Mandat for og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen

DatoFOR-2013-08-23-1023
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2013 hefte 12
Ikrafttredelse01.09.2013
Sist endret
Endrer
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-2000-05-12-36-§16
Kunngjort27.08.2013   kl. 15.45
KorttittelMandat for Kriseutvalget for atomberedskap m.m.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 23. august 2013 med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 16. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet.

1. Innledning

Beredskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat, samt Fylkesmannen som Kriseutvalgets regionale ledd.

Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Atomhendelser omfatter både ulykker og hendelser som følge av tilsiktede handlinger i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser og ved væpnet konflikt.

Dersom det foreligger en atomhendelse eller når en atomhendelse ikke kan utelukkes, og denne kan ramme Norge eller berøre norske interesser, skal Kriseutvalget for atomberedskap sørge for koordinert innsats og informasjon. I akuttfasen av en atomhendelse har Kriseutvalget myndighet til å gi pålegg om nærmere fastsatte tiltak.

Kriseutvalget har i tillegg oppgaver i det løpende beredskapsarbeidet og skal fungere som rådgiver for myndighetene i senfasen av en atomhendelse. Kriseutvalgets rådgivere skal ha oppgaver både i det løpende beredskapsarbeidet og i forbindelse med håndteringen av en atomhendelse.

Kriseutvalgets mandat omfatter også hendelser som finner sted utenfor Norge og som ikke har direkte konsekvenser på norsk territorium, dersom hendelsen berører nordmenn eller norske interesser. Kriseutvalgets mandat og fullmakter, jf. vedlegg II, gjelder så langt de passer for slike hendelser.

Departementene har i samsvar med sektorprinsippet ansvaret for at beredskapen innen egen sektor er tilfredsstillende og koordinert med øvrige sektorer. Ved eventuelle atomhendelser har de enkelte departementer/fagmyndigheter ansvaret for tiltak hvor fullmaktene ikke er lagt til Kriseutvalget. De aktuelle departementenes samarbeid i det løpende beredskapsarbeidet organiseres gjennom Embetsgruppen for koordinering av atomberedskapen, som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet.

Fylkesmannen har ansvar for koordinering av beredskapen på regionalt nivå. På sentralt nivå skal Kriseutvalget umiddelbart varsle Helse- og omsorgsdepartementet, andre berørte departementer og Statsministerens kontor om alvorlige atomhendelser. Kriserådet ivaretar koordinering på departementsnivå gjennom lederdepartementet.

2. Kriseutvalget for atomberedskap 

2.1 Følgende etater skal oppnevne en representant med vararepresentant til Kriseutvalget for atomberedskap:

-Statens strålevern
-Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
-Forsvaret
-Helsedirektoratet
-Kystverket
-Mattilsynet
-Politidirektoratet
-Utenriksdepartementet.

Representantene skal utpekes blant lederne i etatene. 

2.2 Kriseutvalget for atomberedskap ledes av direktøren ved Statens strålevern. Lederen kommer i tillegg til det ordinære medlem fra denne etaten. 

2.3 Kriseutvalget for atomberedskap har i akuttfasen av en atomhendelse fullmakt til å fatte beslutninger og gi pålegg om nærmere fastsatte tiltak i henhold til strålevernloven § 16 annet ledd. Disse tiltakene er nærmere presisert i vedlegg II om fullmakter i akuttfasen av en atomhendelse. Der hvor situasjonen og tiden tillater det, skal Kriseutvalget ta kontakt med ansvarlige fagdepartementer med sikte på å informere og drøfte beslutninger som bør fattes. Kriseutvalget avgjør selv om situasjonen og tiden muliggjør drøfting med departementene. Tiltak som berører militære forhold og operasjoner, skal alltid klareres med Forsvarsdepartementet. Kriseutvalget har plikt til å gi ansvarlige departementer melding om beslutninger og pålegg om tiltak. 

2.4 Kriseutvalget kan i akuttfasen av en atomhendelse benytte sine fullmakter så lenge de finner det nødvendig for å beskytte liv, helse, miljø eller andre viktige samfunnsinteresser.

3. Kriseutvalgets rådgivere 

3.1 Følgende institusjoner peker ut rådgivere med vararepresentanter:

-Bioforsk
-Fiskeridirektoratet
-Forsvarets forskningsinstitutt
-Havforskningsinstituttet
-Institutt for energiteknikk
-Meteorologisk institutt
-Miljødirektoratet
-Nasjonalt folkehelseinstitutt
-Norges geologiske undersøkelse
-Norsk polarinstitutt
-Oslo universitetssykehus HF Ullevål sykehus
-Universitetet for miljø- og biovitenskap
-Veterinærinstituttet. 

3.2 Det kan fremmes forslag til endringer i sammensetningen av Kriseutvalgets rådgivere for eksempel på bakgrunn av nye erfaringer, organisasjonsmessige endringer i den sivile beredskap og/eller endringer i trusselbildet. Forslag kan fremmes av de representerte institusjoner eller av de berørte departementer. Forslag behandles i Kriseutvalget og fremmes overfor Helse- og omsorgsdepartementet, som fatter vedtak etter samråd med andre berørte departementer.

For øvrig kan Kriseutvalget etter behov knytte til seg rådgivere fra andre etater eller institusjoner når situasjonen tilsier det.

4. Kriseutvalgets og rådgivernes arbeidsmåte

I akuttfasen av en hendelse 

4.1 Kriseutvalget skal med støtte fra rådgiverne:

-gi samordnede pålegg i henhold til strålevernloven § 16 annet ledd med sikte på å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser,
-innhente og bearbeide informasjon og måledata, om nødvendig gjennom pålegg til private og offentlige virksomheter, for å utarbeide en best mulig oversikt over situasjonen, samt prognoser for hvordan situasjonen vil utvikle seg, og
-sørge for samordnet informasjon til myndigheter, publikum og medier (jf. pkt. 6.5). 

4.2 Myndigheter med ansvar for oppfølging av de beslutninger som er fattet, rapporterer om sin gjennomføring til Kriseutvalget. Berørte myndigheter, som har relevant informasjon om situasjonen på sine respektive områder, skal uten unødig opphold formidle denne til Kriseutvalget.

I senfasen av en hendelse 

4.3 I senfasen skal Kriseutvalget støttet av rådgiverne gi faglig koordinerte råd angående mer langsiktige tiltak, for eksempel ytterligere planmessige målinger og restriksjoner i produksjon og omsetning av matvarer. Det kan i denne fasen være aktuelt å sammenkalle relevante myndigheter til konferanser der tiltakene kan samordnes.

I det løpende beredskapsarbeidet 

4.4 Kriseutvalget og rådgiverne skal

-ta initiativ med sikte på å få bygget opp, vedlikeholdt og koordinert beredskapsorganisasjonen, materiell og tjenester med sikte på en mest mulig effektiv innsats ved en atomhendelse
-holde kontakt med ansvarlige myndigheter på alle nivåer, bistå med informasjon og råd i forbindelse med beredskapsspørsmål,
-tjene som forum for løpende gjensidig informasjonsutveksling mellom medlemsetatene og -institusjonene,
-holde løpende oversikt over det aktuelle trusselbildet,
-bistå med å forebygge og redusere konsekvensene av terrorhandlinger gjennom å legge til rette for at atomberedskapens ressurser, herunder måleressurser, kan mobiliseres, og
-avholde øvelser, eventuelt i samarbeid med andre organer. 

4.5 I det løpende beredskapsarbeidet innkaller lederen av Kriseutvalget medlemmene av Kriseutvalget, rådgiverne og fylkesmenn til møter eller øvelser etter behov. 

4.6 Kriseutvalget skal holdes løpende orientert om de forberedelser som ansvarlige myndigheter gjør i forhold til å bygge opp og vedlikeholde sin egen beredskap. 

4.7 Kriseutvalget har ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde en beredskapsmanual med blant annet:

-beskrivelse av beredskapsnivåer med klare prosedyrer for varsling/innkalling av Kriseutvalget med rådgivere, ansvarlige myndigheter og andre impliserte,
-klare rutiner for samarbeid mellom Kriseutvalget, Kriseutvalgets sekretariat, Kriseutvalgets rådgivere og Fylkesmannen både ved atomhendelser og i det løpende beredskapsarbeidet,
-beskrivelse av forpliktelser og ansvar i beredskapsarbeidet, samt oppgavefordeling mellom etatene/institusjonene, og
-rutiner som sikrer at de berørte departementer raskt blir varslet og kontinuerlig holdes underrettet om krisens utvikling.

Den enkelte medlemsetat/-institusjon forutsettes å utarbeide beredskapsmanualer på eget område slik at de blir en del av et samordnet planverk.

5. Innkalling av Kriseutvalget og rådgiverne 

5.1 Kriseutvalget benytter prinsippet om trinnvis beredskap. Lederen for Kriseutvalget bestemmer i samråd med Sekretariatet beredskapsnivået i en gitt situasjon. 

5.2 Når en hendelse/mulig hendelse blir kjent, skal beredskapsorganisasjonen varsles i henhold til fastlagte prosedyrer. 

5.3 Kriseutvalget innkalles når lederen eller et av medlemmene krever det. Lederen avgjør hvilke av Kriseutvalgets rådgivere som skal innkalles i tillegg. Kriseutvalget sitter samlet så lenge det finner det nødvendig. Det kan vedtas permisjoner etter behov. 

5.4 Ved varsling og innkallingsordre skal Kriseutvalget møte umiddelbart og senest to timer etter varsling i Kriseutvalgets operasjonssentral, om ikke annet er oppgitt.

6. Kriseutvalgets sekretariat - oppgaver 

6.1 Statens strålevern er sekretariat for Kriseutvalget. 

6.2 Statens strålevern er nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt og skal som sekretariat kunne innkalle Kriseutvalget gjennom døgnkontinuerlige vaktordninger. Sekretariatet varsler Kriseutvalgets leder, medlemmer, rådgivere og ev. informasjonsmedarbeidere fra andre etater, samt fylkesmenn, departementer og andre aktuelle myndigheter eller virksomheter. 

6.3 Ved hendelser som omfattes av Kriseutvalgets mandat, skal Sekretariatet:

-bistå Kriseutvalget med vurderinger,
-bistå institusjoner og myndigheter på alle nivåer ved aktuelle problemstillinger,
-håndtere mindre hendelser etter retningslinjer gitt av Kriseutvalget, og
-drifte operasjonslokalene med kommunikasjons- og datasystemer. 

6.4 I det løpende beredskapsarbeidet skal Sekretariatet:

-tilrettelegge for virksomheten i Kriseutvalget,
-bistå med den praktiske gjennomføringen av Kriseutvalgets oppgaver,
-formidle informasjon,
-bistå institusjoner og myndigheter på alle nivåer ved aktuelle problemstillinger,
-representere det løpende beredskapsarbeidet og være et bindeledd for dette,
-tilrettelegge for og delta i øvelser, samt følge opp erfaringene fra slike øvelser. 

6.5 Sekretariatet har ansvaret for at det etableres tilstrekkelige informasjonsressurser for å håndtere hendelser innenfor Kriseutvalgets mandat. Sekretariatet skal søke samarbeid med andre etater og direktorater som har oppgaver innenfor informasjonsberedskap, med sikte på å samordne og koordinere informasjonsarbeidet innenfor ulike beredskapsområder.

Ved en akutt atomhendelse kan Kriseutvalget styrke Sekretariatets informasjonsarbeid ved å be om informasjonsfaglig bistand og få tilført ressurser fra den informasjonspoolen som er opprettet og som administreres av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Informasjonsenheten skal under en akutt hendelse:

-bistå Kriseutvalget med å utarbeide kommunikasjonsstrategier tilpasset den aktuelle hendelsen,
-foreslå og iverksette kommunikasjonstiltak for Kriseutvalget i de ulike fasene av hendelsen, og
-bistå Kriseutvalget med formidling av koordinert informasjon til publikum og medier.

I det løpende arbeidet skal sekretariatet:

-bistå Kriseutvalget med å utarbeide informasjonsstrategier,
-delta i det løpende beredskapsarbeidet med å formidle informasjon,
-gjennomføre kompetansehevende tiltak,
-utarbeide standard informasjonsmateriale, og
-tilrettelegge for, delta i og bidra til læring fra øvelser.

Andre etater/institusjoner som er representert i Kriseutvalget/Kriseutvalgets rådgivere, involveres i dette arbeidet etter behov.

7. Operasjonssentral 

7.1 Som operasjonssentral for Kriseutvalget benyttes lokaler som stilles til disposisjon av Statens strålevern. 

7.2 Operasjonssentralen med kommunikasjons- og datasystemer bygges opp i samarbeid mellom Kriseutvalget, Statens strålevern og Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatet ved Statens strålevern står for vedlikehold og drift av systemene.

8. Administrativ tilhørighet

Kriseutvalget ligger administrativt under Helse- og omsorgsdepartementet og tar opp spørsmål av administrativ, organisatorisk og økonomisk karakter med dette departement. Helse- og omsorgsdepartementet skal holdes løpende orientert om alle forhold av betydning innen Kriseutvalgets ansvarsområde.

9. Fylkesmannen

Fylkesmannen skal etablere det nødvendige regionale forum for koordinering, der berørte etater deltar, og etablere et planverk for sin funksjon i atomberedskapen. Fylkesmannen skal medvirke til at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens generelle koordinerings- og samordningsansvar, har etablert tilfredsstillende planer for atomhendelser som en del av et samordnet planverk og skal rapportere regelmessig om dette til Statens strålevern som sekretariat for Kriseutvalget.

Fylkemannen skal sørge for koordinering og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt ved en atomhendelse. Dette gjelder både beskyttelsestiltak og formidling av informasjon til media og publikum. Tiltakene formidles normalt som oppdrag fra Kriseutvalget, og Fylkesmannen sørger for nødvendige tilpasninger og prioriteringer ut i fra regionale forhold. Fylkesmannen rapporterer tilbake til Kriseutvalget om gjennomføring.

Kriseutvalget bistår Fylkesmannen med nødvendig veiledning i forhold til ovennevnte oppgaver.

Fylkesmannen skal formidle til Kriseutvalget relevant informasjon fra regionen, som kan være av betydning for de beslutninger som treffes og tiltak som iverksettes.

10. Ikrafttredelse

Endringene gjøres gjeldende fra 1. september 2013.