter, dukketeater, konserter med ulike kjente artister m.m., rett til å benytte busstransport til/fra Tønsberg sentrum, adgang til utstillernes stands og salgsboder, og adgang til messeområdet hvor ovennevnte aktiviteter tilbys.

ST ble ved Finansdepartementets avgjørelse 30. oktober 2003 innvilget unntak for merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter etter merverdiavgiftsloven 1969 § 70.

I forbindelse med at ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 1. januar 2010 ble tidligere fritak/unntak gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 1969 § 70 ikke videreført. Det gjaldt imidlertid en overgangsregel på seks måneder fra den nye loven trådte i kraft, jf. merverdiavgiftsloven § 22-2 annet ledd. For arrangører som har søkt om unntak innen seks måneders fristen, gjelder det opprinnelige enkeltvedtaket om unntak fram til avgiftsmyndighetene har truffet nytt vedtak i saken.

I tråd med ovennevnte har advokatfirmaet på vegne av ST fremmet en søknad om videreføring av det tidligere administrativt gitte unntaket.

Finansdepartementet har forelagt søknaden av 23. juni 2010 for uttalelse til Skattedirektoratet. I brev 12. november 2010 har Skattedirektoratet konkludert med at unntaket ikke bør videreføres. Skattedirektoratet antar at man etter endringslov 25. juni 2010 nr. 32 ikke lenger kan hevde at «det ikke har vært lovgivers intensjon at arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig». 

Søkers anførsler

Advokatfirmaet har på vegne av ST anført flere forhold som de mener at taler for at ST bør innvilges et unntak for merverdiavgift på omsetningen av inngangsbilletter til arrangementet.

Søker peker for det første på at ST i dag er unntatt fra plikt til å beregne merverdiavgift på omsetning av inngangsbilletter i medhold av departementets vedtak 30. oktober 2003. Tilsvarende er sammenlignbare arrangementer tidligere innvilget unntak. Søker kan ikke se at det har skjedd endringer verken i regelverket eller de faktiske forhold som skulle tilsi at departementet må endre standpunkt i spørsmålet om unntak. Det vises til at det frivillige arbeidet er en forutsetning for å kunne arrangere messen og at stiftelsens formål er å yte økonomisk støtte til idrettslige aktiviteter i Tønsberg kommune. Søker antar at det ikke har vært lovgivers intensjon at inngangspenger til arrangementer med ideelt formål av denne typen skal være merverdiavgiftspliktig.

Søker viser også til at de mest sentrale av de aktiviteter som inngangsbilletten gir adgang til, blant annet konserter, er unntatt fra merverdiavgiftsloven, også etter 1. juli 2010. Inngangsbilletten for å komme inn på Tønsbergmessen må derfor anses som betaling dels for avgiftspliktige tjenester og dels for ikke-avgiftspliktige tjenester. Som en konsekvens av dette må avgiftsberegningen for inngangsbilletten fordeles i henhold til den delen som refererer seg til avgiftspliktige tjenester og den delen som refererer seg til ikke-avgiftspliktige tjenester. Fordelingen må baseres på et konkret skjønn og representerer til dels vanskelige avgiftstekniske vurderinger. Ettersom det søkes om unntak fra plikt til å beregne utgående merverdiavgift på billettinntektene i sin helhet, går søker imidlertid ikke nærmere inn på denne fordelingen. 

Finansdepartementets vurderinger

Finansdepartementet finner det hensiktsmessig først å knytte noen merknader til merverdiavgiftsreglene på dette spesifikke området.

Merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd første punktum, slik denne lød før 1. juli 2010, unntok bl.a. omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre fra den generelle merverdiavgiftsplikten. I forvaltningspraksis ble det lagt til grunn at for å komme inn under dette unntaket måtte det dreie seg om et anlegg beregnet for mer permanent drift. Som en konsekvens av denne tolkningen ble flere arrangementer ansett å komme utenfor unntakets anvendelsesområde.

Ved vedtak 8. april 2002 ga Finansdepartementet i medhold av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 administrativt unntak fra merverdiavgiftsplikt for inngangsbilletter til en årlig trebåtfestival med formål å bevare båtbyggertradisjoner og kystkulturen. Begrunnelsen for å gi dispensasjon var at det ble lagt til grunn at det ikke var lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt. ST var en av arrangørene som senere ble innvilget et tilsvarende administrativt unntak.

Fra 1. juli 2010 ble det innført merverdiavgiftsplikt med redusert sats på 8 pst. på omsetning av inngangsbilletter til fornøyelsesparker og opplevelsessentre, se merverdiavgiftsloven § 5-10, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Av endringslovens forarbeider framgår bl.a. at for å komme innenfor begrepene «fornøyelsesparker og opplevelsessentre» vil det avgjørende være om anlegget er beregnet for permanent drift, se avsnitt 6.3.3.2 i Prop. 119 LS (2009-2010). Dette innebærer at arrangementer av den art det er tale om i denne konkrete saken ikke vil være omfattet av den reduserte avgiftssatsen. Såfremt de generelle vilkårene for merverdiavgiftsplikt foreligger og ingen av unntaksbestemmelsene i merverdiavgiftsloven kommer til anvendelse, vil inngangsbilletter til slike arrangementer være avgiftspliktige med 25 pst.

Finansdepartementet går nå over til å behandle spørsmålet om det tidligere administrativt gitte unntaket i denne konkrete saken skal videreføres.

Merverdiavgiftsloven § 19-3 første ledd viderefører den del av merverdiavgiftsloven 1969 § 70 som gir departementet kompetanse til å treffe enkeltvedtak om avgiftslempning. Bestemmelsen lyder:

Dersom det foreligger særlige forhold, kan departementet treffe enkeltvedtak om helt eller delvis unntak fra loven, fritak for merverdiavgift eller om at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved innførselen.

Formålet med bestemmelsen er å ha en sikkerhetsventil til bruk for å løse eventuelle avgiftsmessig uheldige utslag i selve merverdiavgiftssystemet. Om det nærmere vurderingstemaet vises bl.a. til omtalen i kapittel 8 i Ot.prp.nr.76 (2008-2009). Både ordlyden og formålet tilsier at bestemmelsen må tolkes strengt.

Begrunnelsen bak det administrativt gitte unntaket i denne saken var at en ikke kunne legge det til grunn som lovgivers intensjon å avgiftsbelegge ideell virksomhet av denne art, samtidig som mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre var unntatt.

Etter departementets mening kan det fremstå som uheldig at adgangsbilletter til arrangementer av mer ideell karakter avgiftsbelegges med 25 pst., samtidig som adgangsbilletter til mer kommersielle fornøyelsesparker og opplevelsessentre avgiftsbelegges med en sats på 8 pst. Mye av den begrunnelsen som ble gitt for de administrativt gitte unntakene tidligere, gjør seg dermed fortsatt gjeldende. På bakgrunn av dette har departementet kommet til at unntaket for ST bør videreføres inntil videre.

Departementet viser for øvrig til advokatfirmaets anførsel om at inngangsbilletten til Tønsbergmessen dels må anses som betaling for avgiftspliktige tjenester, og dels for ikke-avgiftspliktige tjenester. Ettersom departementet her går inn for å videreføre det tidligere administrativt gitte unntaket går vi ikke noe nærmere inn på disse spørsmålene.

Unntaket innebærer at det ikke skal beregnes merverdiavgift på omsetning av tjenester i form av adgang til arrangementet. Andre avgiftspliktige aktiviteter knyttet til arrangementet omfattes ikke av unntaket. Unntaket innebærer også at det ikke vil være adgang til å trekke fra inngående merverdiavgift på anskaffelser knyttet til den avgiftsunntatte delen av arrangementet.

Departementet vil gjøre oppmerksom på at det nå foretas en gjennomgang av merverdiavgiftsregelverket for arrangementer av denne typen. Et eventuelt forslag om regelverksendringer på området vil bli sendt ut på alminnelig høring.