Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Buskerud

DatoFOR-2015-05-26-569
PublisertII 2015 hefte 2
Ikrafttredelse01.07.2015
Sist endretFOR-2015-06-18-643
EndrerFOR-2013-07-01-904
Gjelder forBuskerud
HjemmelLOV-1995-05-12-23-§18, FOR-2004-12-14-1615
Kunngjort04.06.2015   kl. 15.45
KorttittelForskrift om regionale miljøtilskudd, Buskerud

Kapitteloversikt:

Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 26. mai 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, jf. delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615. Endret ved forskrift 18 juni 2015 nr. 643.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1.Formål

Formålet med denne forskrift er å bidra til at jordbruket i Buskerud fylke drives miljøforsvarlig og ivaretar kulturlandskapet.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for tilskudd til miljøtiltak i Buskerud fylke.

§ 3. Grunnvilkår

Tilskudd til miljøtiltak etter denne forskriften kan bare gis til

-foretak som er berettiget produksjonstilskudd, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd mv. i jordbruket, og/eller,
-beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret, jf. enhetsregisterloven 13. juni 1994 nr. 15.

For alle foretak som har jordbruksareal med planteproduksjon og som har rett til produksjonstilskudd, er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging § 3.

Ved bruk av plantevernmidler er det et vilkår at foretaket oppfyller kravene til føring og oppbevaring av journal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidler, § 20 og § 26, og føring og oppbevaring av register over plantevernmidler i samme forskrift, artikkel 67.

0Endret ved forskrift 18 juni 2015 nr. 643.

Kapittel 2. Tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

§ 4.Formål

Formålet med tilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.

§ 5.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka areal som samlet er større enn 5 dekar og som høstes ved slått minst én gang i løpet av vekstsesongen.

Kapittel 3. Tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

§ 6.Formål

Formålet med tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene og på fjellet.

§ 7.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til fulldyrka og overflatedyrka areal som samlet er større enn 5 dekar og som beites.

Det kan gis tilskudd til følgende tiltak:

a)Beiting på innmarksbeiter, overflatedyrka jord og marginalt fulldyrka areal
b)Beiting på areal med spesielle verdier i områder rundt turistbedrifter og turistmål.
§ 8.Særlige vilkår

Foretaket skal ha plan for tiltaket.

a)For innmarksbeiter:

Definisjon og krav til innmarksbeite er det samme som for produksjonstilskudd i jordbruket. Skjøtselen skal gjøres ved husdyrbeiting. Areal som slås er ikke tilskuddsberettiget. Etter søknad kan mindre områder av fulldyrka og overflatedyrka areal innvilges tilskudd. Slike areal må inngå som en naturlig del av innmarksbeitet. Søknaden sendes kommunen sammen med kartfesting av arealet. Kommunen avgjør søknaden.

b)For skjøtsel med ammegeit:

Tilskuddet kan kun tildeles områder som er prioritert og tildelt midler fra «Spesielle miljøtiltak i jordbruket» (SMIL). Arealet skal være inngjerdet med permanent gjerde.

Kapittel 4. Tilskudd til skjøtsel av bratt areal

§ 9.Formål

Formålet med tilskudd til skjøtsel av bratt areal er å opprettholde et åpent og variert kulturlandskap i dalsidene ved slått.

§ 10.Virkeområde

Tilskuddet gis for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere og som samlet er større enn 5 dekar.

Kapittel 5. Tilskudd til drift av beitelag

§ 11.Formål

Formålet med tilskudd til drift av beitelag er å legge forholdene til rette for best mulig utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og å fremme/opprettholde de særegne kulturlandskapene på utmarksbeiter.

§ 12.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark. Ordningen omfatter alle besetninger og dyreslag som faktisk bruker utmarka til beiting herunder også hest og melkende dyr. Tilskuddet beregnes etter antall hjemsankede beitedyr som i løpet av sommerhalvåret har beitet minimum 8 uker i utmark. Tilskudd gis kun til dyr tilhørende de av beitelagets medlemmer som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskudd i jordbruket.

§ 13.Særlige vilkår

Beitelaget må være registrert som SA eller lag/forening/innretning i Enhetsregisteret med eget organisasjonsnummer og skal være godkjent av kommunen. Det skal føres tilsyn i beiteområdet ukentlig i beitesesongen. Ved behov for forsterket tilsyn gjelder Mattilsynets bestemmelser. Tilsynet må kunne dokumenteres.

Kapittel 6. Bevaring av biologisk mangfold

§ 14.Formål

Formålet med tilskudd til bevaring av biologisk mangfold er å bevare det biologiske mangfoldet der dette er i samfunnets interesse.

§ 15.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til følgende:

a)Slått av utvalgte biologisk verdifulle areal herunder gamle enger og verneområder
b)Beiting av biologisk verdifull kulturmark med et rikt plante- og dyreliv herunder naturbeitemark, hagemark og fuktenger
c)Bevaringsverdige husdyrraser.
§ 16.Særlige vilkår
a)For å være berettiget tilskudd til biologisk verdifulle areal skal området være registrert i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud, fortsatt ha høy biologisk verdi og være godkjent av Fylkesmannen. Eventuelt andre områder kan godkjennes av Fylkesmannen etter anbefaling fra kommunen. Alternativt må området være vernet med hjemmel i naturmangfoldloven.
b)For å være berettiget tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser må husdyra være minst 7/8 raserene. Rasen skal være registrert i Norsk genressurssenter som bevaringsverdig husdyrrase.

Kapittel 7. Tilskudd til setring. Drift med melkeproduksjon

§ 17.Formål

Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon, vedlikeholde et variert landskapsbilde og beholde det biologiske mangfoldet.

§ 18.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til ordinær seterdrift med melkeproduksjon.

§ 19.Særlige vilkår

Foretaket må produsere melk fra setra i minst fire uker i sommerhalvåret. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. Produksjonen skal skje i henhold til varemottakers krav til leveranse.

De krav som til enhver tid stilles av det lokale Mattilsynet må være oppfylt. Ved egen foredling må det foreligge godkjenning fra Mattilsynet for salg/omsetning av melkeprodukter. Salg av melkeprodukter fra setra må dokumenteres.

Hoveddelen av fôropptaket skal beites og setra skal ha hus for overnatting.

Foretak som ikke oppfyller vilkårene i § 3, 1. og 2. strekpunkt, kan likevel innvilges tilskudd. Skriftlig kontrakt om leie av seter og dyr skal følge med søknaden.

For fellessetre, dvs. der flere foretak har felles drift på setra, fordeles tilskuddet likt mellom foretakene. Ett foretak kan søke tilskudd for flere setre dersom vilkårene oppfylles på hver enkelt seter. Samdrift teller som ett medlem i fellesseter.

Foretak som deltar i prosjektet «Friskere geiter» kan innvilges tilskudd i maksimalt tre sesonger uten seterdrift.

Kapittel 8. Avrenning til vassdrag og kyst

§ 20.Formål

Formålet med tilskuddsordningene innenfor prioriterte områder er å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten for å redusere arealavrenning av jord og næringsstoffer fra dyrka mark.

§ 21.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til:

a)Dyrka areal som ikke jordarbeides om høsten (stubbåker). Ordningen omfatter korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønnfôrvekster sådd med liten radavstand der bare de overjordiske delene høstes og grønngjødsling som moldes ned året etter tilsåing.
b)Høstkorn som sås i stubbåker med direktesåmaskin uten forutgående jordarbeiding.
c)Tilsåing med fangvekster i åker med korn og oljevekster.
d)Tilsåing med fangvekster på areal hvor det tidligere er høstet poteter og grønnsaker (areal under marin grense (MG)).
e)Grasdekte vannveier/striper i åkerareal.
f)Vegetasjonssoner i åpenåker langs vassdrag og jordekanter.
g)Andre grasdekte areal. Gjelder skjøtsel av ravinedaler og gamle ravinebeiter (under MG).
h)Stubb i flomutsatte og vassdragsnære områder. Samme avgrensning som i a) på arealer utsatt for flomerosjon og utvasking av næringsstoffer ved flommer med gjentaksintervall hyppigere enn 10-års flom.
i)Vedlikehold av fangdammer. Tilskudd til årlig skjøtsel arealer som inngår i damanlegget (under MG).
j)Miljøavtale

Trinn 1: Bedret jordstruktur i åpen åkerareal. Vekstskifte med spesielt egna planteblanding for djup jordløsning/jordstrukturutvikling etter djup jordarbeiding i omløpet (under MG).

Trinn 2: Bruk av utstyr for presisjonsgjødsling i korn og potet som automatisk varierer tilført gjødselmengde ut fra plantenes målte behov.

Areal som nyttes til høstkorn eller høstsådde oljevekster, og som ikke omfattes av bokstav a), er ikke tilskuddsberettiget. Engareal omfattes ikke av ordningen, med unntak av § 21 c). Korn med gjenlegg er å betrakte som engareal etter at kornet er høstet.

§ 22.Særlige bestemmelser om grasdekte vannveier

Tiltaket etter § 21 bokstav e) omfatter grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) og striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger. Tiltaket skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum ha bredde på 8 meter.

Grasveksten må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon. Arealet må ikke pløyes, jordarbeides på vanlig måte eller sprøytes om høsten. Det kan gis tilskudd både til permanente og årlig tilsådde grasdekte vannveier. Permanente anlegg skal slås minst én gang hvert år slik at de ikke vokser til med ugras og kratt.

For tiltak etter § 21 bokstav a) (stubbåker) med grasdekte vannveier/grasdekte striper, kan det gis tilskudd både for utsatt jordarbeiding til våren og for tilsåing med gras.

§ 23.Særlige vilkår

Søknaden må omfatte de mest erosjonsutsatte arealene med åpenåker på eiendommen.

Det kan likevel aksepteres at en begrenset del av de mer erosjonsutsatte arealene jordarbeides om høsten, dersom det gjøres på en miljømessig forsvarlig måte. Søknaden kan avslås dersom det på landbrukseiendommen er åpent åkerareal som er vesentlig mer erosjonsutsatt enn det omsøkte. Arealet kan ikke pløyes eller jordarbeides før tidligst 1. mars året etter at tilskuddet ble innvilget. Halmen kan ikke brennes om høsten.

Eventuell beiting eller lufting av dyr på arealet må foregå på en slik måte at ønsket vegetasjon ikke ødelegges og beskyttelsen mot erosjon ikke blir dårligere.

Arealene skal prioriteres ut fra avrenningsfare og forhold på stedet. Arealene skal kartfestes.

Plan for tiltaket kreves for tiltakene under bokstav e), f), g), h), i) og j) trinn 1.

Kapittel 9. Utslipp til luft

§ 24.Formål

Formålet med tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er å redusere faren for gasstap, avrenning og jordpakking.

§ 25.Virkeområde

Det kan gis tilskudd til nedlegging, nedfelling eller spredning av husdyrgjødsla med rask nedmolding og til bruk av tilførselsslanger (slepeslange). Det gis også tilskudd til bruk av kompost, spredd i vår/vekstsesongen.

Nedfelling innebærer at gjødsla skytes ned i bakken. Nedlegging foregår ved at gjødsla legges ned på bakken med slanger. Spredning av husdyrgjødsla med vanlig husdyrgjødselspreder og påfølgende rask nedmolding inngår også i ordningen.

§ 26.Særlige vilkår

Arealene skal kartfestes. Plan for tiltaket kreves for samtlige tiltak i kapittel 9. Husdyrgjødsla skal være spredd og gjødsellageret tømt innen 1. august, med unntak for høstkorn. For spredning med rask nedmolding skal nedmoldingen skje så raskt som mulig, senest innen to timer.

Kompost skal spres på fulldyrka areal med dårlig jordstruktur og lavt organisk innhold.

Kapittel 10. Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler

§ 27.Formål

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere forbruket av kjemiske ugrasmidler.

§ 28.Virkeområde

Tilskuddsordningen omfatter areal som nyttes til vårkorn, høstkorn, erter, potet, grønnsaker, frukt og bær. Ugrasharving av økologisk godkjent areal er ikke berettiget tilskudd. Ugrasharving av areal under omlegging til økologisk drift er å betrakte som konvensjonelt areal og omfattes av ordningen. Andre ikke-kjemiske metoder som benyttes på økologisk godkjent areal (radrensing og lignende) omfattes av ordningen. Tiltakene hypping/radrensing og flamming kan ikke omsøkes for samme areal i grønnsaker.

Det kan gis tilskudd til følgende driftsopplegg:

a)Ugrasharving
b)Hypping/radrensing
c)Andre ikke-kjemiske metoder som termisk behandling, luking o.l.
§ 29.Særlige vilkår

Areal hvor ikke-kjemisk ugrasbekjempelse benyttes må dokumenteres i plantevernjournalen og kartfestes. Kjemisk ugrasbekjemping er ikke tillatt. Det kan søkes om dispensasjon for kjemisk bekjempelse av floghavre med spesialmidler. Dispensasjonssøknaden skal sendes kommunen som avgjør søknaden.

Kapittel 11. Generelle bestemmelser

§ 30.Retningslinjer og satser

Tilskudd utbetales etter utfyllende retningslinjer, satser, definisjoner m.v. fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud.

Det gis ikke tilskudd for flere ordninger på samme areal med unntak av følgende ordninger:

-2.1.1/2.2.1 Ingen/utsatt jordarbeiding
-2.2.3/2.1.3 Fangvekster sådd sammen med vekster
-2.1.5/2.2.4 Grasdekt vannvei
-2.1.6/2.2.5 Vegetasjonssone
-2.1.9 Vedlikehold av fangdammer
-2.1.10 Miljøavtale
-2.3.2 Bruk av tilførselsslanger
-2.3.4 Spredning i vår/vekstsesongen. Bruk av kompost
-2.4 Redusert bruk av kjemiske plantevernmidler. Unntak i § 28, 1. avsnitt siste setning.
§ 31.Søknad og utbetaling

Søknad fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud. Søknadsfristen er 20. september. For tilskudd til drift av beitelag er søknadsfristen 1. november.

Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp og opp til 20 virkedager. Søknader som innkommer senere enn 20 virkedager etter fristen vil ikke bli behandlet. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 32.Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen.

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Landbruksdirektoratet.

§ 33.Opplysningsplikt og kontroll

Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen.

Kommunen, fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de eiendommer som foretaket benytter i driften.

§ 34.Avkorting ved regelverksbrudd

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes.

Tilskuddet kan avkortes eller helt bortfalle dersom foretaket ikke oppfyller, eller bare delvis oppfyller kravene stilt i § 3, andre og tredje ledd. Av samme grunner kan utbetalt tilskudd delvis eller helt kreves tilbakebetalt, jf. § 7.

§ 35.Avkortning ved feil opplysninger

Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet for seg selv eller andre, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Tilskuddet kan også avkortes dersom foretaket ikke overholder de frister som Kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgaver i medhold av § 33.

§ 36.Tilbakebetaling og renter mv.

Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 34 og § 35.

For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

§ 37.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 1. juli 2013 nr. 904 om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud.