Forskrift om skogbehandling og skogsdrift for skogsområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland.

DatoFOR-1993-04-02-268
PublisertII 1993 177
Ikrafttredelse01.06.1993
Sist endretFOR-1994-02-16-170
Endrer
Gjelder forOslo og nærliggende kommuner (Marka), Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård kommuner, Akershus, Buskerud og Oppland.
HjemmelLOV-1965-05-21-§17b, LOV-2005-05-27-31-§13, LOV-2005-05-27-31-§25
Kunngjort
KorttittelForskrift om skogsdrift, Oslo mfl.

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 2. april 1993 med hjemmel i lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern (skogsbruksloven) § 17b. Endret 16. februar 1994 nr. 170.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1-1.(formål)

Formålet med denne forskrift er å sikre utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning.

§ 1-2.1 (virkeområde)

Forskriften omfatter følgende skogsområder uten hensyn til eierforhold:

Kjekstadmarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomarka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka, Sørmarka og Svartskog.

Grensene er inntegnet på kart i målestokk 1:75.000, jfr. kgl.res. av 3. juni 1977. Ved omdisponering av arealer til annet enn skogmark justeres virkeområder automatisk. Kartet er utlagt i, og kan fås ved henvendelse til, følgende kommuner:

Røyken, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner, Asker, Bærum, Oslo, Nittedal, Nannestad, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk, Ski og Oppegård.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.

Kapittel 2. Skogsbruksplanlegging og godkjenning av skogbruksplaner

§ 2-1.(generelt om skogsbruksplanlegging)

Denne forskrifts formål og bestemmelser skal legges til grunn ved skogregistrering og ved utarbeidelse av skogbruksplaner.

Planleggingen skal ta utgangspunkt i Markas skog- og miljøverdier, så vidt mulig uavhengig av eiendomsgrenser.

§ 2-2.1 (godkjenning av skogbruksplaner)

Eiere eller brukere av skogeiendommer i Marka kan søke kommunen om godkjenning av skogbruksplan. Slik godkjenning innebærer at kommunen gir forhåndstillatelse til foryngelseshogst som utføres i samsvar med godkjent plan, jfr. § 4-3.

Vedtak om godkjenning skal angi hvilket tidsrom godkjenningen gjelder for, og kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av tiltak.

Dersom skogoppsynet finner at skogbehandlingen ikke skjer i samsvar med godkjent plan, kan godkjenningen trekkes tilbake av godkjenningsmyndighet eller overordnet instans med umiddelbar virkning (jfr. også § 8-4). Godkjenningen kan dessuten trekkes tilbake ved omfattende skogskader som forandrer skogtilstanden, eller når andre særlige grunner tilsier det.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.

Kapittel 3. Generelt om skogbehandling

§ 3-1.(mål)

Det er et mål at skogens økologiske mangfold og funksjoner bevares. Dette innebærer at skogbehandlingen skal tilpasses forholdene på voksesteder og at variasjon skal tilstrebes med hensyn til treslag.

Av hensyn til artsmangfold og variasjon bør undervegetasjon samt døende og døde trær inngår som elementer i skogen. Det det er mulig skal det tilstrebes et fleretasjet skogbilde med en betydelig andel lauvtrær og buskvegetasjon.

Det skal vises særlig hensyn til friluftslivet ved skogbehandling og skogdrift.

Skogbehandlingen skal bidra til at kulturminnene bevares og at deres egenart fremheves.

§ 3-2.(halvøyer, øyer, spesielle forekomster)

Ved avvirkning på halvøyer, øyer og i lavproduktive områder på koller, åsrygger, rabber og berghamre skal skogbildet opprettholdes. Dette gjelder også områder med fuktskog og sparsomt tresatte myrområder.

Hule trær, enkelte tørre bar- og lauvtrær og grupper av slike, forekomster av einer og barlind, holt av edellauvskog og særpregede trær skal bevares.

§ 3-3.(kantsoner)

Kantsoner har en rekke økologiske funksjoner og tjener flere formål knyttet til friluftsliv, naturmiljø og landskap. Skjøtsel og hogst i slike soner mot veger, stier, elver, bekker, vann, myr, fuktskog og innmark skal skje med sikte på å ivareta disse funksjoner og formål.

§ 3-4.(opprettholdelse av arters levevilkår)

Ved skogbehandling og skogdrift i områder med spillplasser for storfugl, reirtrær for rovfugl og kjente lokaliteter med sårbare eller truede arter skal det legges særlig vekt på at artenes levevilkår opprettholdes. I slike områder skal gjennomføring av skogbrukstiltak ikke skje i de perioder av året aktuelle dyre- og fuglearter er spesielt sårbare overfor forstyrrelser, jfr. utfyllende retningslinjer.

§ 3-5.(rydding av kvist og hogstavfall)

Etter ungskogpleie, tynning og foryngelseshogst skal bekker, elver, vann og myrer være tilfredsstillende ryddet for kvist og annet hogstavfall. Dette gjelder også vanlig benyttede stier, løyper og andre ferdselsårer, jfr. skogbrukslovens § 16, 3. ledd. Rydding skal skje snarest mulig etter avsluttede arbeid.

Kapittel 4. Foryngelseshogst og foryngelsesflater

§ 4-1.(generelt)

Valg av foryngelsesmetoder skal skje etter en samlet vurdering av økologiske, miljømessige og driftøkonomiske forhold. Frøtre- eller skjermstilling, småflatehogst, kanthogst eller gjennomhogst skal brukes i områder hvor betingelsene for naturlig foryngelse er tilfredstillende.

Forhåndsgjenvekst og utviklingsdyktig ungskog skal spares, og der det er mulig skal det legges til rette for et rimelig lauvtreinnslag under og etter foryngelsesfasen.

§ 4-2.(størrelse på hogstflater)

Størrelsen på foryngelsesflater skal begrenses og tilpasses landskapets former og linjer samtidig som en rimelig sikring av flatekanter legges til grunn for hogstføringen. I lier og dalsider bør flater fortrinnsvis ha størst utstrekning langs kvotene.

I Gjelleråsmarka, Østmarka, Sørmarka, Svartskog, øvrige skogområder i Oslo, Asker og Bærum kommuner samt skogområdene i Nittedal vest for RV 4 bør flatestørrelsen ikke overstige 30 daa. Ved flatehogst i andre områder i Marka bør flatestørrelsen ikke overstige 50 daa. Ved utvidelse av eksisterende flater bør ikke summen av nye og eldre flater overstige henholdsvis 30 og 50 daa.

§ 4-3.1 (meldeplikt)

Foryngelseshogst skal meldes til kommunen senest 3 uker før tiltaket planlegges iverksatt. Tilbakemelding fra kommunen skal foreligge før tiltaket utføres. Meldingen skal gis på eget skjema. Dersom kommunen finner at foryngelseshogsten kan medføre vesentlige ulemper for friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner eller vannforsyning kan kommunen nekte hogst eller gi nærmere pålegg om hvordan hogsten skal gjennomføres.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.

Kapittel 5. Skogkultur

§ 5-1.1 (etablering av ny skog)

Etablering av ny skog skal skje ved naturlig foryngelse der betingelsene for dette er tilstede, jfr. § 4-1.

I områder med ensartet granskog skal det legges vekt på å skape et variert skogbilde med stammevis og gruppevis innblanding av andre treslag. Det er derfor nødvendig å spare forhåndsgjenvekst av lauv der dette finnes.

Etablering av skog med fremmede bartreslag er ikke tillatt.

Stier, løyper, setervoller og andre innmarksarealer knyttet til plasser i Marka skal ikke tilplantes.

Bruk av mekaniserte markberedningsmetoder som lager sammenhengende striper eller plogforer er ikke tillatt uten etter særskilt tillatelse fra kommunen.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 5-2.(ungskogpleie)

Tiltak i ungskogpleien skal tilpasses forholdene på voksestedet og effektene i miljøsammenheng. Det skal tilstrebes et lauvtreinnslag på minimum 10-15 %.

Sprøyting med plantevernmidler og gifthogging er ikke tillatt. På sterkt grasbundet mark og urterik mark kan det dispenseres fra denne bestemmelsen. Omsøkte tiltak skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forskrift av 4. august 1987 nr. 1157 om spredning av plantevernmidler i skog.

§ 5-3.(tynning og bestandpleie)

Ved tynningshogster og bestandpleie i yngre og eldre produksjonsskog skal det bevares et rimelig innslag av lauvskog. I barskogdominerte områder skal det legges vekt på å spare osp og andre lauvtrær som kan ha betydning som reirlokaliteter.

Skjematiske tynningsmetoder skal unngås.

§ 5-4.(grøfting og tørrlegging av myr og fuktskog)

Grøfting og tørrlegging av myr og fuktskog er ikke tillatt. Denne bestemmelse omfatter ikke vedlikehold av eksisterende grøfter, grøfting i forbindelse med godkjente veganlegg, jfr. § 6-1, og beredskapsgrøfting (for å hindre forsumping ved hogst).

Kapittel 6. Skogvegbygging og terrengtransport.

§ 6-1.1 (skogveger)

Planer om bygging av nye, permanente skogsveger eller ombygging av eksisterende skogsveger skal behandles etter bestemmelsene i den til enhver tid gjeldende forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveger gitt i medhold av skogbrukslovens § 17 a.

Frivillige naturvern- og friluftslivsorganisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før endelig vedtak treffes.

Intensjonene i denne forskrift skal legges til grunn ved behandling av vegplaner.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 6-2.(terrengtransport)

Under transport utenfor permanente skogsveger skal det legges vekt på å unngå terrengskader som virker skjemmende og som kan forårsake erosjon og avrenning.

Stier, løyper samt hesteveger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé for terrenggående maskiner der det er praktisk mulig å unngå dette. Unntatt er stier og løyper som er lagt i kjøretraséer opparbeidet for maskinell skogdrift.

Sjenerende og skjemmende terrengskader skal utbedres snarest mulig etter avsluttet drift eller om nødvendig etter hver sesong. Dette gjelder også terrengskader som medfører fare for erosjon og avrenning.

Mindre inngrep i terrenget, for eksempel fjerning av stubber, enkeltstående større steiner eller mindre sprengningsarbeider i fjell for å tilrettelegge forholdene for terrengtransport, er tillatt.

Spesiell varsomhet skal utvises ved stier og ferdselsårer av kulturhistorisk interesse.

Kapittel 7. Spesielle forhold

§ 7-1.1 (sykdom og skade på skog)

I skog der det har oppstått eller er fare for alvorlige sykdommer eller skade skal det straks meldes fra til kommunen dersom det er nødvendig med tiltak som ikke er forenlige med intensjonene i denne forskrift, jfr. den til enhver tid gjeldende forskrift om skoghygiene gitt i medhold av skogbrukslovens § 28.

Fylkesmannen treffer avgjørelse.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 7-2.1 (gjennomføring av skogbrukstiltak i særskilt område)

I særskilte områder, fastsatt av Landbruksdepartementet og avgrenset på kart, skal skogbrukstiltak bare foregå i samsvar med plan fastsatt av fylkesmannen etter samråd med offentlig miljøvernmyndighet på fylkesnivå.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 7-3.1 (foryngelseshogst i foreslåtte verneområder)

Foryngelseshogst i områder foreslått vernet etter naturvernloven kan bare settes i verk dersom tillatelse er gitt av fylkesmannen eller den han bemyndiger. Søknad om dette sendes kommunen på eget skjema.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 7-4.1 (skogshusvær)

Oppføring av permanente skogshusvær er ikke tillatt uten fylkesmannens godkjenning.

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.

Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser

§ 8-1.(forvaltningsmyndighet)

Forvaltningsmyndighet etter denne forskrift er skogoppsynet, jfr. skogbrukslovens § 4. Landbruksdepartementet kan gi utfyllende retningslinjer for praktisering av forskriftens bestemmelser, herunder nærmere retningslinjer for samarbeid mellom landbruksmyndighetene og miljøvernmyndighet.

§ 8-2.(tilsyn)

Skogoppsynet fører tilsyn med at denne forskrift og bestemmelsene i medhold av denne blir overholdt.

Skogeiere i Marka plikter å gjøre sine ansatte, entreprenører og andre som utfører arbeid i vedkommende skog kjent med bestemmelsene i denne forskrift.

§ 8-3.1 (klage)

Vedtak truffet av kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til fylkesmannen etter bestemmelsene i skogbruksloven § 14, jfr. kap. VI i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

1Endret ved forskrift 16 feb. 1994 nr. 170.
§ 8-4.(overtredelse)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelsene i denne forskrift, kan straffes med bøter for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebestemmelser, jfr. skogbruksloven § 52.

Ved overtredelse kan skogoppsynet nekte eller redusere tildeling av tilskudd og bruk av skogavgift.

§ 8-5.(dispensasjon)

Landbruksdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift.

§ 8-6.(ikrafttredelse, endring, oppheving av tidligere forskrift)
1.Denne forskrift trer i kraft fra 1. juni 1993.
2.Landbruksdepartementet kan etter samråd med Miljøverndepartementet gjøre de endringer som måtte vise seg nødvendige.
3.Forskriften opphever forskrift om skogbehandling og skogdrift for skogområder i Oslo og nærliggende kommuner (Marka) fastsatt ved kgl.res. av 23. september 1983 nr. 1522 med hjemmel i § 17b i lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern.
4.Endringer fastsatt den 16. februar 1994 trer i kraft 1. mars 1994.